onsdag 1. september 2010

Kristendommen og de forskjellige dimensjonene


Opplevelsesdimensjon
Til mange av ritene i en religion kan det være knyttet sterke følelser, og for mange troende er det nettopp de religiøse følelsene og erfaringene som er det viktigste i religionen. Opplevelsene kan være ekstatiske, som for eksempel pinsevennenes tungetale, men også hverdagslige og enkle, som aftenbønnen ved sengekanten hver kveld. Man kan og oppleve Guds nærvær gjennom bønn eller gudstjeneste. Mange personer søker til kirken for å søke tilgivelse eller ny kraft. Bibellesning er også et vanlig alternativ for kristelig religiøs tilknytning.
(mystikk)

Materiell og estetisk dimensjon
De ulike religiøse følelsene kan uttrykkes på forskjellige måter: gjennom musikk og dans, poesi og annen litteratur, og kunstneriske uttrykk som maleri, skulptur og arkitektur. Religionene har med andre ord en estetisk dimensjon, som samtidig ofte gis konkrete, materielle uttrykk i form av bygninger og gjenstander. Denne dimensjonene er lett tilgjengelig fordi vi kan ta og føle på den, og samtidig er den viktig å studere fordi den gir oss adgang til religionens ”innside”.
Troen på at Gud ble menneske har en interessant konsekvens når det gjelder den estetiske dimensjonene i kristendommen. Kirkene er utsmykket med bilder på grunn av den rollen Jesus fra Nasaret spiller i kristendommen. ”Den opphøyde Gud, som ikke kan eller skal avbildes, har åpenbart seg gjennom Jesus Kristus. Siden Jesus var en historisk person som ble betraktet, snakket med, som spiste og sov, kan han avbildes. Kristendommens særpreg gjør med andre ord at den kristne kunsten er med på å forklare troens sentrale forhold.
Kirker som ofte er utsmykket med bilder og symboler fra frelseshistorien og kirkehistorien.

Fortellingsdimensjon
Fortellingene både uttrykker og skaper føleleser, mens ritene ofte gjenskaper fortellingene. Vi ser altså at de ulike dimensjonene i religionene er vevet tett sammen. Fortellingene er forskjellige i innhold og lengder. Noen handler om guder mens andre om mennesker. Noen av de religiøse fortellingene kalles myter. I et symbolsk språk formidler mytene sannheter om mennesket og verden, og ofte er de lagt til en urtid eller en fjern framtid hvor de grunnleggende livsvilkår blir bestemt. Myene kan derfor gi svar på spørsmål som hvorfor verden er til, hvordan det onde kom inn i verden, og hva som vil skje når verden går under.
I kristendommen har vi den bibelske fortellingen som kommer til uttrykk i fortellingsdimensjonen. Bibel oppfattes som normativ for innholdet i religionen, fordi den forteller om Guds åpenbaring i historien, med Jesus Kristus som sentrum.

Læredimensjon
Fast formulerte læresetninger om grunnleggende sannheter i religionen kalles dogmer. Det viktigste dogmet om Jesus er at han er ”sann Gud og sant menneske”. Sentralt i mange religioners lære står ulike oppfatninger av gud. Det finnes ulike begrep for å skille de ulike oppfatningene:
Panteisme: kalles oppfatningen av det guddommelige som en kraft eller et stoff som gjennomstrømmer alt og alle. Et slikt upersonlig gudsbilde finnes i deler av hinduismen og vestlig nyreligiøsitet
Monteisme: En gud – kristendommen, islam og jødedommen
Polyteisme: Tro på flere guder
Alle religioner har i sine læresystemer utviklet svar på de grunnlegge livsspørsmålene, og det betyr at religionene samtidig også er livssyn. Et livssyn kan defineres som ”en helhetsoppfatning av tilværelsen som inneholder en virkelighetsoppfatning, et menneskesyn og etikk.

Virkelighetsoppfatning:
Verden er Guds skaperverk og tilhører til sjuende og sist Gud.
Gudstro: Tro på en treenig Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Sønnen, Jesus Kristus, regnes som sann gud og sant menneske. Gjennom sin død og oppstandelse ble han også frelser.
Synet på det onde: Det finnes en ond makt som står mot Guds vilje.
Menneskesyn: Mennesket er skapt i Guds bilde og er samtidig en synder. Mann og kvinne er likeverdige.
Frelse: Mennesket blir frelst fra synden gjennom troen på Jesus.
Historiesyn: Linært historiesyn, historien beveger seg mot et endelig mål.

Etisk dimensjon
Grunnlaget for kristen etikk:
Guds vilje er grunnlaget for å skjelne mellom hva som er rett og galt godt og ond. Det betyr at alle mennesker er forpliktet av en rettsnor eller en målestokk for rett og galt, som er forankret i noe utenfor mennesket og samfunnet. Det er også en viktig tanke i Bibelen at Guds vilje er god for menneskene, og at et samfunn hvor Guds vilje blir praktisert, er et godt samfunn. Mennesket har kjennskap til hva Guds vilje innebærer dels gjennom sin fornuft og sin samvittighet, dels gjennom Bibelen.

Normalgrunnlaget: Guds vilje.
Verdier og normer: nestkjærlighet, menneskeverd, de ti bud.

Sosial dimensjon
I alle religioner søker mennesker sammen i felleskap. Selv den mest ensomme munk omfattes av den sosiale dimensjonen fordi han inngår i et større religiøst felleskap. Den sosiale dimensjonen dreier seg om de sosiale mekanismene innenfor religionene. Hvordan er reiligionsutøvelsen organisert? Hva er det som skaper felleska, og hva fører til splittelse mellom tilhengerne? Hvilke rolle spiller de religiøse lederne? Hva skiller de små og tette religiøse fellesskapene fra de åpne og store? Men ikke noe religiøst felleskap lever isolert fra samfunnet omkring, og dette vekselspillet mellom religion og samfunn er det viktig å ha klart for seg når man skal forklare hvordan religionene har utviklet seg. At religionene har innflytelse på samfunnet, vises klart av eksemplene over. Like klart er det at samfunnet også påvirker religionen, for eksempel ved at endrede kjønnsroller påvirker hvilke religiøse oppgaver menn og kvinner blir tildelt.
Felleskap av mennesker som tror på Jesus Kristus som frelser. Organisert i ulike kirkesamfunn.

Den rituelle dimensjon

Kristne utfører, som alle andre troende i en religion, noen handlinger som er knyttet til Kristendommen. Disse handlingene kalles riter, og alle disse til sammen blir kalt kult. I kristendommen har vi flere av disse, og deres mening er å sette livet i en sammenheng.
Av ritene som er i kristendommen finner vi dåp, bønn, preken, gudstjeneste med salmesang og nattverd. I tillegg feires store høytider som jul (Jesu fødsel), påske (Jesu korsfestelse) og pinse
(starten på kirken).
I kristendommen regnes livet å starte med dåp, og avsluttes med gravferd. Mellom dette går kristne gjennom igjennom en overgangsfase, hvor vi finner konfirmasjon og bryllup.

Dåp
Dåp er en av de viktigste ritene i den kristnes liv. Det er en dåp i Jesu Kristi navn, og den markerer fellesskap med Jesus og med den kristne kirken. Dåpen har bakgrunn fra det gamle testamentet, og er en videreføring av de paktene som Gud laget med menneskene på jorda. Etter at Jesus oppstod igjen, innstiftet han den kristne dåp og gjorde dåpsbefalingen til en integrert del av det store misjonsoppdraget som han ga disiplene sine.
Men dåp er også mye mer enn en symbolsk handling, dåpen er et sakrament (et kristent ritual som inngyder eller symboliserer guddommelig nåde).

Grunnen til dåpen er en viktig del av en kristens liv, er fordi dette er barnets første ”møte” med Gud. Grunnen til vi lar vannet renne over hodet til den døpte er ikke for å vaske håret, men meningen med det er å knytte barnet til Jesus. Det rennende vannet er livets symbol, og Jesus kalte seg selv for livets vann.
Draktene som brukes når mennesker døpes er hvite, som i kirken festens og gledens farger i tillegg renhetens farge og et symbol på Guds løfter. Draktene kommer i to lengder siden både barn og voksne kan døpe seg. Dåpsdrakten til et barn er ofte lenger enn selve barnet, og dette er for å symbolisere at barnet skal kunne vokse inn i troen. Til voksne brukes fotside drakter.

Gjennom dåpsseremonien kommer vi innom flere av kristendommens dimensjoner. Vi møter opplevelsesdimensjonen gjennom alle følelsene som er knyttet til dåpen. Følelser som glede gjennom sang, og trygghet fordi alle er samlet i ett fellesskap og skal innvie ett nytt menneske i dette fellesskapet. Dette gjør at den som skal bli døpt føler at han blir godtatt i fellesskapet og han får en trygghetsfølelse.
Fortellerdimensjonen kommer også til uttrykk gjennom dette kristne ritet fordi det er fortellinger om Jesus som har ”grunnlagt” dåpen. Fortellingen om at Jesus kom tilbake til Jorda etter han hadde stått opp for å gi disiplene sine en misjon om å innvie dåpen, og døpe alle som var Jesus tilhengere. Disse historiene finner vi i Matteus 28,18-20 og Markus 16,15-16.
En annen dimensjon som vi kommer innom gjennom dåpsritualet er den sosiale dimensjonen. Siden dåp ofte inngår i vanlig søndagsgudstjeneste er det ofte mange mennesker som deltar under dåpen, og dette gjør at de er mange som samles i fellesskap. Folkene i menigheten er da med på å gi dåpen mening og trygghet til den som døpes.


Kilder:
http://helgeland.nu/Bibel/Daapen.htm lastet opp 1. september
http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=3127 lastet opp 1. september
Tro og Tanke, G. Heiene m. fl., 2008, Aschehoug, side 52-56 og 151
Bildet er hentet fra http://www.google.no/imgres?imgurl=http://img.nrk.no/img/492548.jpeg&imgrefurl=http://www.nrk.no/nyheter/1.463485&usg=__GewVH4yoKwW84xukmfztBouYiJI=&h=386&w=460&sz=27&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=geCDd9bD5OMxtM:&tbnh=138&tbnw=174&prev=/images%3Fq%3Dd%25C3%25A5p%26um%3D1%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26sa%3DN%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=358&vpy=72&dur=1453&hovh=206&hovw=245&tx=162&ty=130&ei=YMN-TLfWN4eFOLS1hbwJ&oei=WMN-TKOUDImMswbby7X2Aw&esq=4&page=1&ndsp=20&ved=1t:429,r:1,s:0 1. september 2010

1 kommentar:

Arne Reidar Hæåk sa...

En oversiktlig tekst. Siden kristendommen er tema, blir det litt merkelig å trekke inn de begrepene du gjør under læredimensjonen.