Kildekritikk, er det viktig?

Med kildekritikk mener vi at vi skal være kritisk til de kildene finner. Dvs. at vi ikke kan bruke kildene vi finner før vi har vurdert dem og funnet dem ”verdige” til å være med i tekstene som vi skal skrive.

Grunnet til at vi må være kritisk til kildene våre er for da slipper vi å skrive feil informasjon i teksten. Hvis vi bruker fakta fra en side uten å ha vurdert dem, kan vi gi helt feil informasjon til leserne våre, og det ville vært dumt. Det ville blitt det samme som å lyve! Vi fikk i oppgave og lese om kildekritikk, og jeg fant et bra eksempel på en potensiell dårlig kilde. I kilden jeg fant var det skrivefeil og slurv som forfatteren ikke hadde giddet å rette:
” André Bjerke
André Bjerke sin bagrunn og litt om han selv.
André Bjerke ble født i Oslo i 1918. Barndomshjemmet hans ligger i Schøningsgate. Bjerke hadde en veldig "litterær oppvekst;" Faren hans Eljert Bjerke var det samme som sin sønn ble, forfatter. André vokste også opp i et veldig litterært Oslomiljø. I 1929 begynte han i første gym på Fagerborg skole. Her begynte han tidlig å skrive, som redaktør av FGS- avisen (skoleavisen). Han fikk mange stygge komentarer om at han ble redaktør bare fordi han ville bli kjent som faren Eljert Bjerké. Men han var jo ikke noe bra forfatter sa de til ham. Men da hans første utgave av avisen (som også ble kalt Spindelvev) kom ut, ble han nærmest hyllet av elevene. Bjerke skrev utrolig bra mente elevene og lærerne. Til og med de de som slang dritt til han før. Her en skildring fra et referat av et møte han skrev om (det er en som leser litt utydelig): ...Han leste med en stemme som nærmest minnet om en forkjørlet tåke-lurs fortvilende kamp for tilværelsen. Som dere sikkert ser her, var utrolig god til å skildre og uttrykke seg. I skrivingen brukte han også mye fremmedord, noe som han også brukte mye i sine bøker som voksen. Det var tydelig en forfatter i blodet til André. ”[i]
Som du ser i teksten er det en del skrivefeil, og derfor bør en være kritisk til å bruke den som en kilde. Forfatteren kan ha brukt lite tid på kildene han har funnet, og kan ha gitt blaffen i feilene som han har gjort når han skrev teksten. Dette kan vise oss at han ikke bryr seg så mye om stoffet. En av fire regler til kildekritikk er nøyaktighet, og forfatteren til teksten om André Bjerke har ikke vært nøyaktig nok. Dette er et faresignal til at teksten ikke er helt egnet.

Nå skal jeg fortelle litt om noen huskeregler til kildekritikk.Det er fire at huskereglene, og de kan settes sammen til navnet Tone. Regel nr. 1 er troverdighet, og den går ut på om at vi må sjekke om kilden er pålitelig. Det ser vi f. eks. ved å sjekke hvem som har skrevet teksten, eventuelt hvem som eier nettsiden som vi har funnet kilden på. Når vi sjekke om kilden er pålitelig er det lurt å sjekke om en kan få kontakt med forfatteren, f. eks. ved at det står navn og/eller e-mailadresse eller telefonnummer. Regel nr. 2 er objektivitet, og det vil si om forfatteren som har skrevet teksten er objektiv eller uttrykket sine egne synspunkter og vinkler saken i en spesiell retning. F. eks. at en som skriver en artikkel om Viking bare skriver det positive, og ingenting negativt om fotballklubben. Regel nr. 3 er nøyaktighet, men den kan jeg henvise til lenger oppe i teksten min og derfor går jeg ikke innpå den nå.Regel nr. 4 er egnethet, og den går ut på å sjekke om kilden er egnet til å bruke. Den kan en gjøre f. eks. ved å se hvilken målgruppe teksten er skrevet for og sjekke om innholdet er relevant til det du skal skrive om i din tekst. Den siste som går på egnethet er å sjekke om språket er for vanskelig eller for lett. Med vanskelig språk kan kilden være uegnet av og til fordi da forstår en ikke hele teksten i kilden, men i motsatt tilfelle (med for lett språk) kan den også være uegnet fordi da forteller kilden bare overflatisk om emnet, og utdyper det ikke godt nok. [ii]

Dette var noen huskereglene som kjennetegner god kildekritikk.

Som dere ser har jeg tatt med et bilde, og dere lurer nok på hva motivet har med kildekritikk å gjøre. Svaret er svært lite, men det dere ser på bildet er en vannkilde og det er jo også en form for kilde, derfor tok jeg bildet med.
Vannkilden som dere ser på bildet er fra et fint gammelt fort i India kalt Ratangad. Fortet er ca. 400 år gammelt, og er en turistattraksjon i India.

Mine kilder:
[i] Hågesen, Kim (2006), ”André Bjerke”http://www.daria.no/skole/?tekst=6922 Lastet ned 25. august 2009
[ii] http://files.itslearning.com/data/124/C81214/ims_import_4/CM478158/CM478158_8588_2.html%20Lastet%20ned%2025. august 2009
(Bildet) http://www.flickr.com/photos/acharekar/2929048163/ Lasted ned 26. august 2009

Vil gjøre og ikke gjøre!

I norsktimene har jeg lyst å ha det gøy, f. eks. se film eller lignende.
Siden vi må gjennom hele pensum, kan vi godt ha noen timer hvor vi leser litt men dette må ikke bli for mye.
Jeg har ikke lyst å bruke mye tid på blogg og oppgaver, for det er mindre gøy, men noe tid forstår jeg jo at vi må bruke på dette også.
Det er en spesiell ting som jeg ikke har lyst å gjøre i år, og det er å analysere. Jeg synes det ble veldig mye av det i fjor og derfor frister det ikke å gjøre det i år.
Det er viktig at du, Frode, varierer hva vi gjør i timene slik at det ikke blir for ensformig, for dette kan bli veldig kjedelig i lengden. Derfor foreslår jeg at vi kan "slappe av" med en film inni mellom.
Arbeidsmåter som vi kan bruke er f. eks. par eller grupper. Jeg synes ordningen fra i fjor, hvor vi jobbet litt alene og noen ganger sammen med andre, gikk veldig bra og synes vi skal fortsette med den.
Det var alt jeg hadde å si, håper du fikk noen ideer.