Oppsummeringsspørsmål side 198

1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?
Innenfor semiotikken studerer vi tegn. Semiotikken er tegnlære, og her blir ord og bilder sett på som tilhørende to forskjellige "språk". Ord blir kalt for symboler og bilder blir kalt for ikoner i semiotikken.

2. Forklar forskjellen på symboler og ikoner.
Som sagt er forskjellen på symboler og ikoner at symboler er ord, mens ikoner er bilder (i hvert fall i semiotikken).
Flere forklaringer på de to tingene finner du her og her

3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst er en tekst som inneholder en blanding av ord og bilder. De fleste tekstene som omgir oss i hverdagen er sammensatte tekster, f. eks. er læreboka en sammensatt tekst.

4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Forankring er å forsterke noe. Når vi analyserer sammensatte tekster undersøker vi hvilke funksjoner ordene, bildene og lyden har i teksten. Dersom de forsterker hverandre sier vi at ordene, bildene og lyden forankrer hverandre.
Forankringsfunksjonen er spesielt viktig i faktabaserte tekster.

5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
At verbaltekst og bilder avløser hverandre vil si at verbalteksten sier noe nytt og annet enn det som kan ses ut i fra bildet. Dette er veldig vanlig i fiksjonstekster, og eksempler finner vi i spillefilmer (hvor vi venter at det personene sier skal fortelle oss mer enn det vi selv kan se av filmbildene) og tegneserier (hvor prateboblene inneholder verbaltekst som gir oss noe nytt i forhold til det tegningene sier). Det kan også gå motsatt vei, der verbalteksten er det primære og vi legger til bilder som avløser teksten. Det er vanlig i musikkvideoer.

6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er at flere medier og funksjoner smelter sammen. Et eksempel er telefonen, som før var et apparat til å snakke med hverandre i, mens nå kan en bruke mobilen til å fotografere, spille musikk og surfe på internett. Altså er telefonen et medium hvor flere funksjoner er smeltet sammen.
Faksjon er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster. For eksempel på TV ser vi at virkemidler fra spillefilmer brukes for å skape dramatikk i faktaprogrammer.

7. På hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En kan være aktiv når en bruker massemediene ved interaktivitet. Da deltar du i og kommenterer det som skjer i massemediene.
F. eks. i nettaviser kan du si din mening og kommentere saker, du kan bli med i diskusjonsgrupper, og i noen fjernsynssendinger inviteres seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål som sms-meldinger. Dermed åpner massemediene for mer toveiskommunikasjon.

8. Hva er en jingel og en vignett, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennemerke for en kanal.
En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, både nyhetssendinger og underholdningsprogrammer. Jingler og vignetter brukes for å skape struktur og rytme i programmet. Disse kan gjentas flere ganger i løpet av et program, og disse er kjennemerker for lytteren og de bygger opp identiteten for kanalen og det enkelt programmet.

9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Musikk, miljølyd, kontenum, rene lydeffekter. Lydeffekter brukes som opplagt av et kasseapparat i en sak om penger. Miljølyd er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.

10. Hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et svært nettverk som våre personlige PC-er og maskiner som tilhører stor institusjoner som banker, regjeringer og mediebedrifter, deltar i. Flere hundre millioner datamaskiner er koblet sammen i internett.
World Wide Web, WWW eller verdensveven, inneholder en uoversiktlig mengde nettsteder (web-sider). Disse kan søkes opp ved søkeord, og ett nettsted kan knyttes til et annet ved en lenke.

11. Forklar begrepet hypertekst.
”Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.”[i]
De enkelte delene av teksten er flettet sammen, som i et vev, i en hypertekst. Hypertekststrukturen gjør at verdensveven kan brukes på andre måter enn andre medier, her kan du selv bestemme veien mellom de ulike nettsidene.

12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Med at et bilde ikke er nøytralt mener vi at det signaliserer en holdning. Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og kan komponeres på mange måter.

”Et bilde fra en konflikt, en krig eller katastrofe vil alltid signalisere en holdning. Bilder av personer viser ofte følelser som glede, skuffelse, sinne og fortvilelse.”[i]

---

[i] B.H. Dahl med flere, 2007, Grip teksten VG2, Aschehou side 194

---

[i] B.H. Dahl med flere, 2007, Grip teksten VG2, Aschehoug, side 192 og 193

Oppgave 4 side 230

Hva er hensikten med teksten min? - Formidle en reiseopplevelse
Hvem er mottakeren? - Leserne av bloggen.
Hvilken sjanger skal jeg velge? - Fortelling
Hva slags innhold? - Motivet i teksten er en tur til Evje, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
Hvilken oppbygning? - Kronologisk
Hva slags språk og virkemidler? - Direkte språk
Hva må jeg kunne eller lære? - Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan få lesernes oppmerksomhet.

Turen til Evje

Da var dagen kommet, den dagen vi skulle reise. Vi skulle på klassetur til Evje.
Det var sommer så vi forventet bra vær og masse sol. Alle hadde gledet seg lenge til denne turen, og vi hadde spart opp masse penger.
Så kom bussen, og vi stablet inn alle de store sekkene som vi hadde med oss. Disse ble lagt i et siderom i bussen, og vi inntok våre plasser inni bussen. Alle i klassen hadde med seg masse snop, mat og brus fordi det skulle være en lang busstur.

Da vi kom fra til Evje ble vi delt inn på forskjellige rom. Deretter gikk vi for å pakke ut tingene våres. Når tingene var på plass gikk vi ut, og der oppdaget vi en sandvolleyball bane og et bordtennisbord. Vi delte inn i lag og begynte å spille sandvolleyball.
Det ble fort kveld og det var først om kvelden folk begynte å spille bordtennis.
Den første dagen fløy forbi, og før vi visste det var vi i seng.

Dagen etter var det klart for klatring. Vi måtte gå et stykke før vi kom til et fjell hvor vi kunne klatre. Det så ganske skummelt ut og klarte opp, fordi fjellet var ganske bratt. Det tok litt tid før første mann begynte å klatre opp. Etter alle hadde gjort det, fant vi ut at det ikke var så skummelt allikevel.

Senere på dagen skulle vi på rafting. For de av dere som ikke vet hva det er, så er rafting en båttur ned et stryk i elva. Vi sitter flere personer i en halvveis stor gummibåt, og ror nedover elva til vi finner bratte og utfordrene stryk. Det var ingen av oss som hadde prøvd dette før, så opplevelsen var helt ny. Rafting er egentlig ikke noe farlig, men dersom båten veltet, eller at en person datt ut, kunne det være litt farlig fordi det var mye strømminger i vannet.
I begynnelsen var det noen rolige nedover ”bakker” slik at vi skulle bli vandt med det. Etter vi passerte første ”bakken” skulle alle reise seg og juble, og da vi reiste oss var det en som falt uti. Før vi begynte å rafte så hadde vi lært hva vi skulle gjøre hvis en datt uti, og vi brukte denne metoden og dro han opp. Det var ingen krise fordi elva hadde ikke mye strømninger i dette partier, og derfor var det mange som lo.
Etter hvert som vi padlet oss nedover kom de store ”bakkene”. Disse var utfordrene, men jeg tror alle synes det var kjekt. Til og med han som falt uti.

Den tredje dagen var vi på kanotur. Det var rolig på elven vi padlet i, og alle var ivrige etter å ta turen ut. Vi delte oss inn i trioer som skulle sitte i kanoen. Når vi la ut på padle tur kjente vi straks at det var ganske ustabilt å sitte i kanoen, og det måtte være mye lettere å falle uti her enn det var i gummibåten. Selvfølgelig var det noen som falt uti med en gang. Det var lederen og 2 andre, og da begynte alle å le, til og med dem som nå lå uti vannet.
De tre badenymfene klarte å klatre opp i kanoen, og vi fortsatte turen uten flere uhell. Jeg følte at alle klarte seg bra resten av turen, og vi fikk en fin opplevelse på elven.

Etter turen gikk vi å la oss, og nesten dag reiste vi hjem. Turen var over for denne gang, men jeg tror alle hadde en fin opplevelse, og synes at det var en utrolig kjekk tur å reise på.

Kva betyding har tekster frå middelalderen for oss i dag?

No har vi lest tekstar frå middelalderen, og eg vil snakka litt om kva verdi dei kan ha for oss som levar i dag.
For det første gjer dei oss innsikt i korleis dei skreiv og kva som var viktig for folk på den tida. Det betyr at dei er viktige for at vi skal kunne forstå og lære korleis samfunna var før. Me kan og sjå at det var særtrekk i dei forskjellige litteraturstilane, slik som det også er i dag, og at dei brukte mye rim og rytme som gjorde at tekstane var lette og hugsa. Oftast jekk historiene munnleg frå person til person, og då var det best om dei hadde rim som gjorde dei lettare og hugsa. Eg synas sjølv at vi bør ta vare på alle tekstar frå tidlegare tidar fordi dei kan læra oss mykje om historia, og dei lærar oss også om språkutviklinga. F. eks. kan vi sjå at språket var norrønt, og likna ganske mykje på islandsk. Altså kan vi sei at gammalt norsk eigentleg er islandsk.
Tekstar frå middelalderen handlar om gudar og heltar, og eddadikta er gode eksempla på det. Ut i frå å ha lest nokon eddadikt kan eg sei at folk i middelalderen virka veldig opptatt av gudar, og dei fortalte historia om dei i form av eddadikt. Men me skal merka oss at det ikkje var same religionen på den tida, då hadde dei gudar som Tor med hammaren, Frøya og Odin (som er på bildet, sammen med sin faste følgesvenn Sleipner), mens når har me 5 verdensreligionar kor dei har forskjellige gudar.
Eg har lest eit utdrag frå Egilssoga, og eg skal nå snakka litt om kva verdi den teksten har for oss i dag. I utdraget blir vi kjent med Egil som var en sterk gut, og han kunne bli hissig og da hadde han lett for og sloss. I utdraget las eg også at dei hadde ein form for ball-leik på Kvitåvollane i starten av vinteren, og her ser vi kanskje eit av utspringa til det vi i dag kallar fotball eller handball. Vi ser også at idrett var ein viktig del av livet også då.
I utdraget forteljas det at Egil hogg ei øks i hjernen på ein anna gut. Dette ville i dag virka heilt brutal, men det virka som om det ikkje var så uvanleg på den tida. Det var jo vikingtid og kanskje folk var vane med å sjå slike ting. I dag finnes det jo også folk som gjør slik, men nå bler dei straffa på ein annan (og strengare) måte enn før. Ikkje for å forsvara dei som gjør slikt, men grunnen til dei gjør det kan kanskje ha med at folk tidlegare ikkje såg på det som veldig brutalt. Ikkje veit eg.
Oppsettet i teksten er litt annleis enn det vi er vane til i dag, og det er en såkalla sagastil oppsett. Ved å studere slike tekstar kan vi lære mykje av litteraturutviklinga, og det meiner eg er bra. Til slutt vil eg konkludera med at Egilssoga har ein viktig verdi for oss i dag, og den kan fortelja oss mykje om korleis samfunnet var på den tida. I tillegg forteljar den oss om korleis litteraturen var på den tida. Min personlege meining er derfor at tekstane frå middelalderen er viktig for oss som lever i dag.

Nå skal eg byta tema og snakka litt om korleis det var å bruka wiki i denne arbeidsperioden.Først vi eg sei at eg synas bruk av wiki i vårt arbeid med litteratur og litteraturhistorie har vore kjekt. Eg følte det var meir motiverande å arbeide på ein annleis måte enn før, og eg trur ikkje eg er aleine om å synes det. Eg følte også at arbeidet gikk bra, og at vi i tillegg kunne vi bruke forskjellige nettenester var både lærerikt og gøy (når eg seie nettenester meinar eg f. eks. tidslinje på dipity.com).
På framføringane av wikiane kunne vi sjå at dei hadde eit særpreg, og at dei fleste gruppene hadde lagt ned mykje energi og tid i sitt arbeid, noko som igjen gjorde at resultata blei bra. Eg hadde verkeleg sansen for å arbeida på denne måten, og håper at vi kan gjere det meir og ofte.

Kilder:
B.H. Dahl med flere, 2007, Grip Teksten Vg2, Aschehoug, side 26-40 og 279-281
Bildet er cc-lisensiert og lastet opp den 5. oktober 2009 fra denne siden

Oppgave a og c side 281

a) Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
I dette utdraget, fra Egilssoga, får vi vite at Egil var en ”kranglete” fyr, som kunne bli svært hissig. I tillegg var han stor for alderen og ganske sterk.

c) Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne mange trekk fra sagastilen i dette utdraget. Blant annet at synsvinkelen er autoral og refererende ved at forteller står utenfor handlingen og snakker om Egil. Vi ser også at framstillingen veksler mellom referat og scener. Her er et eksempel: ”Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok. Egil kvad da eit vers: Det mælte mi moder, at eg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingar, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.” Vi ser at det fortelles i referat først, før vi ser en scene når Egil sier noe.
Et annet sjangertrekk som vi ser i utdraget er personskildring. Skildringen vi finner er av Egil, og det står: ”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil.” Her kan vi se at Egil blir skildret som en strid og ilsken person, altså en som liker og sloss og som er veldig hissig.
I utdraget brukes det også underdrivelse, dvs. at fortellermåten er objektiv og kjølig selv når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger. Et eksempel er:”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho satt fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.”
Utdraget er ikke så langt, og det er ikke mange replikker. Ingen av dem jeg fant var det vi kaller treffende og velformulerte, men elementer av underdrivelse.
Det siste trekket ved sagastilen er at setningsoppbygningen består av korte setninger, altså er leddsetninger lite brukt. Vi finner eksempler som: ”Tord heitte son til Grane på Granastad; han såg ut til å bli ein særs dugande mann og var ung av år. Han tykte så godt om Egil Skallagrimsson…” ”Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar. Da det leid på vinteren, hende det ofte at Egil og Tord stod to-saman imot Skallagrim. Det var ein gong mot slutten av same vinteren at det var ball-leik sør i Sandvik på Borg.”

Korleis kan eg forbetre meg i nynorsk?

Hei igjen :)

Eg vil nå snakka litt om korleis eg skal forbetra mine kunnskapar i nynorsk.Eg føler eg klarar å skriva nynorsk på ein forståeleg måte, men eg kan sjølvsagt bli mykje betre i det. For å bli betre kan eg gjera fleire ting, f. eks. øve på grammatikk, lese meir nynorsk tekster eller skrive meir nynorsk. Den beste måten å lære seg nynorsk på er å arbeid mykje med det, og å feile først, for man lærer av sine feil.

For at eg skal bli betre i nynorsk vil eg lese meir tekstar på nynorsk. Dette vil eg gjer fordi eg meiner at når ein les mye nynorsk vil man forstå setningsoppbygginga betre, og ein lærer korleis orda skrives i rett samanheng. Å kunne skriva rett i nynorsk er alfa omega etter min meining. Viss ein ikkje klarar skriva og bøya orda rett ser det heilt rart ut når nokon skal lese det.
For og bli enda betre kan eg også skriva meir nynorsk. Når eg skriv nynorsk har eg som regel nokon småfeil. Desse kan eg luka bort etter kvart som eg skriv mykje, for når eg har skriven mykje vil eg klara å sjå desse småfeila før eg skriv dei neste gong.
Personleg føler eg ikkje at eg lærer så mykje når eg gjer grammatikk oppgåver. Det bler kjedeleg å gjere mange samtidig, og derfor får det ikkje same sterke verknad som lesing og skriving gjer. Det er grunnen til eg ikkje nemner det som en måte eg vil arbeide på for å forbetre nynorsk kunnskapane mine.

Nå har du fått eit innblikk i kva eg ska gjer for å forbetre meg i nynorsk, snakkes når vi snakkes ;)

Kildekritikk, er det viktig?

Med kildekritikk mener vi at vi skal være kritisk til de kildene finner. Dvs. at vi ikke kan bruke kildene vi finner før vi har vurdert dem og funnet dem ”verdige” til å være med i tekstene som vi skal skrive.

Grunnet til at vi må være kritisk til kildene våre er for da slipper vi å skrive feil informasjon i teksten. Hvis vi bruker fakta fra en side uten å ha vurdert dem, kan vi gi helt feil informasjon til leserne våre, og det ville vært dumt. Det ville blitt det samme som å lyve! Vi fikk i oppgave og lese om kildekritikk, og jeg fant et bra eksempel på en potensiell dårlig kilde. I kilden jeg fant var det skrivefeil og slurv som forfatteren ikke hadde giddet å rette:
” André Bjerke
André Bjerke sin bagrunn og litt om han selv.
André Bjerke ble født i Oslo i 1918. Barndomshjemmet hans ligger i Schøningsgate. Bjerke hadde en veldig "litterær oppvekst;" Faren hans Eljert Bjerke var det samme som sin sønn ble, forfatter. André vokste også opp i et veldig litterært Oslomiljø. I 1929 begynte han i første gym på Fagerborg skole. Her begynte han tidlig å skrive, som redaktør av FGS- avisen (skoleavisen). Han fikk mange stygge komentarer om at han ble redaktør bare fordi han ville bli kjent som faren Eljert Bjerké. Men han var jo ikke noe bra forfatter sa de til ham. Men da hans første utgave av avisen (som også ble kalt Spindelvev) kom ut, ble han nærmest hyllet av elevene. Bjerke skrev utrolig bra mente elevene og lærerne. Til og med de de som slang dritt til han før. Her en skildring fra et referat av et møte han skrev om (det er en som leser litt utydelig): ...Han leste med en stemme som nærmest minnet om en forkjørlet tåke-lurs fortvilende kamp for tilværelsen. Som dere sikkert ser her, var utrolig god til å skildre og uttrykke seg. I skrivingen brukte han også mye fremmedord, noe som han også brukte mye i sine bøker som voksen. Det var tydelig en forfatter i blodet til André. ”[i]
Som du ser i teksten er det en del skrivefeil, og derfor bør en være kritisk til å bruke den som en kilde. Forfatteren kan ha brukt lite tid på kildene han har funnet, og kan ha gitt blaffen i feilene som han har gjort når han skrev teksten. Dette kan vise oss at han ikke bryr seg så mye om stoffet. En av fire regler til kildekritikk er nøyaktighet, og forfatteren til teksten om André Bjerke har ikke vært nøyaktig nok. Dette er et faresignal til at teksten ikke er helt egnet.

Nå skal jeg fortelle litt om noen huskeregler til kildekritikk.Det er fire at huskereglene, og de kan settes sammen til navnet Tone. Regel nr. 1 er troverdighet, og den går ut på om at vi må sjekke om kilden er pålitelig. Det ser vi f. eks. ved å sjekke hvem som har skrevet teksten, eventuelt hvem som eier nettsiden som vi har funnet kilden på. Når vi sjekke om kilden er pålitelig er det lurt å sjekke om en kan få kontakt med forfatteren, f. eks. ved at det står navn og/eller e-mailadresse eller telefonnummer. Regel nr. 2 er objektivitet, og det vil si om forfatteren som har skrevet teksten er objektiv eller uttrykket sine egne synspunkter og vinkler saken i en spesiell retning. F. eks. at en som skriver en artikkel om Viking bare skriver det positive, og ingenting negativt om fotballklubben. Regel nr. 3 er nøyaktighet, men den kan jeg henvise til lenger oppe i teksten min og derfor går jeg ikke innpå den nå.Regel nr. 4 er egnethet, og den går ut på å sjekke om kilden er egnet til å bruke. Den kan en gjøre f. eks. ved å se hvilken målgruppe teksten er skrevet for og sjekke om innholdet er relevant til det du skal skrive om i din tekst. Den siste som går på egnethet er å sjekke om språket er for vanskelig eller for lett. Med vanskelig språk kan kilden være uegnet av og til fordi da forstår en ikke hele teksten i kilden, men i motsatt tilfelle (med for lett språk) kan den også være uegnet fordi da forteller kilden bare overflatisk om emnet, og utdyper det ikke godt nok. [ii]

Dette var noen huskereglene som kjennetegner god kildekritikk.

Som dere ser har jeg tatt med et bilde, og dere lurer nok på hva motivet har med kildekritikk å gjøre. Svaret er svært lite, men det dere ser på bildet er en vannkilde og det er jo også en form for kilde, derfor tok jeg bildet med.
Vannkilden som dere ser på bildet er fra et fint gammelt fort i India kalt Ratangad. Fortet er ca. 400 år gammelt, og er en turistattraksjon i India.

Mine kilder:
[i] Hågesen, Kim (2006), ”André Bjerke”http://www.daria.no/skole/?tekst=6922 Lastet ned 25. august 2009
[ii] http://files.itslearning.com/data/124/C81214/ims_import_4/CM478158/CM478158_8588_2.html%20Lastet%20ned%2025. august 2009
(Bildet) http://www.flickr.com/photos/acharekar/2929048163/ Lasted ned 26. august 2009

Vil gjøre og ikke gjøre!

I norsktimene har jeg lyst å ha det gøy, f. eks. se film eller lignende.
Siden vi må gjennom hele pensum, kan vi godt ha noen timer hvor vi leser litt men dette må ikke bli for mye.
Jeg har ikke lyst å bruke mye tid på blogg og oppgaver, for det er mindre gøy, men noe tid forstår jeg jo at vi må bruke på dette også.
Det er en spesiell ting som jeg ikke har lyst å gjøre i år, og det er å analysere. Jeg synes det ble veldig mye av det i fjor og derfor frister det ikke å gjøre det i år.
Det er viktig at du, Frode, varierer hva vi gjør i timene slik at det ikke blir for ensformig, for dette kan bli veldig kjedelig i lengden. Derfor foreslår jeg at vi kan "slappe av" med en film inni mellom.
Arbeidsmåter som vi kan bruke er f. eks. par eller grupper. Jeg synes ordningen fra i fjor, hvor vi jobbet litt alene og noen ganger sammen med andre, gikk veldig bra og synes vi skal fortsette med den.
Det var alt jeg hadde å si, håper du fikk noen ideer.

Tegneseriestripen min!

http://stripgenerator.com/strip/248576/

ER DET RETT??

Hei igjen!
I dag er det onsdag, så jeg tenkte det passet med et lite innlegg.I går da jeg øvde til naturfagstest kom jeg over en del spørsmål, og det ene synes jeg kunne være greit å drøfte litt.

Temaet vi hadde var bioteknologi, og innefor dette kom en del spørsmål angående gener, og forskning på dette. Det er et spørsmål jeg vil ta opp, og det er om forskning på dyr, f. eks. griser. Forskere har begynt med genmodifisering, det vil si å sette inn ett eller flere nye gener som gjør at organismen får endrede egenskaper. Dette har blant annet blitt gjort på griser. Da ble et menneskelig gen satt inn i grisen, slik at den utvikler organer som egentlig hører til mennesker. I tidligere år har en brukt hjerteklaffer fra griser til å erstatte defekte hjerteklaffer i mennesker. Et problem med å bruke hjerteklaffer fra griser var at menneskekroppen kunne oppfatte organet som ukjent, og frastøte det når det ble satt inn. Dersom en gir grisen gen for menneskelige hjerteklaffer kan de utvikles i grisen, og tas ut og transplanteres inn i et menneske uten at kroppen frastøter dem. Men med dette følger det etiske spørsmål.
Er det rett å bruke dyr til slikt, til å dyrke dem for at mennesker skal klare å helbredes for sykdommer?
Greit, menneskene er på toppen av næringskjeden på vår planet, men kan vi herse med dyrene og bruke dem til hva vi vil? Egentlig så blir det ikke rett, vi kunne f. eks. ikke gjøre slikt med andre mennesker og da skulle vi heller ikke kunne gjøre det med dyr.
Jeg forstår jo godt hvorfor det forskes på slikt, og hvorfor det utføres slike transplantasjoner. Selvfølgelig ser jeg det positive med det, men allikevel føler jeg ikke at det er helt rett.

Dette er da mine meninger og holdninger til genmodifisering av dyr, og jeg håper at jeg ikke er den eneste som ser slikt på akkurat dette temaet. Nå er det imidlertid ikke jeg som bestemmer, og det er ganske lite jeg kan gjøre for å forhindre videre forskning på genmodifisering av dyr.
Jeg har hørt at flere dyrevernsorganisasjoner har gått imot dens salgs forskning, men har ikke fått medfart og det er synd. Vi burde ikke kunne holde på med slike ting fordi vi tar oss for mye til rette, og ingen har spurt dyrene om de vil være med på dette.
I seinere tid håper jeg at vi kan få til en annen type forskning som ikke inkluderer dyr, men heller mennesker. Men denne forskningen må være sikker, slik at det ikke er noe fare for dødsfall.

Det var alt jeg hadde å si i dag, vi snakkes =)

Pinsehelga 2009

Hei!
Tenkte jeg kunne fortelle litt om den fine pinsehelga vi fikk i år.
Det startet med kjempe flott vær fra fredagen av. Hele uka hadde det stort sett bare vært dårlig vær, så når sola tittet fram på fredagsmorgen håpet alle at den ville vare hele helga. Og for en gang skyld var værgudene med oss, og vi fikk beholde sola.
Fredagen startet som en helt vanlig fredag, med skole, men siden jeg fylte 17 år hadde vi kake i Hinna garderoben. Kakene smakte utrolig godt, og var veldig mettende. Etterpå fulgte 1 økt med treningslære, og så gikk jeg hjem. Jeg hadde jobbet med norsk tidligere i uken så jeg droppet å arbeide med det i siste økten, i tillegg så var det bursdagen min og den ville jeg bruke på noe annet enn skole.
Etter skolen gikk jeg i fotballbingen med en gjeng, og vi spilte fotball og slappet av i flere timer. Etterpå stakk vi hjem og dusjen, og deretter tog vi en tur opp til naboen min hvor vi så film.
Den neste dagen var nesten helt identisk. Vertfall frem til kvelden, da var det plutselig ingenting å gjøre. Jeg fant ikke noe interessant på tv-en heller, og derfor gikk jeg å la meg.
På søndag spilte vi også fotball. Egentlig skulle jeg og naboen stå opp tidlig for å ha en løpeøkt på fotballbanen, med den ble det ikke noe av. Vi var altfor trøtte.
På ettermiddagen tok jeg, Lars og en gjeng en tur ut i båten til Lars. Vi kjørte ut mot Hommersåk og fant oss en fin plass til å slå ”leir”. Her slappet vi av en stund, og noen var uti å prøvde badetemperaturen. Disse fant raskt ut at den ikke var så høy. Etter noen hadde fått duppet seg i det kalde vannet tok vi turen hjem, der var det grillmat som ventet. Seinere på kvelden slappet vi av med en film.
Neste dag var det trening og skolearbeid som stod på planen. Det som måtte gjøres var treningslære og norsk. Lekser er ikke akkurat gøy å gjøre på en fridag, men de må gjøres. Når leksene var unnagjort bar turen opp til banen for å heie på Lura sitt a-lag. Jeg og Iselin tok på oss ansvaret for å stå i kiosken, og vi tjente faktisk ganske mye.
Når jeg kom hjem fra kampen var det blitt såpass seint at det bar rett til sengs.

Jeg kan oppsummere med at det var en kjekk helg, med masse fint vær. Nå får vi bare håpe at dette var en forsmak på sommeren, og at det gode været kan fortsette. =)

Premier League 2008/09

Da var endelig Premier League sesongen over igjen. Det har vært en fartsfull sesong, som ga mye spenning i slutten.
Til å begynne med startet det ganske jevnt, og etter en halvspilt sesong lå Arsenal, Chelsea, Liverpool og Manchester United i toppen. I tillegg imponerte Aston Villa stort, og fulgte Arsenal ganske bra. Mot slutten datt både Arsenal og Aston Villa av, og det ble kjempet en kamp om tabelltoppen hvor både Manchester United, Liverpool og Chelsea var innblandet. Chelsea var egentlig aldri noe nære å vinne ligaen, men i teorien hadde de en mulighet.
I år ble ligamesteren kåret i den nest siste runden, og nok en gang var det i Manchester at ligagullet havnet. Manchester United hadde gjort det igjen, og vant over Liverpool med fire poeng. Liverpool, som ledet store deler av sesongen, føler seg nok snytt, de slo Man Utd i begge Premier League kampene. Men jeg mener selv at det var fortjent at Manchester United vant ligaen, de hadde tross alt slått ny rekord med nullbaklengsmål på 14 kamper.

Det var ikke bare i toppen at det ble kjempet en jevn kamp, også i bunnen var det flere lag som kjempet om å unngå nedrykk. Lagene som var innblandet i denne kampen var Newcastle, Hull, Middlesbrough, West Bromich og Sunderland, og det var helt jevnt til siste serierunde. Hull og Sunderland lå over ”streken” før siste kamp, men ble tett fulgt av Newcastle og Middlesbrough. West Bromich kunne ikke unngå nedrykk, de måtte da ha vunnet nest siste og siste kampen, og i tillegg måtte de andre lagene ha tapt sine kamper.
Men over til de andre bunnlagene. For å unngå nedrykk måtte Newcastle og Middlesbrough vinne den siste kampen, og Hull og Sunderland tape sine siste kamper.
For ikke å gi noen lag en fordel ble alle kampene i siste runde spilt på samme tidspunkt. Vi kunne merke at det var en nervøs stemning på alle stadionene som nedrykkslagene spilte på. Før slutt lå Hull under 1-0 mot Manchester United, Sunderland lå under 3-2 mot Chelsea, Newcastle lå under 1-0 mot Aston Villa og Middlesbrough lå under 2-1 mot West Ham. Før kampene var sluttspilt vil det si at Newcastle og Middlesbrough ville rykke ned hvis resultatet stod ut kampen.
Kampen mellom Manchester United og Hull ble blåst av først, og på stadionet kunne vi se en nervøs stemning mens tilskuerne og Hull-tilhengerne ventet på at Newcastle kampen skulle bli avblåst. Når kampen i Newcastle ble blåst av kunne de slippe jubelen løs, Hull hadde sikret seg en ny sesong i Premier League på bekostning av Newcastle og Middlesbrough.

Som du ser fikk sesongen litt av en slutt, det endte med nedrykk på henholdsvis Newcastle, Middlesbrough og West Bromich, samtidig som Manchester United ble mestere.

How are Obama’s first 100 days as president evaluated?

Barack Obama was elected president this year, and has ruled in the U.S. for 100 days. His directing during those days has been evaluated as successful.
“The economy remains weak, of course, but he has put forward a series of initiatives to stabilize the capital and housing markets, proposed longer-term programs to create sustained growth, adjusted America's military priorities in Afghanistan and Iraq, and begun a process of reaching out to the world and changing America's image.” [i]
The reason why his directing has been evaluated as successful although the economy is still weak is because he has worked a lot to fix and stabilize it.

Many people are questioning why Obama has been so successful. The experts have made their opinion on this, and some mean it is because of “his calm leadership style, his deliberative methods and his tight teamwork.”[ii] Others are saying it is a bigger explanation to it. They are thinking it is because Obama has read the country and the political moment correctly, and that he understands that America in 2009 is a completely other place than two decades ago.
To summarize the expert’s thoughts we can say that “Barack Obama's success derives from his understanding of this shift—and his readiness to act on it.”[iii]

[i] http://www.newsweek.com/id/195079 13th May 2009
[ii] http://www.newsweek.com/id/195079 13th May 2009
[iii] http://www.newsweek.com/id/195079 13th May 2009

Språklige Fremtider

Denne teksten er en formativ tekst, hvor forfatteren viser til generell fakta og argumenterer om saken. Saken som blir tatt opp er språkutviklingen, og forfatteren forteller hvordan hun tror språket vil endre seg samtidig som hun forklarer hvorfor hun tror det.

Forfatteren mener at språket vil bli mer engelsk, og enklere i fremtiden. Grammatikk som er vanskelig å lære vil bli glemt, og skriftspråket vil bli mye nærere hvordan vi snakker. Hun mener også at dialekter vil bli mer regionale fordi de små lokale forskjellene vil forsvinne.
Forfatteren argumenterer ved å vise til eksempler på hvor grammatikken blir forandret, og med å vise til eksempler. Hun argumenterer altså på en måte hvor hun viser til fornuften, og ikke til følelser.Hun forklarer også hvorfor hun tror engelsken vil ta over. Hun mener at mye av grunnen til engelsken vil ta over er pga tv og media. Argumentasjonen er basert på fakta f. eks. hvor hun forteller om filmene som tv2 viser. De har vist 151 i løpet av 7 måneder, og 138 av dem var engelsk språklige.
Forfatteren bruker også egne barn som et eksempel. Hun forteller hvordan de snakker, og tror at språket vårt fram mot 2100 vil bli mye likt det. Grunnen er at de lever i fremtiden, og er med på å bestemme hvordan språket blir.

Jeg tror

Jeg tror at språket vårt vil utvikle seg mer mot engelsk. Nå til dags er mange av slangordene som ungdommer bruker engelske, for eksempel å chille (fra to chill som betyr å slappe av), smooth (fra smooth som betyr glatt, men ungdommer bruker det som fin) og nice (som betyr fin, og brukes om noe som er virkelig fint eller bra).

Mer og mer folk snakker engelsk, og engelsk opplæringen i skolen blir bedre og bedre. Dette gjør at den gjennomsnittlige nordmannen bedre i engelsk. I tillegg blir engelsk mer og mer brukt i alle yrker. Dette er de grunnene til at jeg tror at språket vårt, Norsk, vil utvikle seg mer mot engelsk i fremtiden.

Continuation of "Going Home" by Pete Hamill

"Then suddenly all of the young people were up out of their seats, screaming and shouting and crying, doing little dances and shaking their fist in triumph. But Vingo ignored their behavior. He just sat there, looking at the tree. It was covered with yellow handkerchiefs, dozens of them. The tree stood like a banner of welcome, blowing and billowing in the wind. As the young people shouted, the man rose slowly in his seat, collecting his belongings. He made his way to the front of the bus. He was really going home.”[1]
Vingo walked slowly out the bus, and waved friendly goodbye to the Mary, Jack, John, Sarah, Liz and Chris. They were so happy for Vingo, and were smiling wide. The bus drove out of Brunswick, and was headed to the highway to Florida.

The youths were having fun at the bus, they were talking and listening to music at their iPods. It was not much people left on the bus now, so it was enough space for the remaining ones. Mary and Jack was sitting next to each other for the rest of the trip. Mary was showing her music to Jack and he loved it, it was just the kind of music he liked to listen to. Beside Mary and Jack were John and Liz sitting. They were playing cards, and Liz was winning every time. Chris and Sarah, the two last in the gang sat longer in the back of the bus. The others hadn’t seen them in a while, so therefore went Mary and Jack to check what they were doing. When they got to the back, they saw they were lying in the seats sleeping. Sarah was lying on Chris’ chest. Mary and Jack started laughing, and Chris and Sarah awoke suddenly. Mary and Jack began asking if they were flirting, and why Sarah was lying on Chris. Both Chris and Sarah got embarrassed and blushed. They wouldn't answer, just backed of and sat themselves in each others seats. Chris and Sarah started watching a movie together, and Jack and Mary went back to where they sat.

Not long after they had a stop in Palm Bay. The youths went out to bus to stretch on their feet. The bus had parked next to a gas station to fill gas. The youths went into the station to buy something to eat. They picked one soda each and lined up in the queue. The queue was very long, and they had to stand there for long time. After standing in the queue John had to go to the WC. He went for it and the others went outside to breath in some fresh air. When John came out he couldn’t see the bus, he got panic and called Jack. Jack didn’t take the phone, and John got even more nervous. He was thinking he had lost the bus. John was walking around while trying to call his friends, and suddenly he saw the bus. He got relieved, the bus had only parked on a spot behind the gas station. John went in to the bus and there were all his friends. John told them about his little adventure. He told them he got so nervous he almost shit himself, he was so afraid he had lost the bus. The friends laughed, thinking his adventure was extremely funny.

The bus started to roll again. This was the last stop before Miami. On the bus the youths were talking about the beaches again. They could wait to go for a swim on Miami Beach. They had heard that the ocean there was crystal clear. Mary and Jack started playing cards, together with Liz and John. Sarah and Chris went sleeping again, but without lying on top of each other this time. Chris and Sarah got awoken suddenly again. Mary, Liz, Jack and John were hanging over them screaming; we’re here, we’re here! The youths were finally in Miami.They walked out the bus, and the bus driver opened the luggage locker. The boys went to collect the luggage while the girls found out which direction they should go to find a place to stay. The guys came back with the luggage and all of them, John, Jack, Chris, Sarah, Mary and Liz said goodbye to the bus driver and started walked into the city.

[1]Targets p. 100-101, Aschehoug, 1998

Oppgave 7 side 143 i Grip Teksten

a)

I avsnitt 1 er påstanden at rettsystemet i Texas er urettferdig. Jeg vurderer argumentasjonen som relevant fordi teksten handler om en dødsdom. Argumentasjonen er også holdbar fordi jeg vurderer den som nok til at den får være med i teksten. Grunnen til forfatteren sier at rettsystemet er urettferdig, er fordi den har dømt en person (Napoleon Beazley) til døden og han skal dø snart.

I andre avsnitt påstår forfatteren at motstanden mot henrettelsen av Beazley kommer av at han var mindreårig når han begikk drapet. Argumentasjonen er relevant til teksten, men jeg vurderer den ikke som holdbar. Grunnen til det er at Beazley begikk drapet, og selv om han var mindreårig har han fortsatt drept en person. Å være ung skal ikke være noen unnskyldning. Forfatteren viser til loven i andre land som en begrunnelse til motstanden mot henrettelsen. Forfatteren skriver at det ikke er tillatt med dødsstraff for mindreårige kriminelle i andre land.

Påstanden i tredje avsnitt er at Luttings sønn (Lutting var mannen som Beazley drepte) var veldig delaktig i dommen. Påstanden sier at han ga et stort press slik at Beazley fikk dødsdom. Forfatteren bruker Luttings sønns posisjon i rettsystemet som begrunnelse til påstanden. Argumentasjonen er relevant til innholdet i teksten, og jeg mener den er holdbar. Grunnen til at den holder er at siden sønnen til Lutting er en føderal dommer kan han ha påvirkning på utfallet av dommen mot Beazley.

I fjerde avsnittet er påstanden at ankedomstolen i Texas har brutt med USAs høyesterett. Argumentasjonen er både relevant og holdbar. Den er holdbar fordi den forteller fakta, altså det som faktisk skjedde, og den er relevant fordi den handler om det samme så resten av teksten gjør (om dommen til Beazley).

Påstanden i avsnitt fem er at det å utsette dødsdommen til Beazley er oppsiktsvekkende. Forfatteren bruker tidligere fakta som begrunnelse til dette. Texas har siden 1989 henrettet sju av USAs fjorten mindreårige dødsdømte. Påstanden er holdbar fordi den viser til fakta fra USAs historie, og den er relevant fordi den forteller om det teksten handler om.


b)
”… fattet håp om at også dødens delstat, Texas, begynner og ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.” Når forfatteren bruker denne setningen har han mange ord som viser til at han ikke vil at Beazley skal bli henrettet. Han bruker ord som urettferdig om rettsystemet i USA, og viser at han er motstander til systemet.

”Beazley fikk dødsdom etter et voldsomt press fra Luttings sønn, som selv sitter som føderal dommer i Virginia.” Her og viser han at han er negativ til dødsdommen. Han prøver å vise at Luttings sønn har brukt sin posisjon i rettsystemet til å få streng straff på Beazley.

”… den første forsvareren til Beazley, Robin Norris, ikke gadd å forhøre de to kameratene til Beazley.” ” … brukte aldri Beazleys alder som argument mot dødsstraffen.” Her viser også forfatteren til det negative som Beazleys forsvarer har gjort, eller rettere sagt ikke gjort. Forfatteren mener at forsvareren ikke gjorde alt han kunne for å unngå at Beazley fikk dødsstraff. Totalt sett kan vi si at forfatteren er motstander til dødsdommen, og det kommer frem i hans måte å skrive på.

Tankekart: Språk over grenser

Manus:
Vi har da valgt å lage en annonse for post-it lapper, og nå skal vi fortelle litt om hvordan vi har gjort og hvorfor produsentene bør bruke akkurat vår annonse.

Som dere ser har vi brukt et uvanlig bilde for og fanger oppmerksomhet. Det har vi gjort ved å sette sammen noen små bilder til et stort, og toppe det hele med et litt morsomt bilde.
På selve annonsen står det ikke særlig mye mer enn logoen, og slagordet. Men vi har tatt med når post-it lappene først kom til Norge, for at kjøperne skal kunne vite sånn ca. hvor mange år de har mistet med disse fantastiske lappene. Vi har også tatt med hvor produktet blir laget, det er for at folk skal være sikre på at produktet ikke er laget ulovlig. F. eks. med barnearbeid eller med folk som er underbetalte. I USA har det ikke vært mye av disse negative tingene, og derfor kan vi nesten være sikre på at post-it lappene blir produsert på en skikkelig måte.

Virkemidlene vi har brukt i annonsen er blant annet bilde og tekst. Som dere ser har vi noen bilder, og det er fordi det er kjekkere å se på bilde enn og bare lese tekst. Bildene gir også kjøperne et inntrykk av produktet. Grunnen til vi valgte det bilde av han mannen, var fordi han prøver å ha kontroll i livet sitt, og det er noe vi alle vil ha. På bilde ble også post-it lappene godt framhevet fordi mengden av dem er så stor. Teksten er det ikke mye av, og det har vi gjort bevisst fordi vi vet at det ikke er kjekt å lese tekst. Vi har også brukt ironi som et virkemiddel. På hovedbilde, som vi liker å kalle det, ser vi en mann som er på kontoret sitt. Mannen ser mer interessert ut i å bruke post-it lapper istedenfor pc-en sin. Han har hengt opp maaaaaaange lapper, for å arkivere jobbnotisene sine. Han kunne heller ha brukt pc-en sin til dette, fordi der er det lettere å ha orden, men vi har tolket det slik at han vil spare plass på pc-en sin og derfor bruker post-it lapper. 10 000 post-it lapper tilsvarer 100 Mb.Farge er også et virkemiddel vi har brukt. Vi har brukt en gul farge som ramme rundt bildet, det er for å vekke oppmerksomhet, slik at de som ser annonsen skal bli litt nysgjerrige. Fargen framhever også annonsen. For oss kristne symboliserer den gule fargen hellighet eller guddommelighet, og siden post-it lapper er så bra at det nesten er guddommelig valgte vi å bruke den fargen.I tillegg har vi prøvd å spille litt på sex. Alle vet at sex selger, og derfor har vi et litt humoristisk bilde av en dame som har stor utringning. På brystet har hun en post-it lapp med en beskjed til tyvtittere; se opp. Post-it lapper brukes som en påminnelse om noe, og på dette bilde blir det en påminnelse på at vi skal se opp.
Det var det vi hadde å si, takk for oss.

Uke 10

Hei!
Tenkte jeg kunne fortelle litt om uken som har gått, og litt om hvordan det har gått med Manchester United.
Denne uken har for det meste handlet om fotball. Siden søndag har jeg spilt 3 kamper med Lura junior, og tapt alle sammen... I tillegg har favorittlaget, Manchester United, spilt Ligacupfinale. Men i motsetning til Lura vant de den kampen. Dermed sikret de seg sitt første trofé for året. Fremdeles kan de vinne 3 troféer til, og de ligger veldig godt an til å vinne serien. Hvis de vinner serien blir det deres tredje strake seriemesterskap. De spilte kamp på onsdag å vant den, dermed leder de med 7 poeng ned til andre plassen.
Men nok om det.
Skolen denne uka har vert helt grei, ikke noen prøver og heller ikke så mye lekser. Dette var jo første uke etter vinterferien, så det var greit å ikke måtte starte rett på prøver og lignende.
Nå sitter jeg i siste time på fredag å skriver dette, mens jeg venter på helg. Gleder meg til å kunne slappe av igjen, selv om det ikke er mer enn en uke siden vinterferien. Jeg har ikke noen spesielle planer for helgen, jeg tar det heller som det kommer.
Nå har jeg ikke mer å si, så jeg runder av her.
Vi snakkes seinere! :)

Begreper med forklaring fra side 85-99

Dramaturgi
-hvordan handlingen er bundet sammen
Komposisjon
- hvordan teksten er satt sammen
Funksjon
- hvilken virkning har forskjellige ting
Planting
- når en person gjør noe dagligdags i filmen (som blir et frampek på noe)
Høsting
- når tilskueren forstår hva frampeket pekte til
Aristotelesk dramaturgi
- kallenavn på det mønsteret vi bruker når vi bygger opp en tekst eller et skuespill
Standarddramaturgi
- et annet kallenavn på mønsteret
Presentasjonen
- første delen i handlingen. Her presenteres personer osv.
Huskeregel med p-er
- første del av handlingen skal gi en presentasjon av person, plass og problem
Konflikten
- andre del i handlingen. Her møter vi problemet som er viktig for resten av handlingen. I denne delen starter spenningen.
Det første vendepunktet
- det som innleder konnfliktdelen
Peripeti
- betyr ”der handlingen slår om til motsetningen si”, og er vendepunktet mellom del to og del tre.
Det andre vendepunktet
- er det vanlige navnet på vendepunktet mellom del to og del tre. Inneholder forutsetningen for at konflikten etter hvert blir løst.
Løsningen
- er den tredje delen av handlingen, og er en følge av hva som skjer i det andre vendepunktet.
Flerhandlingsdramaturgi (multiplot)
- stykker eller filmer hvor ulike handlinger skjer på samme tid, og blir etter hvert flettet inn i hverandre i filmfortellingen.
Tilstandsdramaturgi (syklisk dramaturgi)
- stykker eller filmer som ikke er opptatt av å fortelle om handlingen, men som heller skildrer noe som skjer om og om igjen.
Sirkelkomposisjon
- tiden framstår ikke som en vannrett linje, men som en sirkel hvor fortellingen ”biter seg selv i halen”.
Det vestlige teateret
- teateret som blir i hovedsak spilt i vesten
Globalisering
- at et fenomen strekker seg ut på kloden, at det blir globalt.
Bollywood-film
- film fra bollywood. Svært utbredd i Midtøsten. Er en blanding av melodrama og musikal, og handler om kjærlighet og intriger.
Anslaget
- er den aller første sekvensen som blir vist i en film (under eller rett etter fortekstene).Er kort, ofte bare 1 minutt. Skal få seerne til å følge med videre (vekke oppmerksomheten deres)
Pitch
- er det første manusutkastet, og er et kort handlingsreferat på ca. 10-20 linjer
Synopsis
- blir utarbeidet etter pitchen, og ligner på en kort novelle.
Treatment
- er det neste stadiet, og ligner på en lang novelle.
Storyboard
- er den spesielle og mediespesifikke uttrykksmåten i filmspråket. Er stadiet etter treatment. I storyboardet blir de sentrale scenene presentert med bildeskisser.
Ultratotalt bildeutsnitt
- gir stor oversikt i filmen
Ultranært bildeutsnitt
- går tett innpå motivet, og kan i begynnelsen virke forvirrende.
Totalbilde
- her ser vi f. eks. mennesker på avstand
Halvtotal (halvnære) bilde
- her er avstanden til personen vi ser ganske kort, lik den avstanden vi pleier ha til folk vi sitter og snakker med.
Nærbilde
- er et av de aller viktigste virkemidlene som er å finne i filmer. Dette får tilskueren til å identifisere seg med personene. Hvis nærbildet filmer en kroppsdel eller gjenstand er det for at vi skal legge merke til den bestemte tingen.
Undervinklet kamera
- når kamera filmer fra en lav vinkel.Dette får personene i bildet til å virke sterke eller truende.
Overvinklet kamera
- når kamera filmer fra en høy vinkel. Dette får personene i bildet til å virke små og puslete.
Innstillinger
- en innstilling er en sammenhengene filmbit fra kameraet blir satt i gang til det blir stoppet.
Klipperytme
- blir utgjort av den gjennomsnittlige lengden på innstillingene i en film.