Referat fra faktastoffet om sammensatte tekster

En sammensatt tekst er sammensatt av flere ulike uttrykksmåter. Det kan f. eks. være tale, fotografi, kroppsspråk, tegninger, typografi og musikk. Alle disse uttrykksmåtene virker sammen og skaper en helhet.
Sammensatte tekster finnes i alle slags medier, og de forskjellige uttrykksmåtene kan ha stor eller liten innvirkning. En film kan f. eks. ikke funke uten både bilder og lyd, mens en regning vil ha samme mening og innvirkning selv om det er bilde med på den i tillegg til skriften.
Grunnen til at tekstene inneholder flere uttrykksmåter er fordi de har forskjellige funksjoner i teksten, og de kan være med på å komplettere hverandre. Bilde sammen med tekst når det gjelder beskrivelse av en person er det beste fordi da får vi sett hvordan personen ser ut i tillegg til at vi får fakta om den.
Vi kan analysere samspillet mellom de ulike uttrykksmåtene ved å undersøke deres funksjoner i teksten. De kan forsterke hverandre, kommentere hverandre eller kanskje motsi hverandre.
Forankring i verbalteksten finner vi mye av i nyhetssendingene, da kommer det opp bilder som uten forklaring ikke ville gitt noe mening, men når nyhetsankeret forklarer dem forstår vi hvorfor de er tatt med.
Verbalteksten og bildene kan avløse hverandre, og da mener vi at verbalteksten sier noe nytt og annet enn du kan se av bildet. Avløsning mellom verbaltekst og bilder er ikke så vanlig i informative faktatekster, men er veldig vanlig i fiksjonstekster. Ofte er det bildene som er det primære i en sammensatt tekst, mens verbalteksten blir lagt til. Det finner vi f. eks. i en musikkvideo.
Verbaltekst, lyd og bilder kan, som sagt, også motsi hverandre. Det er ofte synlig i filmer ved at musikken uttrykker det motsatte av hva bildene forteller. Filmen har kanskje bilder av en strand og glade mennesker på en solfylt dag mens musikken er skummel og uhyggelig, dette kan være et frampek at det skjer noe skummel f. eks. at det kommer en hai og spiser noen.
Musikk som motsier bildene har ofte også en ironisk funksjon, f. eks. når det er en reportasje fra Ullevål der bildene viser fotballsupportere som lager opprør, mens nasjonalsangen spilles i bakgrunnen. Da sier vi at musikken blir brukt kontrapunktisk, i motsetning til bildene.

Semiotikken er tegnlæren og her studeres det tegn, og ord og bilder blir sett på som to forskjellige språk. Det er egentlig ingen sammenheng mellom ord og bilder, f. eks. vil vi i Norge kalle vår firbeinte bjeffende venn for hunden, mens i England kaller de den dog.
Dermed vil ikke språk og ord ha noen sammenheng med virkeligheten, mens bilder vil det.

I massemediene finner vi en tendens kalt mediekonvergens, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. Et eksempel på dette er mobilen, som nå ikke bare har funksjon som et apparat til å ringe med, men som kan brukes til å høre musikk, ta bilder og å ringe. ”En annen tendens er faksjon, en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.”1 Dette skjer mye på tv der virkemidler fra spillefilmer brukes til å skape dramatikk i faktaprogrammer. Den tredje tendenser er interaktivitet, som betyr at du nå kan bestemme når du vil se fjernsynsprogrammer og høre på radio. ”En annen form for interaktivitet er at du kan delta i og kommentere det som skjer i massemediene”2

1 Grip teksten VG2, B.H.Dahl m.fl., Aschehoug, 2007, side 190
2 Grip teksten VG2, B.H.Dahl m.fl., Aschehoug, 2007, side 190