Innenfor semiotikken studerer vi tegn. Semiotikken er tegnlære, og her blir ord og bilder sett på som tilhørende to forskjellige "språk". Ord blir kalt for symboler og bilder blir kalt for ikoner i semiotikken.
2. Forklar forskjellen på symboler og ikoner.
Som sagt er forskjellen på symboler og ikoner at symboler er ord, mens ikoner er bilder (i hvert fall i semiotikken).
Flere forklaringer på de to tingene finner du her og her
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst er en tekst som inneholder en blanding av ord og bilder. De fleste tekstene som omgir oss i hverdagen er sammensatte tekster, f. eks. er læreboka en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Forankring er å forsterke noe. Når vi analyserer sammensatte tekster undersøker vi hvilke funksjoner ordene, bildene og lyden har i teksten. Dersom de forsterker hverandre sier vi at ordene, bildene og lyden forankrer hverandre.
Forankringsfunksjonen er spesielt viktig i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
At verbaltekst og bilder avløser hverandre vil si at verbalteksten sier noe nytt og annet enn det som kan ses ut i fra bildet. Dette er veldig vanlig i fiksjonstekster, og eksempler finner vi i spillefilmer (hvor vi venter at det personene sier skal fortelle oss mer enn det vi selv kan se av filmbildene) og tegneserier (hvor prateboblene inneholder verbaltekst som gir oss noe nytt i forhold til det tegningene sier). Det kan også gå motsatt vei, der verbalteksten er det primære og vi legger til bilder som avløser teksten. Det er vanlig i musikkvideoer.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er at flere medier og funksjoner smelter sammen. Et eksempel er telefonen, som før var et apparat til å snakke med hverandre i, mens nå kan en bruke mobilen til å fotografere, spille musikk og surfe på internett. Altså er telefonen et medium hvor flere funksjoner er smeltet sammen.
Faksjon er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster. For eksempel på TV ser vi at virkemidler fra spillefilmer brukes for å skape dramatikk i faktaprogrammer.
7. På hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En kan være aktiv når en bruker massemediene ved interaktivitet. Da deltar du i og kommenterer det som skjer i massemediene.
F. eks. i nettaviser kan du si din mening og kommentere saker, du kan bli med i diskusjonsgrupper, og i noen fjernsynssendinger inviteres seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål som sms-meldinger. Dermed åpner massemediene for mer toveiskommunikasjon.
8. Hva er en jingel og en vignett, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennemerke for en kanal.
En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, både nyhetssendinger og underholdningsprogrammer. Jingler og vignetter brukes for å skape struktur og rytme i programmet. Disse kan gjentas flere ganger i løpet av et program, og disse er kjennemerker for lytteren og de bygger opp identiteten for kanalen og det enkelt programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Musikk, miljølyd, kontenum, rene lydeffekter. Lydeffekter brukes som opplagt av et kasseapparat i en sak om penger. Miljølyd er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.
10. Hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et svært nettverk som våre personlige PC-er og maskiner som tilhører stor institusjoner som banker, regjeringer og mediebedrifter, deltar i. Flere hundre millioner datamaskiner er koblet sammen i internett.
World Wide Web, WWW eller verdensveven, inneholder en uoversiktlig mengde nettsteder (web-sider). Disse kan søkes opp ved søkeord, og ett nettsted kan knyttes til et annet ved en lenke.
11. Forklar begrepet hypertekst.
”Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.”[i]
De enkelte delene av teksten er flettet sammen, som i et vev, i en hypertekst. Hypertekststrukturen gjør at verdensveven kan brukes på andre måter enn andre medier, her kan du selv bestemme veien mellom de ulike nettsidene.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Med at et bilde ikke er nøytralt mener vi at det signaliserer en holdning. Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og kan komponeres på mange måter.
”Et bilde fra en konflikt, en krig eller katastrofe vil alltid signalisere en holdning. Bilder av personer viser ofte følelser som glede, skuffelse, sinne og fortvilelse.”[i]
