Det er ingen reel risiko for at norsk forsvinner som språk i den nærmeste framtid. Nærmeste framtid regner jeg som de neste 30 årene, og i 2040 vil man fortsatt finne det norske språket. Dette er fordi det er nærmere fem millioner mennesker som snakker norsk, og et språk vil da ikke kunne dø ut med mindre det skjer noe veldig drastisk (som at halve til ¾ av befolkningen dør før 2020). Det er ikke slik at folk bare glemmer et språk og derfor er dette med på å minske den reelle risikoen for et slikt scenario. Man får mye innflytelse fra andre språk, spesielt gjennom fjernsynsprogrammer kommer man tett innpå engelsk. Dette kan være med på å endre språket, men jeg ser ikke på dette som noe stor trussel som gjør at det norske språket forsvinner helt. Selvsagt vil språket endre seg framover, men det skal mye til for å forsvinne helt. At dette skal skje vil ta mange tiår, og det regner ikke jeg som noe nær framtid.
Det finnes også mennesker som har lyst til å lære seg det norske språket. Turister som reiser til Norge for å se den flotte og unike naturen vil gjerne kunne kommunisere med menneskene som bor her, og dermed ser de på mulighetene til å lære norsk. Når flere og flere mennesker velger å lære norsk er dette med på at språket ikke dør ut. Man finner også folk som kan prate litt norsk dersom man reiser rundt til feriesteder i Europa (spesielt Spania). At folk her har lært seg litt av språket er med på å redusere risikoen enda mer.
Viser innlegg med etiketten norsk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten norsk. Vis alle innlegg
fredag 1. april 2011
onsdag 12. januar 2011
Kristendommen, den tiende landeplagen
Synspunktene i teksten som samtiden oppfattet som blasfemiske var at det var en annen skrift en Bibelen som viste samtaler fra Jesu tid, når han forteller om at folk vil gi en logisk forklaring på den kristne troen, og når Øverland forteller at Gud er lik oss mennesker og sier at han har kjønnsorgan eller at han kanskje ikke har.
Stort sett alle synspunktene som Øverland har på Gud ble nok regnet som blasfemiske, han hadde mye negativt å si og nærmest mobbet ham. Spesielt da han forteller om skapelsen, og at han straffer menneskene. Han sier at han skapte verden for ca. 6000 år, og det var fordi det falt han inn å gjøre det. Deretter skapte han mennesket som nærmest et speilbilde av han selv, han er allvitende og derfor visste han at menneskene ville falle for fristelsen til Djevelen og synde. Deretter skulle de leve i noen år før de ble sendt til helvete for resten av evigheten.
Etterpå sender han sin egen sønn, for at menneskene skal drepe han slik at de kan bli frelst og få bort synden, dette er også noen Øverland peker ut som ulogisk og rart.
Flere av disse tingene ville nok blitt sett på som Gudsbespottelse i dag også, men i dag tar vi det ikke så seriøst som de fleste på den tiden gjorde det. Dette gjør at Øverland sikkert hadde blitt godtatt av flere i vår samtid, enn i hans egen samtid. Selvfølgelig er det folk som ville reagert i vår tid også, men jeg tror det er flere som ville vært likegyldige nå enn før.
Stort sett alle synspunktene som Øverland har på Gud ble nok regnet som blasfemiske, han hadde mye negativt å si og nærmest mobbet ham. Spesielt da han forteller om skapelsen, og at han straffer menneskene. Han sier at han skapte verden for ca. 6000 år, og det var fordi det falt han inn å gjøre det. Deretter skapte han mennesket som nærmest et speilbilde av han selv, han er allvitende og derfor visste han at menneskene ville falle for fristelsen til Djevelen og synde. Deretter skulle de leve i noen år før de ble sendt til helvete for resten av evigheten.
Etterpå sender han sin egen sønn, for at menneskene skal drepe han slik at de kan bli frelst og få bort synden, dette er også noen Øverland peker ut som ulogisk og rart.
Flere av disse tingene ville nok blitt sett på som Gudsbespottelse i dag også, men i dag tar vi det ikke så seriøst som de fleste på den tiden gjorde det. Dette gjør at Øverland sikkert hadde blitt godtatt av flere i vår samtid, enn i hans egen samtid. Selvfølgelig er det folk som ville reagert i vår tid også, men jeg tror det er flere som ville vært likegyldige nå enn før.
fredag 7. januar 2011
Rudolf Nilsen - "Storby-natt" og "Revolusjonens røst"
Rudolf William Nilsen var en norsk dikter. Han ble født 28. februar 1901 i Kristiania (Oslo) og skrev på det som kalles riksmål. Rudolf var kommunist, og interesserte seg tidlig i politikk. Da han var 18 år, i 1919 meldte han seg inn i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. I 1923 ble Ungdomsforbundet splittet og Rudolf meldte seg inn i Norges Kommunistiske Parti.
Når Rudolf Nilsen skrev diktene sine handlet de som regel om klassekampen på 20-tallet. Han blir den dag i dag ansett som en av Norges viktigste arbeiderdiktere. I tillegg til arbeiderdiktene skrev han romantiske og upolitiske dikt der han beskrev Kristiania og skrev om menneskene som bodde der. I 1924 giftet Rudolf seg med skuespillerinnen Ella Signe Quist Kristoffersen (Ella Hval), men i 1929 døde han var tuberkulose.
Rudolf tok opp spørsmål om meningen med livet, og dette var et politisk tema som gikk igjen diktene hans.
Rudolf Nilsen skrev flere dikt og jeg skal se nærmere på to av dem; ”Storby-natt” og ”Revolusjonens røst”.
”Storby-natt” er en del av samlingen ”På stengrunn” som ble utgitt i 1925. Her skriver Rudolf Nilsen om Oslo, og hvordan arbeiderne har skapt byen til slik den er. Rudolf skriver positivt til det moderne, og har stor tro på at menneskene kan skape en bedre verden og et bedre liv ved å tenke moderne. ”Storby-natt” er et dikt som settes til moderniteten, og det ser blant annet når han prater positiv om belysningen som er i Oslo på natten (lyktestolpene), dette er et teknologisk framskritt noe som er vanlig for moderniteten. Temaet i diktet er kjærlighet, og kjærligheten som Nilsen viser er til byen han er oppvokst i og det som menneskene har klart å skape her. Diktet har tradisjonell oppbygging med strofer og verselinjer. Vi finner enderim i hver strofe som følger et mønster som går som ABAB i de 4 første verselinjene, og i de 4 siste verselinjene rimer bare den 2. og 4. Hver strofe består 8 verselinjer, og det er 4 strofer. Typisk for samtiden når diktet ble skrevet var at flere og flere flyttet til byene. Og landet opplevde en industrialisering.
”Revolusjonens røst” er også en del av samlingen ”På stengrunn”. Rudolf skriver her om den russiske revolusjon. Dette var også et framskritt som flere folk så positivt på, og flere nordmenn ble kommunister. ”Rudolf var aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen”1 I dette diktet finner vi også trekk som positivitet til framskrittet. Kommunismen hadde tanker om framskritt og likhet for alle, noe som også arbeiderne var opptatt av. I og med at Nilsen kom fra arbeidermiljøet så hadde han de samme tankene om framskritt for arbeiderne, og å revolusjonære miljøet. I diktet sier Nilsen at han vil ha de ”rene og ranke, de faste og sterke menn, de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen, og selger sin store tanke, men kjemper til døden for dem” Her prøver han å få frem at alle bør jobbe for en bedre framtid, og aldri gi slipp på sine ideer (heller realisere dem). Teamet i dette diktet er som sagt tidligere revolusjonen. Diktet består av 5 strofer. Alle strofene starter med ”gi mig”, og alle verselinjene har enderim der alle verselinjene i hver strofe rimer. Når Nilsen skriver ”Gi mig” så følger han på med adjektiver som beskriver folk, og han vil egentlig ha alle. F. eks. i første strofe sier han ”Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn…”, i andre strofe sier han ”Gi mig de kolde og kloke…” og i tredje strofe sier han ”Gi mig de bitre og steile…”
Kilder:
http://www.snl.no/modernitet lastet 7.1.11
http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/Kjaerlighet/Rudolf_Nilsen/dikt_og_foto.asp lastet 7.1.11
http://herlov.dk/nilsen.htm lastet 7.1.11
http://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Nilsen lastet 7.1.11
1: B.H Dahl m. fl, 2008, Grip Teksten VG3, Aschehoug, side177
onsdag 5. januar 2011
torsdag 18. november 2010
Photo Story
Kilder:
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Rolf_Jacobsen/utdypning 12.11.10
B.H Dahl m. fl, 2008, Grip Teksten VG3, Aschehoug
http://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Jacobsen 12.11.10
Bilder:
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm1.static.flickr.com/26/42314465_a709cf96db.jpg%3Fv%3D0&imgrefurl=http://flickr.com/photos/izzlazz/42314465/&usg=__L9haJZXRjGCheLU7Dme3It4n_M0=&h=375&w=500&sz=80&hl=no&start=0&zoom=0&tbnid=MfCggACEt60nSM:&tbnh=98&tbnw=130&prev=/images%3Fq%3Dpelikaner%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26as_st%3Dy%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1,iur:f&itbs=1&iact=hc&vpx=769&vpy=165&dur=305&hovh=98&hovw=130&tx=60&ty=59&ei=SP_cTIuXGo7qObuxtMUO&oei=SP_cTIuXGo7qObuxtMUO&esq=1&page=1&ndsp=15&ved=1t:429,r:3,s:0 lastet 12.11.10
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm1.static.flickr.com/42/76225926_54ba9b8cc5.jpg%3Fv%3D0&imgrefurl=http://flickr.com/photos/34034335%40N00/76225926&usg=__WI0gwI-RVAjYc3mpg9o63u13CuI=&h=333&w=500&sz=107&hl=no&start=0&zoom=0&tbnid=ZguuTtdmfnpgSM:&tbnh=87&tbnw=130&prev=/images%3Fq%3Dgravemaskiner%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26as_st%3Dy%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1,iur:f&itbs=1&iact=rc&dur=439&ei=fP_cTPX8AZGWOoPpsNQO&oei=fP_cTPX8AZGWOoPpsNQO&esq=1&page=1&ndsp=19&ved=1t:429,r:0,s:0&tx=87&ty=46 lastet 12.11.10
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm1.static.flickr.com/213/513930682_64961cb07e.jpg&imgrefurl=http://flickr.com/photos/nitsrejk/513930682/&usg=__UECCYoe2lq72EN_KfpqlNKC6rBk=&h=333&w=500&sz=186&hl=no&start=57&zoom=0&tbnid=Uc4_Xu0FJyaloM:&tbnh=87&tbnw=130&prev=/images%3Fq%3Dgravemaskiner%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26as_st%3Dy%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1,iur:f0%2C1444&itbs=1&iact=rc&dur=301&ei=pv_cTJaqBYOEOoO7ycUO&oei=fP_cTPX8AZGWOoPpsNQO&esq=6&page=4&ndsp=20&ved=1t:429,r:9,s:57&tx=44&ty=58&biw=1280&bih=593 lastet 12.11.10
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm4.static.flickr.com/3188/2969374146_dc1e3e5374.jpg&imgrefurl=http://flickr.com/photos/davidfrodenilsen/2969374146/&usg=__pM_nQUxUzXg1V0PcXC3AVa0RWd4=&h=333&w=500&sz=98&hl=no&start=38&zoom=0&tbnid=gWyKDMzGm3ZdwM:&tbnh=87&tbnw=130&prev=/images%3Fq%3Dgravemaskiner%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26as_st%3Dy%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1,iur:f0%2C968&itbs=1&iact=hc&vpx=1084&vpy=262&dur=254&hovh=87&hovw=130&tx=90&ty=73&ei=xP_cTOr9FsmYOo33xcYO&oei=fP_cTPX8AZGWOoPpsNQO&esq=8&page=3&ndsp=19&ved=1t:429,r:12,s:38&biw=1280&bih=593 lastet 12.11.10
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm4.static.flickr.com/3225/2849262776_631a3ae2dd.jpg%3Fv%3D0&imgrefurl=http://flickr.com/photos/lissi/2849262776/&usg=__2oFgQQqITObLl1KugKGFx_P6Jcc=&h=375&w=500&sz=106&hl=no&start=0&zoom=0&tbnid=bqO_NyaTFLrirM:&tbnh=98&tbnw=130&prev=/images%3Fq%3Dskog%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26as_st%3Dy%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1,iur:f&itbs=1&iact=rc&dur=410&ei=zgDdTM2cB8OYOuj45MQO&oei=zgDdTM2cB8OYOuj45MQO&esq=1&page=1&ndsp=19&ved=1t:429,r:16,s:0&tx=87&ty=47 12.11.10
onsdag 29. september 2010
Moderne trekk
Moderne trekk som ble vanlige rundt 1870-årene var at litteraturen handler om kontroversielle temaer og problemer i samfunnet. Samfunnet ble ofte skildret realistisk, og de ville ikke skjule hvordan det egentlig var.
Moderne trekk vi finner i de to tekstene (Om forfatterinner og Giftas) også. Begge tekstene handler om kvinners posisjon i samfunnet, og dette var noe som var et veldig kontroversielt tema på denne tiden. Kvinner ble ofte undertrykket og fikk ikke samme anerkjennelsen for samme ”yrke” som menn fikk. Camilla Colletts ”Om forfatterinner” handler om akkurat dette temaet. Hun skriver at kvinnene bare var halvfri, og bundet på mange måter. De fikk aldri samme posisjon i samfunnet selv om de var mye flinkere enn flere menn i sitt ”yrke”.
I ”Giftas” handler om ett enda mer kontroversielt tema, for her blir mannen på en måte undertrykt av kvinnen. Ingen menn ble på denne tiden undertrykt av kvinner, og forfatteren August Strindberg skriver derfor veldig kontroversielt. Det han skriver har moderne trekk ved at det handler om et kontroversielt tema, men det har en helt annen vinkling enn det ”Om forfatterinner”. Her blir rollene snudd, og det er kvinnen som er undertrykkeren. Denne teksten kan gjerne minne litt om hvordan dagens ekteskap er fordi her skal det være mer likestilling, og mannen er med å hjelper til i stedet for at kvinner skal gjøre alt arbeidet hjemme.
Moderne trekk vi finner i de to tekstene (Om forfatterinner og Giftas) også. Begge tekstene handler om kvinners posisjon i samfunnet, og dette var noe som var et veldig kontroversielt tema på denne tiden. Kvinner ble ofte undertrykket og fikk ikke samme anerkjennelsen for samme ”yrke” som menn fikk. Camilla Colletts ”Om forfatterinner” handler om akkurat dette temaet. Hun skriver at kvinnene bare var halvfri, og bundet på mange måter. De fikk aldri samme posisjon i samfunnet selv om de var mye flinkere enn flere menn i sitt ”yrke”.
I ”Giftas” handler om ett enda mer kontroversielt tema, for her blir mannen på en måte undertrykt av kvinnen. Ingen menn ble på denne tiden undertrykt av kvinner, og forfatteren August Strindberg skriver derfor veldig kontroversielt. Det han skriver har moderne trekk ved at det handler om et kontroversielt tema, men det har en helt annen vinkling enn det ”Om forfatterinner”. Her blir rollene snudd, og det er kvinnen som er undertrykkeren. Denne teksten kan gjerne minne litt om hvordan dagens ekteskap er fordi her skal det være mer likestilling, og mannen er med å hjelper til i stedet for at kvinner skal gjøre alt arbeidet hjemme.
tirsdag 28. september 2010
Norsktimene i år
Det fagstoffet vi har arbeidet med til nå er om opplysningstiden fram til realismen. Vi har arbeidet med filosofene fra opplysningstiden og tankene deres, det moderne prosjektet, essay og om det moderne gjennombruddet. Vi har arbeidet med en del tekster fra disse periodene for å forstå hva litteraturen gikk ut på i denne epoken. Vi har også prøvd å forstå hva forfatterne fra disse epokene ville ha fram og hvilke virkemidler de har brukt. Det har etter min smak ikke vært det mest interessante stoffet, men det har likevel vært greit å arbeide med. Noen av tekstene har vært litt vanskelige å forstå med tanke på spørsmålene vi har gjort, så vi kunne kanskje fått litt bedre forklaring på dem og hvordan vi kan besvare dem. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært litt lat fram til nå i skoleåret, men det skal jeg endre på. Grunnen til dette er at vi har en del andre fag enn norsk, og det er ikke alltid like enkelt å prioritere hvilket fag man skal arbeide med. VI har ikke fått noe tilbakemelding på karakterer enda og derfor vet jeg egentlig ikke hvordan jeg har prestert dette året. Etter første karakteren vil jeg derfor vurdere hvordan jeg skal arbeide videre. Tanken er å fortsette slik jeg har gjort i tidligere år, og sikte meg inn på samme eller bedre karakterer enn tidligere. Norsk er ikke mitt beste fag, men jeg skal likevel gjøre en innsats for å få en god karakter i faget da dette inneholder 3 karakterer.
Jeg tror jeg lærer best ved å gjennomgå stoffet og deretter arbeide litt med stoffet, men det må ikke bli for mye for det blir fort kjedelig og motivasjonen forsvinner da. Jeg synes vi har gjort det på en grei måte fram til nå, men det blir kanskje litt mange tekster denne uken. Å arbeide med stoffet gjør at jeg kan fokusere på det i stedet for å måtte sitte og høre på en prate hele tiden. Det er lettere å få informasjonen inn ved å lese enn ved å lytte, og dette gjør at det også blir mer interessant.
Jeg synes vi skal fortsette slik vi har gjort, men vi bør kanskje ha færre tekster å forholde oss til hver uke.
fredag 20. august 2010
René Descartes
René Descartes var en fransk matematiker og filosof som levde fra 1596 til 1650.
Han blir kalt den moderne filosofiens far fordi han brakte filosofien ut av middelalderens tankesystemer.
Descartes var fra en adelig slekt og fikk sin første utdanning ved jesuittkollegiet La Flèche. Han levde sine første år en adelsmanns liv i Paris før han senere fordypet seg i studier og gikk i utenlandsk krigstjeneste. Han deltok blant annet i trettiårskrigen, og foretok andre omfattende reiser i Europa.
Descartes levde på en tid der naturvitenskaper som fysikk og matematikk var framtredende, og han var selv en betydelig matematiker. Matematikkens sannheter gir oss en annen sikkerhet enn mye annet som vi tror om verden rundt oss, og derfor prøvde Descartes å bruke matematikken på andre områder der vi leter etter kunnskap. Han ville finne ut hvorfor det var slik at matematikkens sannheter virket sikre på den andre måten.
Det var Descartes som kom opp med det vi i dag kaller det vanlige koordinatsystemet. Det egentlige navnet på systemet er kartesiske koordinatsystemet, og her er det to akser (y og x) som krysser hverandre i rettvinkel i nullpunktet (også kalt origo).
Vi kan si at Descartes kjennetegnes av tre ord; tvil, fornuft og dualisme. For å finne ut hva vi kan vite med sikkerhet så begynte han og tvile. Han bestemte seg for å forkaste alt som hadde det minste tvil i seg. Han tvilte på alt, til og med om han faktisk drømmer i søvne eller er våken når han drømmer. Men det var en ting han var helt sikker på, og det var at han tenker. Et kjent ordtak fra Descartes er ”Cogito, ergo sum”, som betyr ”Jeg tenker, altså er jeg”.
Dette brukte han som utgangspunkt til å bygge alt annet på, og han brukte fornuften til å gjøre det.
Descartes mener at vi kan bruke matematikken på alle områder når vi leter etter kunnskap. Vi må analysere problemer ned til hvert minste og enkleste spørsmål, for så å bevise og sette svarene sammen slik som vi gjør med store regnestykker. Denne måten å tro på innenfor kunnskapsteorien kalles rasjonalismen, og retningen sier at det er bare fornuften som gir oss sikker kunnskap.
Descartes kom også opp med noe som kalles dualismen. Han mente at menneskene var todelt i en åndelig og en fysisk eksistens. Men sin berømte setning: ”Cogito, ergo sum” hadde han bare bevist at han var et tankevesen eller bevissthetsvesen, og ikke noe om menneskenes fysiske eksistens.
Descartes mente at tanker, følelser og fornuft er av åndelig art, men at det også er en forbindelse mellom de to eksistensene. Når vi føler varme er det noe varmt rundt oss, og når det er noe galt med kroppen føler vi smerte. Men det var likevel et stort problem for Descartes, og mange etter ham, å forklare hvordan disse to eksistensene var forbundet.
Kilder:
http://www.snl.no/Ren%C3%A9_Descartes lastet opp 20.8.10
Grip teksten vg3, B.H. Dahl m. fl., 2008, Aschehoug, side 20
fredag 23. april 2010
SMS-språk (oppgave 7 side 169)
Du e hen?
Koss d?
Joina?
Ska eda frokost.
Ja d e greit, ver her nere hall 5.
Sjer sje!
Nå e eg ferdi.
Chillan bare me fifa, dd?
K
Dette er meldinger som jeg har sendt til andre. Som du vi ser er grammatikk noe av det første som blir glemt når vi ungdommer (i hvert fall jeg) skriver meldinger. Komma og setninger er ikke så viktig, så lenge folk klarer å forstå hva jeg skriver og mener. Setningene er ofte veldig korte, og dersom de er lange har de en tendens til å bli veldig oppstykket.
Jeg skriver også et muntlig språk i meldingene mine, og det er ikke sikkert at folk fra andre deler av landet ville forstått hva jeg skrev. Engelsk forekommer også i meldingene, men da med sleng. Joina er fra det engelsk verbet to join, men jeg skriver det som vil du joina. Da bruker jeg bare ordet joina, og mener om personen som får meldingen vil være med meg på et eller annet. Chillan er også et engelsk ord, og det kommer fra verbet to chill. Og med det mener jeg at jeg slapper av.
Dd? Og k er forkortelser som har blitt vanlig for meg å bruke. Da trenger jeg ikke å skrive så mye, og de fleste jeg sender melding til forstår hva jeg mener. Dd betyr du da eller der da, og det bruker jeg som regel etter at noen har spurt hva jeg gjør. K er en forkortelse for det engelske ordet okey, og det brukes som en bekreftelse.
Jeg tror mitt SMS-språk er ganske normalt i forhold til resten av ungdommene som jeg kjenner. Lars skriver omtrent likt så meg i hvert fall, og det gjør alle de andre vennene mine og. Min generasjon har utviklet et ”eget språk” når det gjelder å skrive på SMS meldinger, og det dem som er voksne vil nok ikke forstå alt vi skriver. Derfor skriver jeg som regel bokmål eller lignende når jeg skal melde til foreldrene mine eller andre voksne.
Koss d?
Joina?
Ska eda frokost.
Ja d e greit, ver her nere hall 5.
Sjer sje!
Nå e eg ferdi.
Chillan bare me fifa, dd?
K
Dette er meldinger som jeg har sendt til andre. Som du vi ser er grammatikk noe av det første som blir glemt når vi ungdommer (i hvert fall jeg) skriver meldinger. Komma og setninger er ikke så viktig, så lenge folk klarer å forstå hva jeg skriver og mener. Setningene er ofte veldig korte, og dersom de er lange har de en tendens til å bli veldig oppstykket.
Jeg skriver også et muntlig språk i meldingene mine, og det er ikke sikkert at folk fra andre deler av landet ville forstått hva jeg skrev. Engelsk forekommer også i meldingene, men da med sleng. Joina er fra det engelsk verbet to join, men jeg skriver det som vil du joina. Da bruker jeg bare ordet joina, og mener om personen som får meldingen vil være med meg på et eller annet. Chillan er også et engelsk ord, og det kommer fra verbet to chill. Og med det mener jeg at jeg slapper av.
Dd? Og k er forkortelser som har blitt vanlig for meg å bruke. Da trenger jeg ikke å skrive så mye, og de fleste jeg sender melding til forstår hva jeg mener. Dd betyr du da eller der da, og det bruker jeg som regel etter at noen har spurt hva jeg gjør. K er en forkortelse for det engelske ordet okey, og det brukes som en bekreftelse.
Jeg tror mitt SMS-språk er ganske normalt i forhold til resten av ungdommene som jeg kjenner. Lars skriver omtrent likt så meg i hvert fall, og det gjør alle de andre vennene mine og. Min generasjon har utviklet et ”eget språk” når det gjelder å skrive på SMS meldinger, og det dem som er voksne vil nok ikke forstå alt vi skriver. Derfor skriver jeg som regel bokmål eller lignende når jeg skal melde til foreldrene mine eller andre voksne.
tirsdag 20. april 2010
Oppsummeringsspørsmål side 168
1. Kva er ein nasjonalstat?
En nasjonalstat er et begrep som brukes når det er sammenheng med stat og nasjon. I en nasjon er det mennesker som føler at de hører sammen, og når det er mennesker innenfor et geografisk området som føler denne tilhørigheten er det snakk om en nasjonalstat.
2. Korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Nasjonalmål er det eller de språkene som landets lover er skrevet på og som vanlig dagligdags kommunikasjon foregår på.
3. Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Nasjonalmål og majoritetsspråk er ikkje alltid det same. Majoritetsspråket er det som flertallet i landet snakker, og i Afrika er ikke alltid majoritetsspråket og nasjonalmålet det samme. I afrika snakker ofte flertallet et annet språk, mens nasjonalmålet gjerne er et europeisk kolonispråk (f. eks. engelsk, fransk eller portugisisk).
4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan spreie seg til nye område.
Innvandring, kommunikasjon og immigrering kan være grunner til at språk sprer seg til nye områder.
5. Gi tre døme på ordlagingselement (førestavingar eller endingar) i norsk som kjem frå tysk.
Forstavingene an-, be- og for-, og endelsene –else og -het er ordlagingselement fra tysk.
6. Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk språkhistorie?
De er viktige årstall i norsk språkhistorie fordi da fikk vi vår egen grunnlov (1814), og den ble etter hvert skrevet på norsk. Og 1905 er et viktig årstall fordi da løsreiv vi oss fra Sverige og ble en egen stat og nasjon.
7. Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Å fornorske vil si å finne eit norsk avløsningsord, f. eks. guide og service.
Norvagisering vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, f. eks. gaid og sørvis.
8. Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg ”miljøvern”?
Språkrådet mente at det var nødvendig med en aksjon for språklig ”miljøvern” slik at det norske språket ikke forsvinner. Nå har vi innført mange engelske ord i språket vårt, og det er dette Språkrådet arbeid for å hindre. De vil heller fornorske disse ordene og komme med norske avløsningsord.
En nasjonalstat er et begrep som brukes når det er sammenheng med stat og nasjon. I en nasjon er det mennesker som føler at de hører sammen, og når det er mennesker innenfor et geografisk området som føler denne tilhørigheten er det snakk om en nasjonalstat.
2. Korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Nasjonalmål er det eller de språkene som landets lover er skrevet på og som vanlig dagligdags kommunikasjon foregår på.
3. Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Nasjonalmål og majoritetsspråk er ikkje alltid det same. Majoritetsspråket er det som flertallet i landet snakker, og i Afrika er ikke alltid majoritetsspråket og nasjonalmålet det samme. I afrika snakker ofte flertallet et annet språk, mens nasjonalmålet gjerne er et europeisk kolonispråk (f. eks. engelsk, fransk eller portugisisk).
4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan spreie seg til nye område.
Innvandring, kommunikasjon og immigrering kan være grunner til at språk sprer seg til nye områder.
5. Gi tre døme på ordlagingselement (førestavingar eller endingar) i norsk som kjem frå tysk.
Forstavingene an-, be- og for-, og endelsene –else og -het er ordlagingselement fra tysk.
6. Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk språkhistorie?
De er viktige årstall i norsk språkhistorie fordi da fikk vi vår egen grunnlov (1814), og den ble etter hvert skrevet på norsk. Og 1905 er et viktig årstall fordi da løsreiv vi oss fra Sverige og ble en egen stat og nasjon.
7. Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Å fornorske vil si å finne eit norsk avløsningsord, f. eks. guide og service.
Norvagisering vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, f. eks. gaid og sørvis.
8. Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg ”miljøvern”?
Språkrådet mente at det var nødvendig med en aksjon for språklig ”miljøvern” slik at det norske språket ikke forsvinner. Nå har vi innført mange engelske ord i språket vårt, og det er dette Språkrådet arbeid for å hindre. De vil heller fornorske disse ordene og komme med norske avløsningsord.
tirsdag 9. mars 2010
Oppgaver side 337, fra Sofies Verden (1991)
Romantikken var en tidsepoke fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Den var den siste av tidsepokene som det ga mening å kalle en epoke som omfattet både diktning og filosofi, kunst, vitenskap og musikk. Slagordene her var følelse, fantasi, opplevelse og lengsel.
I romantikken var preget av jeg-dyrkelse, fordi det nå ble fritt fram for å gi sin egen fortolkning av tilværelsen. Dette førte til en oppvurdering av det kunstneriske geni. I denne perioden hadde vi f. eks. Beethoven, han var en av de store musikerne for perioden og han uttrykte sine egne følelse og lengsler gjennom musikken.
De typiske romantikerne skilte seg også ut ved at de var unge menn som hadde en utpreget anti-borgerlig livsinnstilling og mente f. eks. at politiet var ”spissborgere” eller ”fiendene”. Romantikerne levde et liv der de dyrket latskap og dovenhet.
Typisk med romantikken var også kjærlighet, og kjærlighetsdiktningen var det mye av. Også selvmord var noe som kjennetegnet perioden fordi tallet som tok selvmord økte betraktelig i romantikken. Det var spesielt brevromanen ”Unge Werthers lidelser” som kom ut i 1774 og var skrevet av Goethe, som fikk selvmordstallet til å stige. ”Den lille boken slutter med at unge Werther skyter seg fordi han ikke får den han elsker..” 1
Romantikken kan deles inn i to deler, universalromantikken og nasjonalromantikken. Først kom universalromantikken, o da var romantikerne opptatt av nature, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Etter hvert kom nasjonalromantikken, og da var romantikerne opptatt av folkets historie, folkets språk og den folkelige kulturen i en nasjon. Den som band sammen de to delene var stikkordet ”organisme”, og romantikerne så på folk og planter som levende organismer. Også naturen som helhet ble sett på som en levende organisme.
I teksten var nasjonalromantikerne opptatt av å følge den nasjonale historien, språket og kulturen. De var spesielt opptatt av at folket var en organisme som utfolder sine muligheter.
1 Grip teksten, B.H. Dahl m. fl., 2007, Aschehoug, side 336
I romantikken var preget av jeg-dyrkelse, fordi det nå ble fritt fram for å gi sin egen fortolkning av tilværelsen. Dette førte til en oppvurdering av det kunstneriske geni. I denne perioden hadde vi f. eks. Beethoven, han var en av de store musikerne for perioden og han uttrykte sine egne følelse og lengsler gjennom musikken.
De typiske romantikerne skilte seg også ut ved at de var unge menn som hadde en utpreget anti-borgerlig livsinnstilling og mente f. eks. at politiet var ”spissborgere” eller ”fiendene”. Romantikerne levde et liv der de dyrket latskap og dovenhet.
Typisk med romantikken var også kjærlighet, og kjærlighetsdiktningen var det mye av. Også selvmord var noe som kjennetegnet perioden fordi tallet som tok selvmord økte betraktelig i romantikken. Det var spesielt brevromanen ”Unge Werthers lidelser” som kom ut i 1774 og var skrevet av Goethe, som fikk selvmordstallet til å stige. ”Den lille boken slutter med at unge Werther skyter seg fordi han ikke får den han elsker..” 1
Romantikken kan deles inn i to deler, universalromantikken og nasjonalromantikken. Først kom universalromantikken, o da var romantikerne opptatt av nature, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Etter hvert kom nasjonalromantikken, og da var romantikerne opptatt av folkets historie, folkets språk og den folkelige kulturen i en nasjon. Den som band sammen de to delene var stikkordet ”organisme”, og romantikerne så på folk og planter som levende organismer. Også naturen som helhet ble sett på som en levende organisme.
I teksten var nasjonalromantikerne opptatt av å følge den nasjonale historien, språket og kulturen. De var spesielt opptatt av at folket var en organisme som utfolder sine muligheter.
1 Grip teksten, B.H. Dahl m. fl., 2007, Aschehoug, side 336
fredag 8. januar 2010
torsdag 3. desember 2009
Oppsummeringsspørsmål side 198
1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?
Innenfor semiotikken studerer vi tegn. Semiotikken er tegnlære, og her blir ord og bilder sett på som tilhørende to forskjellige "språk". Ord blir kalt for symboler og bilder blir kalt for ikoner i semiotikken.
2. Forklar forskjellen på symboler og ikoner.
Som sagt er forskjellen på symboler og ikoner at symboler er ord, mens ikoner er bilder (i hvert fall i semiotikken).
Flere forklaringer på de to tingene finner du her og her
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst er en tekst som inneholder en blanding av ord og bilder. De fleste tekstene som omgir oss i hverdagen er sammensatte tekster, f. eks. er læreboka en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Forankring er å forsterke noe. Når vi analyserer sammensatte tekster undersøker vi hvilke funksjoner ordene, bildene og lyden har i teksten. Dersom de forsterker hverandre sier vi at ordene, bildene og lyden forankrer hverandre.
Forankringsfunksjonen er spesielt viktig i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
At verbaltekst og bilder avløser hverandre vil si at verbalteksten sier noe nytt og annet enn det som kan ses ut i fra bildet. Dette er veldig vanlig i fiksjonstekster, og eksempler finner vi i spillefilmer (hvor vi venter at det personene sier skal fortelle oss mer enn det vi selv kan se av filmbildene) og tegneserier (hvor prateboblene inneholder verbaltekst som gir oss noe nytt i forhold til det tegningene sier). Det kan også gå motsatt vei, der verbalteksten er det primære og vi legger til bilder som avløser teksten. Det er vanlig i musikkvideoer.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er at flere medier og funksjoner smelter sammen. Et eksempel er telefonen, som før var et apparat til å snakke med hverandre i, mens nå kan en bruke mobilen til å fotografere, spille musikk og surfe på internett. Altså er telefonen et medium hvor flere funksjoner er smeltet sammen.
Faksjon er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster. For eksempel på TV ser vi at virkemidler fra spillefilmer brukes for å skape dramatikk i faktaprogrammer.
7. På hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En kan være aktiv når en bruker massemediene ved interaktivitet. Da deltar du i og kommenterer det som skjer i massemediene.
F. eks. i nettaviser kan du si din mening og kommentere saker, du kan bli med i diskusjonsgrupper, og i noen fjernsynssendinger inviteres seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål som sms-meldinger. Dermed åpner massemediene for mer toveiskommunikasjon.
8. Hva er en jingel og en vignett, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennemerke for en kanal.
En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, både nyhetssendinger og underholdningsprogrammer. Jingler og vignetter brukes for å skape struktur og rytme i programmet. Disse kan gjentas flere ganger i løpet av et program, og disse er kjennemerker for lytteren og de bygger opp identiteten for kanalen og det enkelt programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Musikk, miljølyd, kontenum, rene lydeffekter. Lydeffekter brukes som opplagt av et kasseapparat i en sak om penger. Miljølyd er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.
10. Hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et svært nettverk som våre personlige PC-er og maskiner som tilhører stor institusjoner som banker, regjeringer og mediebedrifter, deltar i. Flere hundre millioner datamaskiner er koblet sammen i internett.
World Wide Web, WWW eller verdensveven, inneholder en uoversiktlig mengde nettsteder (web-sider). Disse kan søkes opp ved søkeord, og ett nettsted kan knyttes til et annet ved en lenke.
11. Forklar begrepet hypertekst.
”Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.”[i]
De enkelte delene av teksten er flettet sammen, som i et vev, i en hypertekst. Hypertekststrukturen gjør at verdensveven kan brukes på andre måter enn andre medier, her kan du selv bestemme veien mellom de ulike nettsidene.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Med at et bilde ikke er nøytralt mener vi at det signaliserer en holdning. Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og kan komponeres på mange måter.
Innenfor semiotikken studerer vi tegn. Semiotikken er tegnlære, og her blir ord og bilder sett på som tilhørende to forskjellige "språk". Ord blir kalt for symboler og bilder blir kalt for ikoner i semiotikken.
2. Forklar forskjellen på symboler og ikoner.
Som sagt er forskjellen på symboler og ikoner at symboler er ord, mens ikoner er bilder (i hvert fall i semiotikken).
Flere forklaringer på de to tingene finner du her og her
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst er en tekst som inneholder en blanding av ord og bilder. De fleste tekstene som omgir oss i hverdagen er sammensatte tekster, f. eks. er læreboka en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Forankring er å forsterke noe. Når vi analyserer sammensatte tekster undersøker vi hvilke funksjoner ordene, bildene og lyden har i teksten. Dersom de forsterker hverandre sier vi at ordene, bildene og lyden forankrer hverandre.
Forankringsfunksjonen er spesielt viktig i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
At verbaltekst og bilder avløser hverandre vil si at verbalteksten sier noe nytt og annet enn det som kan ses ut i fra bildet. Dette er veldig vanlig i fiksjonstekster, og eksempler finner vi i spillefilmer (hvor vi venter at det personene sier skal fortelle oss mer enn det vi selv kan se av filmbildene) og tegneserier (hvor prateboblene inneholder verbaltekst som gir oss noe nytt i forhold til det tegningene sier). Det kan også gå motsatt vei, der verbalteksten er det primære og vi legger til bilder som avløser teksten. Det er vanlig i musikkvideoer.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er at flere medier og funksjoner smelter sammen. Et eksempel er telefonen, som før var et apparat til å snakke med hverandre i, mens nå kan en bruke mobilen til å fotografere, spille musikk og surfe på internett. Altså er telefonen et medium hvor flere funksjoner er smeltet sammen.
Faksjon er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster. For eksempel på TV ser vi at virkemidler fra spillefilmer brukes for å skape dramatikk i faktaprogrammer.
7. På hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En kan være aktiv når en bruker massemediene ved interaktivitet. Da deltar du i og kommenterer det som skjer i massemediene.
F. eks. i nettaviser kan du si din mening og kommentere saker, du kan bli med i diskusjonsgrupper, og i noen fjernsynssendinger inviteres seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål som sms-meldinger. Dermed åpner massemediene for mer toveiskommunikasjon.
8. Hva er en jingel og en vignett, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennemerke for en kanal.
En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, både nyhetssendinger og underholdningsprogrammer. Jingler og vignetter brukes for å skape struktur og rytme i programmet. Disse kan gjentas flere ganger i løpet av et program, og disse er kjennemerker for lytteren og de bygger opp identiteten for kanalen og det enkelt programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Musikk, miljølyd, kontenum, rene lydeffekter. Lydeffekter brukes som opplagt av et kasseapparat i en sak om penger. Miljølyd er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.
10. Hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et svært nettverk som våre personlige PC-er og maskiner som tilhører stor institusjoner som banker, regjeringer og mediebedrifter, deltar i. Flere hundre millioner datamaskiner er koblet sammen i internett.
World Wide Web, WWW eller verdensveven, inneholder en uoversiktlig mengde nettsteder (web-sider). Disse kan søkes opp ved søkeord, og ett nettsted kan knyttes til et annet ved en lenke.
11. Forklar begrepet hypertekst.
”Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.”[i]
De enkelte delene av teksten er flettet sammen, som i et vev, i en hypertekst. Hypertekststrukturen gjør at verdensveven kan brukes på andre måter enn andre medier, her kan du selv bestemme veien mellom de ulike nettsidene.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Med at et bilde ikke er nøytralt mener vi at det signaliserer en holdning. Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og kan komponeres på mange måter.
”Et bilde fra en konflikt, en krig eller katastrofe vil alltid signalisere en holdning. Bilder av personer viser ofte følelser som glede, skuffelse, sinne og fortvilelse.”[i]
tirsdag 22. september 2009
Oppgave a og c side 281
a) Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
I dette utdraget, fra Egilssoga, får vi vite at Egil var en ”kranglete” fyr, som kunne bli svært hissig. I tillegg var han stor for alderen og ganske sterk.
c) Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne mange trekk fra sagastilen i dette utdraget. Blant annet at synsvinkelen er autoral og refererende ved at forteller står utenfor handlingen og snakker om Egil. Vi ser også at framstillingen veksler mellom referat og scener. Her er et eksempel: ”Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok. Egil kvad da eit vers: Det mælte mi moder, at eg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingar, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.” Vi ser at det fortelles i referat først, før vi ser en scene når Egil sier noe.
Et annet sjangertrekk som vi ser i utdraget er personskildring. Skildringen vi finner er av Egil, og det står: ”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil.” Her kan vi se at Egil blir skildret som en strid og ilsken person, altså en som liker og sloss og som er veldig hissig.
I utdraget brukes det også underdrivelse, dvs. at fortellermåten er objektiv og kjølig selv når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger. Et eksempel er:”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho satt fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.”
Utdraget er ikke så langt, og det er ikke mange replikker. Ingen av dem jeg fant var det vi kaller treffende og velformulerte, men elementer av underdrivelse.
Det siste trekket ved sagastilen er at setningsoppbygningen består av korte setninger, altså er leddsetninger lite brukt. Vi finner eksempler som: ”Tord heitte son til Grane på Granastad; han såg ut til å bli ein særs dugande mann og var ung av år. Han tykte så godt om Egil Skallagrimsson…” ”Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar. Da det leid på vinteren, hende det ofte at Egil og Tord stod to-saman imot Skallagrim. Det var ein gong mot slutten av same vinteren at det var ball-leik sør i Sandvik på Borg.”
I dette utdraget, fra Egilssoga, får vi vite at Egil var en ”kranglete” fyr, som kunne bli svært hissig. I tillegg var han stor for alderen og ganske sterk.
c) Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne mange trekk fra sagastilen i dette utdraget. Blant annet at synsvinkelen er autoral og refererende ved at forteller står utenfor handlingen og snakker om Egil. Vi ser også at framstillingen veksler mellom referat og scener. Her er et eksempel: ”Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok. Egil kvad da eit vers: Det mælte mi moder, at eg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingar, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.” Vi ser at det fortelles i referat først, før vi ser en scene når Egil sier noe.
Et annet sjangertrekk som vi ser i utdraget er personskildring. Skildringen vi finner er av Egil, og det står: ”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil.” Her kan vi se at Egil blir skildret som en strid og ilsken person, altså en som liker og sloss og som er veldig hissig.
I utdraget brukes det også underdrivelse, dvs. at fortellermåten er objektiv og kjølig selv når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger. Et eksempel er:”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho satt fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.”
Utdraget er ikke så langt, og det er ikke mange replikker. Ingen av dem jeg fant var det vi kaller treffende og velformulerte, men elementer av underdrivelse.
Det siste trekket ved sagastilen er at setningsoppbygningen består av korte setninger, altså er leddsetninger lite brukt. Vi finner eksempler som: ”Tord heitte son til Grane på Granastad; han såg ut til å bli ein særs dugande mann og var ung av år. Han tykte så godt om Egil Skallagrimsson…” ”Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar. Da det leid på vinteren, hende det ofte at Egil og Tord stod to-saman imot Skallagrim. Det var ein gong mot slutten av same vinteren at det var ball-leik sør i Sandvik på Borg.”
fredag 4. september 2009
Korleis kan eg forbetre meg i nynorsk?
Hei igjen :)
Eg vil nå snakka litt om korleis eg skal forbetra mine kunnskapar i nynorsk.Eg føler eg klarar å skriva nynorsk på ein forståeleg måte, men eg kan sjølvsagt bli mykje betre i det. For å bli betre kan eg gjera fleire ting, f. eks. øve på grammatikk, lese meir nynorsk tekster eller skrive meir nynorsk. Den beste måten å lære seg nynorsk på er å arbeid mykje med det, og å feile først, for man lærer av sine feil.
For at eg skal bli betre i nynorsk vil eg lese meir tekstar på nynorsk. Dette vil eg gjer fordi eg meiner at når ein les mye nynorsk vil man forstå setningsoppbygginga betre, og ein lærer korleis orda skrives i rett samanheng. Å kunne skriva rett i nynorsk er alfa omega etter min meining. Viss ein ikkje klarar skriva og bøya orda rett ser det heilt rart ut når nokon skal lese det.
For og bli enda betre kan eg også skriva meir nynorsk. Når eg skriv nynorsk har eg som regel nokon småfeil. Desse kan eg luka bort etter kvart som eg skriv mykje, for når eg har skriven mykje vil eg klara å sjå desse småfeila før eg skriv dei neste gong.
Personleg føler eg ikkje at eg lærer så mykje når eg gjer grammatikk oppgåver. Det bler kjedeleg å gjere mange samtidig, og derfor får det ikkje same sterke verknad som lesing og skriving gjer. Det er grunnen til eg ikkje nemner det som en måte eg vil arbeide på for å forbetre nynorsk kunnskapane mine.
Nå har du fått eit innblikk i kva eg ska gjer for å forbetre meg i nynorsk, snakkes når vi snakkes ;)
Eg vil nå snakka litt om korleis eg skal forbetra mine kunnskapar i nynorsk.Eg føler eg klarar å skriva nynorsk på ein forståeleg måte, men eg kan sjølvsagt bli mykje betre i det. For å bli betre kan eg gjera fleire ting, f. eks. øve på grammatikk, lese meir nynorsk tekster eller skrive meir nynorsk. Den beste måten å lære seg nynorsk på er å arbeid mykje med det, og å feile først, for man lærer av sine feil.
For at eg skal bli betre i nynorsk vil eg lese meir tekstar på nynorsk. Dette vil eg gjer fordi eg meiner at når ein les mye nynorsk vil man forstå setningsoppbygginga betre, og ein lærer korleis orda skrives i rett samanheng. Å kunne skriva rett i nynorsk er alfa omega etter min meining. Viss ein ikkje klarar skriva og bøya orda rett ser det heilt rart ut når nokon skal lese det.
For og bli enda betre kan eg også skriva meir nynorsk. Når eg skriv nynorsk har eg som regel nokon småfeil. Desse kan eg luka bort etter kvart som eg skriv mykje, for når eg har skriven mykje vil eg klara å sjå desse småfeila før eg skriv dei neste gong.
Personleg føler eg ikkje at eg lærer så mykje når eg gjer grammatikk oppgåver. Det bler kjedeleg å gjere mange samtidig, og derfor får det ikkje same sterke verknad som lesing og skriving gjer. Det er grunnen til eg ikkje nemner det som en måte eg vil arbeide på for å forbetre nynorsk kunnskapane mine.
Nå har du fått eit innblikk i kva eg ska gjer for å forbetre meg i nynorsk, snakkes når vi snakkes ;)
tirsdag 25. august 2009
Kildekritikk, er det viktig?
Med kildekritikk mener vi at vi skal være kritisk til de kildene finner. Dvs. at vi ikke kan bruke kildene vi finner før vi har vurdert dem og funnet dem ”verdige” til å være med 
i tekstene som vi skal skrive.
Grunnet til at vi må være kritisk til kildene våre er for da slipper vi å skrive feil informasjon i teksten. Hvis vi bruker fakta fra en side uten å ha vurdert dem, kan vi gi helt feil informasjon til leserne våre, og det ville vært dumt. Det ville blitt det samme som å lyve! Vi fikk i oppgave og lese om kildekritikk, og jeg fant et bra eksempel på en potensiell dårlig kilde. I kilden jeg fant var det skrivefeil og slurv som forfatteren ikke hadde giddet å rette:
” André Bjerke
André Bjerke sin bagrunn og litt om han selv.
André Bjerke ble født i Oslo i 1918. Barndomshjemmet hans ligger i Schøningsgate. Bjerke hadde en veldig "litterær oppvekst;" Faren hans Eljert Bjerke var det samme som sin sønn ble, forfatter. André vokste også opp i et veldig litterært Oslomiljø. I 1929 begynte han i første gym på Fagerborg skole. Her begynte han tidlig å skrive, som redaktør av FGS- avisen (skoleavisen). Han fikk mange stygge komentarer om at han ble redaktør bare fordi han ville bli kjent som faren Eljert Bjerké. Men han var jo ikke noe bra forfatter sa de til ham. Men da hans første utgave av avisen (som også ble kalt Spindelvev) kom ut, ble han nærmest hyllet av elevene. Bjerke skrev utrolig bra mente elevene og lærerne. Til og med de de som slang dritt til han før. Her en skildring fra et referat av et møte han skrev om (det er en som leser litt utydelig): ...Han leste med en stemme som nærmest minnet om en forkjørlet tåke-lurs fortvilende kamp for tilværelsen. Som dere sikkert ser her, var utrolig god til å skildre og uttrykke seg. I skrivingen brukte han også mye fremmedord, noe som han også brukte mye i sine bøker som voksen. Det var tydelig en forfatter i blodet til André. ”[i]
Som du ser i teksten er det en del skrivefeil, og derfor bør en være kritisk til å bruke den som en kilde. Forfatteren kan ha brukt lite tid på kildene han har funnet, og kan ha gitt blaffen i feilene som han har gjort når han skrev teksten. Dette kan vise oss at han ikke bryr seg så mye om stoffet. En av fire regler til kildekritikk er nøyaktighet, og forfatteren til teksten om André Bjerke har ikke vært nøyaktig nok. Dette er et faresignal til at teksten ikke er helt egnet.
Nå skal jeg fortelle litt om noen huskeregler til kildekritikk.Det er fire at huskereglene, og de kan settes sammen til navnet Tone. Regel nr. 1 er troverdighet, og den går ut på om at vi må sjekke om kilden er pålitelig. Det ser vi f. eks. ved å sjekke hvem som har skrevet teksten, eventuelt hvem som eier nettsiden som vi har funnet kilden på. Når vi sjekke om kilden er pålitelig er det lurt å sjekke om en kan få kontakt med forfatteren, f. eks. ved at det står navn og/eller e-mailadresse eller telefonnummer. Regel nr. 2 er objektivitet, og det vil si om forfatteren som har skrevet teksten er objektiv eller uttrykket sine egne synspunkter og vinkler saken i en spesiell retning. F. eks. at en som skriver en artikkel om Viking bare skriver det positive, og ingenting negativt om fotballklubben. Regel nr. 3 er nøyaktighet, men den kan jeg henvise til lenger oppe i teksten min og derfor går jeg ikke innpå den nå.Regel nr. 4 er egnethet, og den går ut på å sjekke om kilden er egnet til å bruke. Den kan en gjøre f. eks. ved å se hvilken målgruppe teksten er skrevet for og sjekke om innholdet er relevant til det du skal skrive om i din tekst. Den siste som går på egnethet er å sjekke om språket er for vanskelig eller for lett. Med vanskelig språk kan kilden være uegnet av og til fordi da forstår en ikke hele teksten i kilden, men i motsatt tilfelle (med for lett språk) kan den også være uegnet fordi da forteller kilden bare overflatisk om emnet, og utdyper det ikke godt nok. [ii]
Dette var noen huskereglene som kjennetegner god kildekritikk.
Som dere ser har jeg tatt med et bilde, og dere lurer nok på hva motivet har med kildekritikk å gjøre. Svaret er svært lite, men det dere ser på bildet er en vannkilde og det er jo også en form for kilde, derfor tok jeg bildet med.
Vannkilden som dere ser på bildet er fra et fint gammelt fort i India kalt Ratangad. Fortet er ca. 400 år gammelt, og er en turistattraksjon i India.
Mine kilder:
[i] Hågesen, Kim (2006), ”André Bjerke”http://www.daria.no/skole/?tekst=6922 Lastet ned 25. august 2009
[ii] http://files.itslearning.com/data/124/C81214/ims_import_4/CM478158/CM478158_8588_2.html%20Lastet%20ned%2025. august 2009
(Bildet) http://www.flickr.com/photos/acharekar/2929048163/ Lasted ned 26. august 2009
i tekstene som vi skal skrive.Grunnet til at vi må være kritisk til kildene våre er for da slipper vi å skrive feil informasjon i teksten. Hvis vi bruker fakta fra en side uten å ha vurdert dem, kan vi gi helt feil informasjon til leserne våre, og det ville vært dumt. Det ville blitt det samme som å lyve! Vi fikk i oppgave og lese om kildekritikk, og jeg fant et bra eksempel på en potensiell dårlig kilde. I kilden jeg fant var det skrivefeil og slurv som forfatteren ikke hadde giddet å rette:
” André Bjerke
André Bjerke sin bagrunn og litt om han selv.
André Bjerke ble født i Oslo i 1918. Barndomshjemmet hans ligger i Schøningsgate. Bjerke hadde en veldig "litterær oppvekst;" Faren hans Eljert Bjerke var det samme som sin sønn ble, forfatter. André vokste også opp i et veldig litterært Oslomiljø. I 1929 begynte han i første gym på Fagerborg skole. Her begynte han tidlig å skrive, som redaktør av FGS- avisen (skoleavisen). Han fikk mange stygge komentarer om at han ble redaktør bare fordi han ville bli kjent som faren Eljert Bjerké. Men han var jo ikke noe bra forfatter sa de til ham. Men da hans første utgave av avisen (som også ble kalt Spindelvev) kom ut, ble han nærmest hyllet av elevene. Bjerke skrev utrolig bra mente elevene og lærerne. Til og med de de som slang dritt til han før. Her en skildring fra et referat av et møte han skrev om (det er en som leser litt utydelig): ...Han leste med en stemme som nærmest minnet om en forkjørlet tåke-lurs fortvilende kamp for tilværelsen. Som dere sikkert ser her, var utrolig god til å skildre og uttrykke seg. I skrivingen brukte han også mye fremmedord, noe som han også brukte mye i sine bøker som voksen. Det var tydelig en forfatter i blodet til André. ”[i]
Som du ser i teksten er det en del skrivefeil, og derfor bør en være kritisk til å bruke den som en kilde. Forfatteren kan ha brukt lite tid på kildene han har funnet, og kan ha gitt blaffen i feilene som han har gjort når han skrev teksten. Dette kan vise oss at han ikke bryr seg så mye om stoffet. En av fire regler til kildekritikk er nøyaktighet, og forfatteren til teksten om André Bjerke har ikke vært nøyaktig nok. Dette er et faresignal til at teksten ikke er helt egnet.
Nå skal jeg fortelle litt om noen huskeregler til kildekritikk.Det er fire at huskereglene, og de kan settes sammen til navnet Tone. Regel nr. 1 er troverdighet, og den går ut på om at vi må sjekke om kilden er pålitelig. Det ser vi f. eks. ved å sjekke hvem som har skrevet teksten, eventuelt hvem som eier nettsiden som vi har funnet kilden på. Når vi sjekke om kilden er pålitelig er det lurt å sjekke om en kan få kontakt med forfatteren, f. eks. ved at det står navn og/eller e-mailadresse eller telefonnummer. Regel nr. 2 er objektivitet, og det vil si om forfatteren som har skrevet teksten er objektiv eller uttrykket sine egne synspunkter og vinkler saken i en spesiell retning. F. eks. at en som skriver en artikkel om Viking bare skriver det positive, og ingenting negativt om fotballklubben. Regel nr. 3 er nøyaktighet, men den kan jeg henvise til lenger oppe i teksten min og derfor går jeg ikke innpå den nå.Regel nr. 4 er egnethet, og den går ut på å sjekke om kilden er egnet til å bruke. Den kan en gjøre f. eks. ved å se hvilken målgruppe teksten er skrevet for og sjekke om innholdet er relevant til det du skal skrive om i din tekst. Den siste som går på egnethet er å sjekke om språket er for vanskelig eller for lett. Med vanskelig språk kan kilden være uegnet av og til fordi da forstår en ikke hele teksten i kilden, men i motsatt tilfelle (med for lett språk) kan den også være uegnet fordi da forteller kilden bare overflatisk om emnet, og utdyper det ikke godt nok. [ii]
Dette var noen huskereglene som kjennetegner god kildekritikk.
Som dere ser har jeg tatt med et bilde, og dere lurer nok på hva motivet har med kildekritikk å gjøre. Svaret er svært lite, men det dere ser på bildet er en vannkilde og det er jo også en form for kilde, derfor tok jeg bildet med.
Vannkilden som dere ser på bildet er fra et fint gammelt fort i India kalt Ratangad. Fortet er ca. 400 år gammelt, og er en turistattraksjon i India.
Mine kilder:
[i] Hågesen, Kim (2006), ”André Bjerke”http://www.daria.no/skole/?tekst=6922 Lastet ned 25. august 2009
[ii] http://files.itslearning.com/data/124/C81214/ims_import_4/CM478158/CM478158_8588_2.html%20Lastet%20ned%2025. august 2009
(Bildet) http://www.flickr.com/photos/acharekar/2929048163/ Lasted ned 26. august 2009
fredag 21. august 2009
Vil gjøre og ikke gjøre!
I norsktimene har jeg lyst å ha det gøy, f. eks. se film eller lignende.
Siden vi må gjennom hele pensum, kan vi godt ha noen timer hvor vi leser litt men dette må ikke bli for mye.
Jeg har ikke lyst å bruke mye tid på blogg og oppgaver, for det er mindre gøy, men noe tid forstår jeg jo at vi må bruke på dette også.
Det er en spesiell ting som jeg ikke har lyst å gjøre i år, og det er å analysere. Jeg synes det ble veldig mye av det i fjor og derfor frister det ikke å gjøre det i år.
Det er viktig at du, Frode, varierer hva vi gjør i timene slik at det ikke blir for ensformig, for dette kan bli veldig kjedelig i lengden. Derfor foreslår jeg at vi kan "slappe av" med en film inni mellom.
Arbeidsmåter som vi kan bruke er f. eks. par eller grupper. Jeg synes ordningen fra i fjor, hvor vi jobbet litt alene og noen ganger sammen med andre, gikk veldig bra og synes vi skal fortsette med den.
Det var alt jeg hadde å si, håper du fikk noen ideer.
Siden vi må gjennom hele pensum, kan vi godt ha noen timer hvor vi leser litt men dette må ikke bli for mye.
Jeg har ikke lyst å bruke mye tid på blogg og oppgaver, for det er mindre gøy, men noe tid forstår jeg jo at vi må bruke på dette også.
Det er en spesiell ting som jeg ikke har lyst å gjøre i år, og det er å analysere. Jeg synes det ble veldig mye av det i fjor og derfor frister det ikke å gjøre det i år.
Det er viktig at du, Frode, varierer hva vi gjør i timene slik at det ikke blir for ensformig, for dette kan bli veldig kjedelig i lengden. Derfor foreslår jeg at vi kan "slappe av" med en film inni mellom.
Arbeidsmåter som vi kan bruke er f. eks. par eller grupper. Jeg synes ordningen fra i fjor, hvor vi jobbet litt alene og noen ganger sammen med andre, gikk veldig bra og synes vi skal fortsette med den.
Det var alt jeg hadde å si, håper du fikk noen ideer.
onsdag 3. juni 2009
ER DET RETT??
Hei igjen!
I dag er det onsdag, så jeg tenkte det passet med et lite innlegg.I går da jeg øvde til naturfagstest kom jeg over en del spørsmål, og det ene synes jeg kunne være greit å drøfte litt.
Temaet vi hadde var bioteknologi, og innefor dette kom en del spørsmål angående gener, og forskning på dette. Det er et spørsmål jeg vil ta opp, og det er om forskning på dyr, f. eks. griser. Forskere har begynt med genmodifisering, det vil si å sette inn ett eller flere nye gener som gjør at organismen får endrede egenskaper. Dette har blant annet blitt gjort på griser. Da ble et menneskelig gen satt inn i grisen, slik at den utvikler organer som egentlig hører til mennesker. I tidligere år har en brukt hjerteklaffer fra griser til å erstatte defekte hjerteklaffer i mennesker. Et problem med å bruke hjerteklaffer fra griser var at menneskekroppen kunne oppfatte organet som ukjent, og frastøte det når det ble satt inn. Dersom en gir grisen gen for menneskelige hjerteklaffer kan de utvikles i grisen, og tas ut og transplanteres inn i et menneske uten at kroppen frastøter dem. Men med dette følger det etiske spørsmål.
Er det rett å bruke dyr til slikt, til å dyrke dem for at mennesker skal klare å helbredes for sykdommer?
Greit, menneskene er på toppen av næringskjeden på vår planet, men kan vi herse med dyrene og bruke dem til hva vi vil? Egentlig så blir det ikke rett, vi kunne f. eks. ikke gjøre slikt med andre mennesker og da skulle vi heller ikke kunne gjøre det med dyr.
Jeg forstår jo godt hvorfor det forskes på slikt, og hvorfor det utføres slike transplantasjoner. Selvfølgelig ser jeg det positive med det, men allikevel føler jeg ikke at det er helt rett.
Dette er da mine meninger og holdninger til genmodifisering av dyr, og jeg håper at jeg ikke er den eneste som ser slikt på akkurat dette temaet. Nå er det imidlertid ikke jeg som bestemmer, og det er ganske lite jeg kan gjøre for å forhindre videre forskning på genmodifisering av dyr.
Jeg har hørt at flere dyrevernsorganisasjoner har gått imot dens salgs forskning, men har ikke fått medfart og det er synd. Vi burde ikke kunne holde på med slike ting fordi vi tar oss for mye til rette, og ingen har spurt dyrene om de vil være med på dette.
I seinere tid håper jeg at vi kan få til en annen type forskning som ikke inkluderer dyr, men heller mennesker. Men denne forskningen må være sikker, slik at det ikke er noe fare for dødsfall.
Det var alt jeg hadde å si i dag, vi snakkes =)
I dag er det onsdag, så jeg tenkte det passet med et lite innlegg.I går da jeg øvde til naturfagstest kom jeg over en del spørsmål, og det ene synes jeg kunne være greit å drøfte litt.
Temaet vi hadde var bioteknologi, og innefor dette kom en del spørsmål angående gener, og forskning på dette. Det er et spørsmål jeg vil ta opp, og det er om forskning på dyr, f. eks. griser. Forskere har begynt med genmodifisering, det vil si å sette inn ett eller flere nye gener som gjør at organismen får endrede egenskaper. Dette har blant annet blitt gjort på griser. Da ble et menneskelig gen satt inn i grisen, slik at den utvikler organer som egentlig hører til mennesker. I tidligere år har en brukt hjerteklaffer fra griser til å erstatte defekte hjerteklaffer i mennesker. Et problem med å bruke hjerteklaffer fra griser var at menneskekroppen kunne oppfatte organet som ukjent, og frastøte det når det ble satt inn. Dersom en gir grisen gen for menneskelige hjerteklaffer kan de utvikles i grisen, og tas ut og transplanteres inn i et menneske uten at kroppen frastøter dem. Men med dette følger det etiske spørsmål.
Er det rett å bruke dyr til slikt, til å dyrke dem for at mennesker skal klare å helbredes for sykdommer?
Greit, menneskene er på toppen av næringskjeden på vår planet, men kan vi herse med dyrene og bruke dem til hva vi vil? Egentlig så blir det ikke rett, vi kunne f. eks. ikke gjøre slikt med andre mennesker og da skulle vi heller ikke kunne gjøre det med dyr.
Jeg forstår jo godt hvorfor det forskes på slikt, og hvorfor det utføres slike transplantasjoner. Selvfølgelig ser jeg det positive med det, men allikevel føler jeg ikke at det er helt rett.
Dette er da mine meninger og holdninger til genmodifisering av dyr, og jeg håper at jeg ikke er den eneste som ser slikt på akkurat dette temaet. Nå er det imidlertid ikke jeg som bestemmer, og det er ganske lite jeg kan gjøre for å forhindre videre forskning på genmodifisering av dyr.
Jeg har hørt at flere dyrevernsorganisasjoner har gått imot dens salgs forskning, men har ikke fått medfart og det er synd. Vi burde ikke kunne holde på med slike ting fordi vi tar oss for mye til rette, og ingen har spurt dyrene om de vil være med på dette.
I seinere tid håper jeg at vi kan få til en annen type forskning som ikke inkluderer dyr, men heller mennesker. Men denne forskningen må være sikker, slik at det ikke er noe fare for dødsfall.
Det var alt jeg hadde å si i dag, vi snakkes =)
tirsdag 2. juni 2009
Pinsehelga 2009
Hei!
Tenkte jeg kunne fortelle litt om den fine pinsehelga vi fikk i år.
Det startet med kjempe flott vær fra fredagen av. Hele uka hadde det stort sett bare vært dårlig vær, så når sola tittet fram på fredagsmorgen håpet alle at den ville vare hele helga. Og for en gang skyld var værgudene med oss, og vi fikk beholde sola.
Fredagen startet som en helt vanlig fredag, med skole, men siden jeg fylte 17 år hadde vi kake i Hinna garderoben. Kakene smakte utrolig godt, og var veldig mettende. Etterpå fulgte 1 økt med treningslære, og så gikk jeg hjem. Jeg hadde jobbet med norsk tidligere i uken så jeg droppet å arbeide med det i siste økten, i tillegg så var det bursdagen min og den ville jeg bruke på noe annet enn skole.
Etter skolen gikk jeg i fotballbingen med en gjeng, og vi spilte fotball og slappet av i flere timer. Etterpå stakk vi hjem og dusjen, og deretter tog vi en tur opp til naboen min hvor vi så film.
Den neste dagen var nesten helt identisk. Vertfall frem til kvelden, da var det plutselig ingenting å gjøre. Jeg fant ikke noe interessant på tv-en heller, og derfor gikk jeg å la meg.
På søndag spilte vi også fotball. Egentlig skulle jeg og naboen stå opp tidlig for å ha en løpeøkt på fotballbanen, med den ble det ikke noe av. Vi var altfor trøtte.
På ettermiddagen tok jeg, Lars og en gjeng en tur ut i båten til Lars. Vi kjørte ut mot Hommersåk og fant oss en fin plass til å slå ”leir”. Her slappet vi av en stund, og noen var uti å prøvde badetemperaturen. Disse fant raskt ut at den ikke var så høy. Etter noen hadde fått duppet seg i det kalde vannet tok vi turen hjem, der var det grillmat som ventet. Seinere på kvelden slappet vi av med en film.
Neste dag var det trening og skolearbeid som stod på planen. Det som måtte gjøres var treningslære og norsk. Lekser er ikke akkurat gøy å gjøre på en fridag, men de må gjøres. Når leksene var unnagjort bar turen opp til banen for å heie på Lura sitt a-lag. Jeg og Iselin tok på oss ansvaret for å stå i kiosken, og vi tjente faktisk ganske mye.
Når jeg kom hjem fra kampen var det blitt såpass seint at det bar rett til sengs.
Jeg kan oppsummere med at det var en kjekk helg, med masse fint vær. Nå får vi bare håpe at dette var en forsmak på sommeren, og at det gode været kan fortsette. =)
Tenkte jeg kunne fortelle litt om den fine pinsehelga vi fikk i år.
Det startet med kjempe flott vær fra fredagen av. Hele uka hadde det stort sett bare vært dårlig vær, så når sola tittet fram på fredagsmorgen håpet alle at den ville vare hele helga. Og for en gang skyld var værgudene med oss, og vi fikk beholde sola.
Fredagen startet som en helt vanlig fredag, med skole, men siden jeg fylte 17 år hadde vi kake i Hinna garderoben. Kakene smakte utrolig godt, og var veldig mettende. Etterpå fulgte 1 økt med treningslære, og så gikk jeg hjem. Jeg hadde jobbet med norsk tidligere i uken så jeg droppet å arbeide med det i siste økten, i tillegg så var det bursdagen min og den ville jeg bruke på noe annet enn skole.
Etter skolen gikk jeg i fotballbingen med en gjeng, og vi spilte fotball og slappet av i flere timer. Etterpå stakk vi hjem og dusjen, og deretter tog vi en tur opp til naboen min hvor vi så film.
Den neste dagen var nesten helt identisk. Vertfall frem til kvelden, da var det plutselig ingenting å gjøre. Jeg fant ikke noe interessant på tv-en heller, og derfor gikk jeg å la meg.
På søndag spilte vi også fotball. Egentlig skulle jeg og naboen stå opp tidlig for å ha en løpeøkt på fotballbanen, med den ble det ikke noe av. Vi var altfor trøtte.
På ettermiddagen tok jeg, Lars og en gjeng en tur ut i båten til Lars. Vi kjørte ut mot Hommersåk og fant oss en fin plass til å slå ”leir”. Her slappet vi av en stund, og noen var uti å prøvde badetemperaturen. Disse fant raskt ut at den ikke var så høy. Etter noen hadde fått duppet seg i det kalde vannet tok vi turen hjem, der var det grillmat som ventet. Seinere på kvelden slappet vi av med en film.
Neste dag var det trening og skolearbeid som stod på planen. Det som måtte gjøres var treningslære og norsk. Lekser er ikke akkurat gøy å gjøre på en fridag, men de må gjøres. Når leksene var unnagjort bar turen opp til banen for å heie på Lura sitt a-lag. Jeg og Iselin tok på oss ansvaret for å stå i kiosken, og vi tjente faktisk ganske mye.
Når jeg kom hjem fra kampen var det blitt såpass seint at det bar rett til sengs.
Jeg kan oppsummere med at det var en kjekk helg, med masse fint vær. Nå får vi bare håpe at dette var en forsmak på sommeren, og at det gode været kan fortsette. =)
Abonner på:
Innlegg (Atom)