Kommentarer til scenene i "Byterminalen"

Scene 1: Byterminalen er ikke et sted man pleier snakke om, man pleier helst å unngå denne plassen. Derfor får denne scenen meg til å tenke på alle de gangene jeg har gått av noe stopp før selve terminalen, slik at jeg har sluppet og gått gjennom den.

Scene 2: Jeg oppfatter Welat som en hyggelig mann, som er litt ensom. Når du jobber på byterminalen slik som han treffer du alltid folk, både gamle kjente og nye, det er sikkert en av grunnene til han forsatt jobber der.

Scene 3: I denne scenen får jeg et inntrykk av hvordan narkomane folk oppfører seg.

Scene 4: Hvis du vil rekke noe i livet nytter det ikke å være for sein, verden venter ikke på en person. Derfor er det viktig å alltid være ute i god tid.

Scene 5: Det finnes hyggelige folk selv på mørke plasser.

Scene 6: Jeg får inntrykk av at Morten er en tidligere rusmisbruker som ikke helt hva han skal gjøre med livet nå som han er "ren".

Scene 7: Folk som henger på byterminalen er dem som føler seg aleine. Men når de er der nede treffer de flere som har de samme problemene som dem, slik blir de ikke aleine lenger.

Scene 8: Her ser vi et eksempel hvor en fortvilet far prøver å få datterens liv på rett kjøl. Han prøver å få henne med hjem hvor hun kan være trygg, og hvor han kan ha kontroll over henne.

Scene 9: Det kommer alltid nye busser.

Scene 10: Før i tiden var folk ikke like kravstore som i dag. De hadde ikke behov for alt det tullet vi bruker masse penger på nå, de levde med det de absolutt trengte og sparte resten av pengene. Kanskje ting var bedre før i tiden.Scene 11: Teateret er en fin plass hvor hyggelige mennesker møtes i en sal for å se på det samme arrangementet. Dette får meg til å tenke på mine yngre år da jeg var å så på teaterstykker.

Scene 12: Høy promille og aggresjon er ingen god kombinasjon. Folk bør ikke drikke for mye alkohol, da klarer de ikke kontrollere hva de gjør og vi kan få flere tilfeller hvor mennesker blir utsatt for blind vold.

Scene 13: Når Welat forteller hva han har flyktet fra minner det meg om krigen som foregår i Midt-Østen. Der flykter folk fra vold og trang, og søker et fredeligere land.

Scene 14: Den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves. Til slutt kommer det gode, uansett om det tar 10 minutt eller flere år.

Scene 15: Selv om Cecilie var en rusmisbruker og trodde hun ikke hadde noe godt i livet, er det ennå personer som bryr seg.