Ferdig ;D

Nå er jeg ferdig med boka, Kompani Orheim. Boka var ikke så verst, men er veldig glad jeg er ferdig.
Slutten på boka var litt spesiell synes jeg. Den var ganske åpen, og litt dårlig. Jeg hadde håpet at vi skulle få vite litt mer før romanen sluttet, f. eks. om hvordan begravelsen endte, hvordan Jarle hadde det videre, og andre slike ting. Men den gang ei...
Det beste med boka synes jeg var da Jarle reiste til Arendal, det var liksom et vendepunkt hvor han viste at han ikke var redd for å kjøre noe han ikke hadde lov til. Han reiste sammen med Helge mot noe han trodde på, og var villig å kjempe for. Jarle traff mange ungdommer som var lik han selv, og ikke minst møtte han Anja (som han ble forelsket i, og reiste for å besøke seinere i boka, men vi vet jo alle hvordan det gikk).
Boka kunne være ekstremt kjedelig til tider, men av og til kom det noen innskudd som var verdt å lese seg fram til. Som det ene da Terje sprakk (igjen) når de var på ferie, på Hardangervidda. Noe annet var om Sara kom til å gå fra Terje. Det lurte jeg på konstant, og var glad da jeg fikk vite at hun endelig tok mot til seg og gikk i fra han.
Likevel er jeg glad boka er ferdig, og gleder meg til dette emnet er over slik at vi kan begynne på noe nytt.. Forandringer fryder vet du;)

Et bilde av boka jeg leser=)

Kompani Orheim

Nå har jeg lest litt i boka, Kompani Orheim, og har laget meg noen formeninger om den.
Boka handler om hovedpersonene Jarle, Terje og Sara Orheim, en liten familie som bor på Madla i Stavanger. Til og begynne med så det ut som en helt vanlig og grei familie, men etterhvert begynner det og rote seg til. Terje begynner å drikke, Jarle havner i feil venngjeng, Sara tør ikke gå i mot Terje.. osv.
Jeg trodde at det skulle bli en dødskjedelig bok å lese, men den ble ikke så gale som jeg trodde (heldigvis). Når du forventer det verste av boka, slik jeg gjorde, så blir det en positiv overraskelse når den ikke er slik du forventer. Boka er faktisk interresant til tider, litt action er det også, og det er bra.
Jeg trodde Jarle skulle være en god gutt, men utover i boka så har jeg skiftet min mening. Han har forandret seg veldig, og han er ikke helt min type lenger. Men det er litt kult at han endelig tør gå i mot faren sin, og at han tør ta tak i ting. F. eks. det med rasisme mot innvadrere.
Helge liker jeg ikke i det hele tatt! Han virker som en bortskjemt gutt, som får alt han peker på og har det veldig lett.
Det for være nok for denne gang!;)