Rudolf William Nilsen var en norsk dikter. Han ble født 28. februar 1901 i Kristiania (Oslo) og skrev på det som kalles riksmål. Rudolf var kommunist, og interesserte seg tidlig i politikk. Da han var 18 år, i 1919 meldte han seg inn i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. I 1923 ble Ungdomsforbundet splittet og Rudolf meldte seg inn i Norges Kommunistiske Parti.
Når Rudolf Nilsen skrev diktene sine handlet de som regel om klassekampen på 20-tallet. Han blir den dag i dag ansett som en av Norges viktigste arbeiderdiktere. I tillegg til arbeiderdiktene skrev han romantiske og upolitiske dikt der han beskrev Kristiania og skrev om menneskene som bodde der. I 1924 giftet Rudolf seg med skuespillerinnen Ella Signe Quist Kristoffersen (Ella Hval), men i 1929 døde han var tuberkulose.
Rudolf tok opp spørsmål om meningen med livet, og dette var et politisk tema som gikk igjen diktene hans.
Rudolf Nilsen skrev flere dikt og jeg skal se nærmere på to av dem; ”Storby-natt” og ”Revolusjonens røst”.
”Storby-natt” er en del av samlingen ”På stengrunn” som ble utgitt i 1925. Her skriver Rudolf Nilsen om Oslo, og hvordan arbeiderne har skapt byen til slik den er. Rudolf skriver positivt til det moderne, og har stor tro på at menneskene kan skape en bedre verden og et bedre liv ved å tenke moderne. ”Storby-natt” er et dikt som settes til moderniteten, og det ser blant annet når han prater positiv om belysningen som er i Oslo på natten (lyktestolpene), dette er et teknologisk framskritt noe som er vanlig for moderniteten. Temaet i diktet er kjærlighet, og kjærligheten som Nilsen viser er til byen han er oppvokst i og det som menneskene har klart å skape her. Diktet har tradisjonell oppbygging med strofer og verselinjer. Vi finner enderim i hver strofe som følger et mønster som går som ABAB i de 4 første verselinjene, og i de 4 siste verselinjene rimer bare den 2. og 4. Hver strofe består 8 verselinjer, og det er 4 strofer. Typisk for samtiden når diktet ble skrevet var at flere og flere flyttet til byene. Og landet opplevde en industrialisering.
”Revolusjonens røst” er også en del av samlingen ”På stengrunn”. Rudolf skriver her om den russiske revolusjon. Dette var også et framskritt som flere folk så positivt på, og flere nordmenn ble kommunister. ”Rudolf var aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen”1 I dette diktet finner vi også trekk som positivitet til framskrittet. Kommunismen hadde tanker om framskritt og likhet for alle, noe som også arbeiderne var opptatt av. I og med at Nilsen kom fra arbeidermiljøet så hadde han de samme tankene om framskritt for arbeiderne, og å revolusjonære miljøet. I diktet sier Nilsen at han vil ha de ”rene og ranke, de faste og sterke menn, de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen, og selger sin store tanke, men kjemper til døden for dem” Her prøver han å få frem at alle bør jobbe for en bedre framtid, og aldri gi slipp på sine ideer (heller realisere dem). Teamet i dette diktet er som sagt tidligere revolusjonen. Diktet består av 5 strofer. Alle strofene starter med ”gi mig”, og alle verselinjene har enderim der alle verselinjene i hver strofe rimer. Når Nilsen skriver ”Gi mig” så følger han på med adjektiver som beskriver folk, og han vil egentlig ha alle. F. eks. i første strofe sier han ”Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn…”, i andre strofe sier han ”Gi mig de kolde og kloke…” og i tredje strofe sier han ”Gi mig de bitre og steile…”
Kilder:
http://www.snl.no/modernitet lastet 7.1.11
http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/Kjaerlighet/Rudolf_Nilsen/dikt_og_foto.asp lastet 7.1.11
http://herlov.dk/nilsen.htm lastet 7.1.11
http://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Nilsen lastet 7.1.11
1: B.H Dahl m. fl, 2008, Grip Teksten VG3, Aschehoug, side177
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar