Oppgave 4 side 230

Hva er hensikten med teksten min? - Formidle en reiseopplevelse
Hvem er mottakeren? - Leserne av bloggen.
Hvilken sjanger skal jeg velge? - Fortelling
Hva slags innhold? - Motivet i teksten er en tur til Evje, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
Hvilken oppbygning? - Kronologisk
Hva slags språk og virkemidler? - Direkte språk
Hva må jeg kunne eller lære? - Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan få lesernes oppmerksomhet.

Turen til Evje

Da var dagen kommet, den dagen vi skulle reise. Vi skulle på klassetur til Evje.
Det var sommer så vi forventet bra vær og masse sol. Alle hadde gledet seg lenge til denne turen, og vi hadde spart opp masse penger.
Så kom bussen, og vi stablet inn alle de store sekkene som vi hadde med oss. Disse ble lagt i et siderom i bussen, og vi inntok våre plasser inni bussen. Alle i klassen hadde med seg masse snop, mat og brus fordi det skulle være en lang busstur.

Da vi kom fra til Evje ble vi delt inn på forskjellige rom. Deretter gikk vi for å pakke ut tingene våres. Når tingene var på plass gikk vi ut, og der oppdaget vi en sandvolleyball bane og et bordtennisbord. Vi delte inn i lag og begynte å spille sandvolleyball.
Det ble fort kveld og det var først om kvelden folk begynte å spille bordtennis.
Den første dagen fløy forbi, og før vi visste det var vi i seng.

Dagen etter var det klart for klatring. Vi måtte gå et stykke før vi kom til et fjell hvor vi kunne klatre. Det så ganske skummelt ut og klarte opp, fordi fjellet var ganske bratt. Det tok litt tid før første mann begynte å klatre opp. Etter alle hadde gjort det, fant vi ut at det ikke var så skummelt allikevel.

Senere på dagen skulle vi på rafting. For de av dere som ikke vet hva det er, så er rafting en båttur ned et stryk i elva. Vi sitter flere personer i en halvveis stor gummibåt, og ror nedover elva til vi finner bratte og utfordrene stryk. Det var ingen av oss som hadde prøvd dette før, så opplevelsen var helt ny. Rafting er egentlig ikke noe farlig, men dersom båten veltet, eller at en person datt ut, kunne det være litt farlig fordi det var mye strømminger i vannet.
I begynnelsen var det noen rolige nedover ”bakker” slik at vi skulle bli vandt med det. Etter vi passerte første ”bakken” skulle alle reise seg og juble, og da vi reiste oss var det en som falt uti. Før vi begynte å rafte så hadde vi lært hva vi skulle gjøre hvis en datt uti, og vi brukte denne metoden og dro han opp. Det var ingen krise fordi elva hadde ikke mye strømninger i dette partier, og derfor var det mange som lo.
Etter hvert som vi padlet oss nedover kom de store ”bakkene”. Disse var utfordrene, men jeg tror alle synes det var kjekt. Til og med han som falt uti.

Den tredje dagen var vi på kanotur. Det var rolig på elven vi padlet i, og alle var ivrige etter å ta turen ut. Vi delte oss inn i trioer som skulle sitte i kanoen. Når vi la ut på padle tur kjente vi straks at det var ganske ustabilt å sitte i kanoen, og det måtte være mye lettere å falle uti her enn det var i gummibåten. Selvfølgelig var det noen som falt uti med en gang. Det var lederen og 2 andre, og da begynte alle å le, til og med dem som nå lå uti vannet.
De tre badenymfene klarte å klatre opp i kanoen, og vi fortsatte turen uten flere uhell. Jeg følte at alle klarte seg bra resten av turen, og vi fikk en fin opplevelse på elven.

Etter turen gikk vi å la oss, og nesten dag reiste vi hjem. Turen var over for denne gang, men jeg tror alle hadde en fin opplevelse, og synes at det var en utrolig kjekk tur å reise på.

Kva betyding har tekster frå middelalderen for oss i dag?

No har vi lest tekstar frå middelalderen, og eg vil snakka litt om kva verdi dei kan ha for oss som levar i dag.
For det første gjer dei oss innsikt i korleis dei skreiv og kva som var viktig for folk på den tida. Det betyr at dei er viktige for at vi skal kunne forstå og lære korleis samfunna var før. Me kan og sjå at det var særtrekk i dei forskjellige litteraturstilane, slik som det også er i dag, og at dei brukte mye rim og rytme som gjorde at tekstane var lette og hugsa. Oftast jekk historiene munnleg frå person til person, og då var det best om dei hadde rim som gjorde dei lettare og hugsa. Eg synas sjølv at vi bør ta vare på alle tekstar frå tidlegare tidar fordi dei kan læra oss mykje om historia, og dei lærar oss også om språkutviklinga. F. eks. kan vi sjå at språket var norrønt, og likna ganske mykje på islandsk. Altså kan vi sei at gammalt norsk eigentleg er islandsk.
Tekstar frå middelalderen handlar om gudar og heltar, og eddadikta er gode eksempla på det. Ut i frå å ha lest nokon eddadikt kan eg sei at folk i middelalderen virka veldig opptatt av gudar, og dei fortalte historia om dei i form av eddadikt. Men me skal merka oss at det ikkje var same religionen på den tida, då hadde dei gudar som Tor med hammaren, Frøya og Odin (som er på bildet, sammen med sin faste følgesvenn Sleipner), mens når har me 5 verdensreligionar kor dei har forskjellige gudar.
Eg har lest eit utdrag frå Egilssoga, og eg skal nå snakka litt om kva verdi den teksten har for oss i dag. I utdraget blir vi kjent med Egil som var en sterk gut, og han kunne bli hissig og da hadde han lett for og sloss. I utdraget las eg også at dei hadde ein form for ball-leik på Kvitåvollane i starten av vinteren, og her ser vi kanskje eit av utspringa til det vi i dag kallar fotball eller handball. Vi ser også at idrett var ein viktig del av livet også då.
I utdraget forteljas det at Egil hogg ei øks i hjernen på ein anna gut. Dette ville i dag virka heilt brutal, men det virka som om det ikkje var så uvanleg på den tida. Det var jo vikingtid og kanskje folk var vane med å sjå slike ting. I dag finnes det jo også folk som gjør slik, men nå bler dei straffa på ein annan (og strengare) måte enn før. Ikkje for å forsvara dei som gjør slikt, men grunnen til dei gjør det kan kanskje ha med at folk tidlegare ikkje såg på det som veldig brutalt. Ikkje veit eg.
Oppsettet i teksten er litt annleis enn det vi er vane til i dag, og det er en såkalla sagastil oppsett. Ved å studere slike tekstar kan vi lære mykje av litteraturutviklinga, og det meiner eg er bra. Til slutt vil eg konkludera med at Egilssoga har ein viktig verdi for oss i dag, og den kan fortelja oss mykje om korleis samfunnet var på den tida. I tillegg forteljar den oss om korleis litteraturen var på den tida. Min personlege meining er derfor at tekstane frå middelalderen er viktig for oss som lever i dag.

Nå skal eg byta tema og snakka litt om korleis det var å bruka wiki i denne arbeidsperioden.Først vi eg sei at eg synas bruk av wiki i vårt arbeid med litteratur og litteraturhistorie har vore kjekt. Eg følte det var meir motiverande å arbeide på ein annleis måte enn før, og eg trur ikkje eg er aleine om å synes det. Eg følte også at arbeidet gikk bra, og at vi i tillegg kunne vi bruke forskjellige nettenester var både lærerikt og gøy (når eg seie nettenester meinar eg f. eks. tidslinje på dipity.com).
På framføringane av wikiane kunne vi sjå at dei hadde eit særpreg, og at dei fleste gruppene hadde lagt ned mykje energi og tid i sitt arbeid, noko som igjen gjorde at resultata blei bra. Eg hadde verkeleg sansen for å arbeida på denne måten, og håper at vi kan gjere det meir og ofte.

Kilder:
B.H. Dahl med flere, 2007, Grip Teksten Vg2, Aschehoug, side 26-40 og 279-281
Bildet er cc-lisensiert og lastet opp den 5. oktober 2009 fra denne siden