En sammensatt tekst er sammensatt av flere ulike uttrykksmåter. Det kan f. eks. være tale, fotografi, kroppsspråk, tegninger, typografi og musikk. Alle disse uttrykksmåtene virker sammen og skaper en helhet.
Sammensatte tekster finnes i alle slags medier, og de forskjellige uttrykksmåtene kan ha stor eller liten innvirkning. En film kan f. eks. ikke funke uten både bilder og lyd, mens en regning vil ha samme mening og innvirkning selv om det er bilde med på den i tillegg til skriften.
Grunnen til at tekstene inneholder flere uttrykksmåter er fordi de har forskjellige funksjoner i teksten, og de kan være med på å komplettere hverandre. Bilde sammen med tekst når det gjelder beskrivelse av en person er det beste fordi da får vi sett hvordan personen ser ut i tillegg til at vi får fakta om den.
Vi kan analysere samspillet mellom de ulike uttrykksmåtene ved å undersøke deres funksjoner i teksten. De kan forsterke hverandre, kommentere hverandre eller kanskje motsi hverandre.
Forankring i verbalteksten finner vi mye av i nyhetssendingene, da kommer det opp bilder som uten forklaring ikke ville gitt noe mening, men når nyhetsankeret forklarer dem forstår vi hvorfor de er tatt med.
Verbalteksten og bildene kan avløse hverandre, og da mener vi at verbalteksten sier noe nytt og annet enn du kan se av bildet. Avløsning mellom verbaltekst og bilder er ikke så vanlig i informative faktatekster, men er veldig vanlig i fiksjonstekster. Ofte er det bildene som er det primære i en sammensatt tekst, mens verbalteksten blir lagt til. Det finner vi f. eks. i en musikkvideo.
Verbaltekst, lyd og bilder kan, som sagt, også motsi hverandre. Det er ofte synlig i filmer ved at musikken uttrykker det motsatte av hva bildene forteller. Filmen har kanskje bilder av en strand og glade mennesker på en solfylt dag mens musikken er skummel og uhyggelig, dette kan være et frampek at det skjer noe skummel f. eks. at det kommer en hai og spiser noen.
Musikk som motsier bildene har ofte også en ironisk funksjon, f. eks. når det er en reportasje fra Ullevål der bildene viser fotballsupportere som lager opprør, mens nasjonalsangen spilles i bakgrunnen. Da sier vi at musikken blir brukt kontrapunktisk, i motsetning til bildene.
Semiotikken er tegnlæren og her studeres det tegn, og ord og bilder blir sett på som to forskjellige språk. Det er egentlig ingen sammenheng mellom ord og bilder, f. eks. vil vi i Norge kalle vår firbeinte bjeffende venn for hunden, mens i England kaller de den dog.
Dermed vil ikke språk og ord ha noen sammenheng med virkeligheten, mens bilder vil det.
I massemediene finner vi en tendens kalt mediekonvergens, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. Et eksempel på dette er mobilen, som nå ikke bare har funksjon som et apparat til å ringe med, men som kan brukes til å høre musikk, ta bilder og å ringe. ”En annen tendens er faksjon, en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.”1 Dette skjer mye på tv der virkemidler fra spillefilmer brukes til å skape dramatikk i faktaprogrammer. Den tredje tendenser er interaktivitet, som betyr at du nå kan bestemme når du vil se fjernsynsprogrammer og høre på radio. ”En annen form for interaktivitet er at du kan delta i og kommentere det som skjer i massemediene”2
1 Grip teksten VG2, B.H.Dahl m.fl., Aschehoug, 2007, side 190
2 Grip teksten VG2, B.H.Dahl m.fl., Aschehoug, 2007, side 190
Viser innlegg med etiketten Oppgaver fra Grip teksten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oppgaver fra Grip teksten. Vis alle innlegg
tirsdag 27. april 2010
fredag 23. april 2010
SMS-språk (oppgave 7 side 169)
Du e hen?
Koss d?
Joina?
Ska eda frokost.
Ja d e greit, ver her nere hall 5.
Sjer sje!
Nå e eg ferdi.
Chillan bare me fifa, dd?
K
Dette er meldinger som jeg har sendt til andre. Som du vi ser er grammatikk noe av det første som blir glemt når vi ungdommer (i hvert fall jeg) skriver meldinger. Komma og setninger er ikke så viktig, så lenge folk klarer å forstå hva jeg skriver og mener. Setningene er ofte veldig korte, og dersom de er lange har de en tendens til å bli veldig oppstykket.
Jeg skriver også et muntlig språk i meldingene mine, og det er ikke sikkert at folk fra andre deler av landet ville forstått hva jeg skrev. Engelsk forekommer også i meldingene, men da med sleng. Joina er fra det engelsk verbet to join, men jeg skriver det som vil du joina. Da bruker jeg bare ordet joina, og mener om personen som får meldingen vil være med meg på et eller annet. Chillan er også et engelsk ord, og det kommer fra verbet to chill. Og med det mener jeg at jeg slapper av.
Dd? Og k er forkortelser som har blitt vanlig for meg å bruke. Da trenger jeg ikke å skrive så mye, og de fleste jeg sender melding til forstår hva jeg mener. Dd betyr du da eller der da, og det bruker jeg som regel etter at noen har spurt hva jeg gjør. K er en forkortelse for det engelske ordet okey, og det brukes som en bekreftelse.
Jeg tror mitt SMS-språk er ganske normalt i forhold til resten av ungdommene som jeg kjenner. Lars skriver omtrent likt så meg i hvert fall, og det gjør alle de andre vennene mine og. Min generasjon har utviklet et ”eget språk” når det gjelder å skrive på SMS meldinger, og det dem som er voksne vil nok ikke forstå alt vi skriver. Derfor skriver jeg som regel bokmål eller lignende når jeg skal melde til foreldrene mine eller andre voksne.
Koss d?
Joina?
Ska eda frokost.
Ja d e greit, ver her nere hall 5.
Sjer sje!
Nå e eg ferdi.
Chillan bare me fifa, dd?
K
Dette er meldinger som jeg har sendt til andre. Som du vi ser er grammatikk noe av det første som blir glemt når vi ungdommer (i hvert fall jeg) skriver meldinger. Komma og setninger er ikke så viktig, så lenge folk klarer å forstå hva jeg skriver og mener. Setningene er ofte veldig korte, og dersom de er lange har de en tendens til å bli veldig oppstykket.
Jeg skriver også et muntlig språk i meldingene mine, og det er ikke sikkert at folk fra andre deler av landet ville forstått hva jeg skrev. Engelsk forekommer også i meldingene, men da med sleng. Joina er fra det engelsk verbet to join, men jeg skriver det som vil du joina. Da bruker jeg bare ordet joina, og mener om personen som får meldingen vil være med meg på et eller annet. Chillan er også et engelsk ord, og det kommer fra verbet to chill. Og med det mener jeg at jeg slapper av.
Dd? Og k er forkortelser som har blitt vanlig for meg å bruke. Da trenger jeg ikke å skrive så mye, og de fleste jeg sender melding til forstår hva jeg mener. Dd betyr du da eller der da, og det bruker jeg som regel etter at noen har spurt hva jeg gjør. K er en forkortelse for det engelske ordet okey, og det brukes som en bekreftelse.
Jeg tror mitt SMS-språk er ganske normalt i forhold til resten av ungdommene som jeg kjenner. Lars skriver omtrent likt så meg i hvert fall, og det gjør alle de andre vennene mine og. Min generasjon har utviklet et ”eget språk” når det gjelder å skrive på SMS meldinger, og det dem som er voksne vil nok ikke forstå alt vi skriver. Derfor skriver jeg som regel bokmål eller lignende når jeg skal melde til foreldrene mine eller andre voksne.
tirsdag 20. april 2010
Oppsummeringsspørsmål side 168
1. Kva er ein nasjonalstat?
En nasjonalstat er et begrep som brukes når det er sammenheng med stat og nasjon. I en nasjon er det mennesker som føler at de hører sammen, og når det er mennesker innenfor et geografisk området som føler denne tilhørigheten er det snakk om en nasjonalstat.
2. Korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Nasjonalmål er det eller de språkene som landets lover er skrevet på og som vanlig dagligdags kommunikasjon foregår på.
3. Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Nasjonalmål og majoritetsspråk er ikkje alltid det same. Majoritetsspråket er det som flertallet i landet snakker, og i Afrika er ikke alltid majoritetsspråket og nasjonalmålet det samme. I afrika snakker ofte flertallet et annet språk, mens nasjonalmålet gjerne er et europeisk kolonispråk (f. eks. engelsk, fransk eller portugisisk).
4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan spreie seg til nye område.
Innvandring, kommunikasjon og immigrering kan være grunner til at språk sprer seg til nye områder.
5. Gi tre døme på ordlagingselement (førestavingar eller endingar) i norsk som kjem frå tysk.
Forstavingene an-, be- og for-, og endelsene –else og -het er ordlagingselement fra tysk.
6. Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk språkhistorie?
De er viktige årstall i norsk språkhistorie fordi da fikk vi vår egen grunnlov (1814), og den ble etter hvert skrevet på norsk. Og 1905 er et viktig årstall fordi da løsreiv vi oss fra Sverige og ble en egen stat og nasjon.
7. Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Å fornorske vil si å finne eit norsk avløsningsord, f. eks. guide og service.
Norvagisering vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, f. eks. gaid og sørvis.
8. Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg ”miljøvern”?
Språkrådet mente at det var nødvendig med en aksjon for språklig ”miljøvern” slik at det norske språket ikke forsvinner. Nå har vi innført mange engelske ord i språket vårt, og det er dette Språkrådet arbeid for å hindre. De vil heller fornorske disse ordene og komme med norske avløsningsord.
En nasjonalstat er et begrep som brukes når det er sammenheng med stat og nasjon. I en nasjon er det mennesker som føler at de hører sammen, og når det er mennesker innenfor et geografisk området som føler denne tilhørigheten er det snakk om en nasjonalstat.
2. Korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Nasjonalmål er det eller de språkene som landets lover er skrevet på og som vanlig dagligdags kommunikasjon foregår på.
3. Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Nasjonalmål og majoritetsspråk er ikkje alltid det same. Majoritetsspråket er det som flertallet i landet snakker, og i Afrika er ikke alltid majoritetsspråket og nasjonalmålet det samme. I afrika snakker ofte flertallet et annet språk, mens nasjonalmålet gjerne er et europeisk kolonispråk (f. eks. engelsk, fransk eller portugisisk).
4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan spreie seg til nye område.
Innvandring, kommunikasjon og immigrering kan være grunner til at språk sprer seg til nye områder.
5. Gi tre døme på ordlagingselement (førestavingar eller endingar) i norsk som kjem frå tysk.
Forstavingene an-, be- og for-, og endelsene –else og -het er ordlagingselement fra tysk.
6. Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk språkhistorie?
De er viktige årstall i norsk språkhistorie fordi da fikk vi vår egen grunnlov (1814), og den ble etter hvert skrevet på norsk. Og 1905 er et viktig årstall fordi da løsreiv vi oss fra Sverige og ble en egen stat og nasjon.
7. Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Å fornorske vil si å finne eit norsk avløsningsord, f. eks. guide og service.
Norvagisering vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, f. eks. gaid og sørvis.
8. Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg ”miljøvern”?
Språkrådet mente at det var nødvendig med en aksjon for språklig ”miljøvern” slik at det norske språket ikke forsvinner. Nå har vi innført mange engelske ord i språket vårt, og det er dette Språkrådet arbeid for å hindre. De vil heller fornorske disse ordene og komme med norske avløsningsord.
torsdag 3. desember 2009
Oppsummeringsspørsmål side 198
1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?
Innenfor semiotikken studerer vi tegn. Semiotikken er tegnlære, og her blir ord og bilder sett på som tilhørende to forskjellige "språk". Ord blir kalt for symboler og bilder blir kalt for ikoner i semiotikken.
2. Forklar forskjellen på symboler og ikoner.
Som sagt er forskjellen på symboler og ikoner at symboler er ord, mens ikoner er bilder (i hvert fall i semiotikken).
Flere forklaringer på de to tingene finner du her og her
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst er en tekst som inneholder en blanding av ord og bilder. De fleste tekstene som omgir oss i hverdagen er sammensatte tekster, f. eks. er læreboka en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Forankring er å forsterke noe. Når vi analyserer sammensatte tekster undersøker vi hvilke funksjoner ordene, bildene og lyden har i teksten. Dersom de forsterker hverandre sier vi at ordene, bildene og lyden forankrer hverandre.
Forankringsfunksjonen er spesielt viktig i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
At verbaltekst og bilder avløser hverandre vil si at verbalteksten sier noe nytt og annet enn det som kan ses ut i fra bildet. Dette er veldig vanlig i fiksjonstekster, og eksempler finner vi i spillefilmer (hvor vi venter at det personene sier skal fortelle oss mer enn det vi selv kan se av filmbildene) og tegneserier (hvor prateboblene inneholder verbaltekst som gir oss noe nytt i forhold til det tegningene sier). Det kan også gå motsatt vei, der verbalteksten er det primære og vi legger til bilder som avløser teksten. Det er vanlig i musikkvideoer.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er at flere medier og funksjoner smelter sammen. Et eksempel er telefonen, som før var et apparat til å snakke med hverandre i, mens nå kan en bruke mobilen til å fotografere, spille musikk og surfe på internett. Altså er telefonen et medium hvor flere funksjoner er smeltet sammen.
Faksjon er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster. For eksempel på TV ser vi at virkemidler fra spillefilmer brukes for å skape dramatikk i faktaprogrammer.
7. På hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En kan være aktiv når en bruker massemediene ved interaktivitet. Da deltar du i og kommenterer det som skjer i massemediene.
F. eks. i nettaviser kan du si din mening og kommentere saker, du kan bli med i diskusjonsgrupper, og i noen fjernsynssendinger inviteres seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål som sms-meldinger. Dermed åpner massemediene for mer toveiskommunikasjon.
8. Hva er en jingel og en vignett, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennemerke for en kanal.
En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, både nyhetssendinger og underholdningsprogrammer. Jingler og vignetter brukes for å skape struktur og rytme i programmet. Disse kan gjentas flere ganger i løpet av et program, og disse er kjennemerker for lytteren og de bygger opp identiteten for kanalen og det enkelt programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Musikk, miljølyd, kontenum, rene lydeffekter. Lydeffekter brukes som opplagt av et kasseapparat i en sak om penger. Miljølyd er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.
10. Hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et svært nettverk som våre personlige PC-er og maskiner som tilhører stor institusjoner som banker, regjeringer og mediebedrifter, deltar i. Flere hundre millioner datamaskiner er koblet sammen i internett.
World Wide Web, WWW eller verdensveven, inneholder en uoversiktlig mengde nettsteder (web-sider). Disse kan søkes opp ved søkeord, og ett nettsted kan knyttes til et annet ved en lenke.
11. Forklar begrepet hypertekst.
”Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.”[i]
De enkelte delene av teksten er flettet sammen, som i et vev, i en hypertekst. Hypertekststrukturen gjør at verdensveven kan brukes på andre måter enn andre medier, her kan du selv bestemme veien mellom de ulike nettsidene.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Med at et bilde ikke er nøytralt mener vi at det signaliserer en holdning. Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og kan komponeres på mange måter.
Innenfor semiotikken studerer vi tegn. Semiotikken er tegnlære, og her blir ord og bilder sett på som tilhørende to forskjellige "språk". Ord blir kalt for symboler og bilder blir kalt for ikoner i semiotikken.
2. Forklar forskjellen på symboler og ikoner.
Som sagt er forskjellen på symboler og ikoner at symboler er ord, mens ikoner er bilder (i hvert fall i semiotikken).
Flere forklaringer på de to tingene finner du her og her
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst er en tekst som inneholder en blanding av ord og bilder. De fleste tekstene som omgir oss i hverdagen er sammensatte tekster, f. eks. er læreboka en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Forankring er å forsterke noe. Når vi analyserer sammensatte tekster undersøker vi hvilke funksjoner ordene, bildene og lyden har i teksten. Dersom de forsterker hverandre sier vi at ordene, bildene og lyden forankrer hverandre.
Forankringsfunksjonen er spesielt viktig i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
At verbaltekst og bilder avløser hverandre vil si at verbalteksten sier noe nytt og annet enn det som kan ses ut i fra bildet. Dette er veldig vanlig i fiksjonstekster, og eksempler finner vi i spillefilmer (hvor vi venter at det personene sier skal fortelle oss mer enn det vi selv kan se av filmbildene) og tegneserier (hvor prateboblene inneholder verbaltekst som gir oss noe nytt i forhold til det tegningene sier). Det kan også gå motsatt vei, der verbalteksten er det primære og vi legger til bilder som avløser teksten. Det er vanlig i musikkvideoer.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er at flere medier og funksjoner smelter sammen. Et eksempel er telefonen, som før var et apparat til å snakke med hverandre i, mens nå kan en bruke mobilen til å fotografere, spille musikk og surfe på internett. Altså er telefonen et medium hvor flere funksjoner er smeltet sammen.
Faksjon er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster. For eksempel på TV ser vi at virkemidler fra spillefilmer brukes for å skape dramatikk i faktaprogrammer.
7. På hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En kan være aktiv når en bruker massemediene ved interaktivitet. Da deltar du i og kommenterer det som skjer i massemediene.
F. eks. i nettaviser kan du si din mening og kommentere saker, du kan bli med i diskusjonsgrupper, og i noen fjernsynssendinger inviteres seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål som sms-meldinger. Dermed åpner massemediene for mer toveiskommunikasjon.
8. Hva er en jingel og en vignett, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennemerke for en kanal.
En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, både nyhetssendinger og underholdningsprogrammer. Jingler og vignetter brukes for å skape struktur og rytme i programmet. Disse kan gjentas flere ganger i løpet av et program, og disse er kjennemerker for lytteren og de bygger opp identiteten for kanalen og det enkelt programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Musikk, miljølyd, kontenum, rene lydeffekter. Lydeffekter brukes som opplagt av et kasseapparat i en sak om penger. Miljølyd er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.
10. Hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et svært nettverk som våre personlige PC-er og maskiner som tilhører stor institusjoner som banker, regjeringer og mediebedrifter, deltar i. Flere hundre millioner datamaskiner er koblet sammen i internett.
World Wide Web, WWW eller verdensveven, inneholder en uoversiktlig mengde nettsteder (web-sider). Disse kan søkes opp ved søkeord, og ett nettsted kan knyttes til et annet ved en lenke.
11. Forklar begrepet hypertekst.
”Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.”[i]
De enkelte delene av teksten er flettet sammen, som i et vev, i en hypertekst. Hypertekststrukturen gjør at verdensveven kan brukes på andre måter enn andre medier, her kan du selv bestemme veien mellom de ulike nettsidene.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Med at et bilde ikke er nøytralt mener vi at det signaliserer en holdning. Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og kan komponeres på mange måter.
”Et bilde fra en konflikt, en krig eller katastrofe vil alltid signalisere en holdning. Bilder av personer viser ofte følelser som glede, skuffelse, sinne og fortvilelse.”[i]
mandag 20. april 2009
Oppgave 7 side 143 i Grip Teksten
a)
I avsnitt 1 er påstanden at rettsystemet i Texas er urettferdig. Jeg vurderer argumentasjonen som relevant fordi teksten handler om en dødsdom. Argumentasjonen er også holdbar fordi jeg vurderer den som nok til at den får være med i teksten. Grunnen til forfatteren sier at rettsystemet er urettferdig, er fordi den har dømt en person (Napoleon Beazley) til døden og han skal dø snart.
I andre avsnitt påstår forfatteren at motstanden mot henrettelsen av Beazley kommer av at han var mindreårig når han begikk drapet. Argumentasjonen er relevant til teksten, men jeg vurderer den ikke som holdbar. Grunnen til det er at Beazley begikk drapet, og selv om han var mindreårig har han fortsatt drept en person. Å være ung skal ikke være noen unnskyldning. Forfatteren viser til loven i andre land som en begrunnelse til motstanden mot henrettelsen. Forfatteren skriver at det ikke er tillatt med dødsstraff for mindreårige kriminelle i andre land.
Påstanden i tredje avsnitt er at Luttings sønn (Lutting var mannen som Beazley drepte) var veldig delaktig i dommen. Påstanden sier at han ga et stort press slik at Beazley fikk dødsdom. Forfatteren bruker Luttings sønns posisjon i rettsystemet som begrunnelse til påstanden. Argumentasjonen er relevant til innholdet i teksten, og jeg mener den er holdbar. Grunnen til at den holder er at siden sønnen til Lutting er en føderal dommer kan han ha påvirkning på utfallet av dommen mot Beazley.
I fjerde avsnittet er påstanden at ankedomstolen i Texas har brutt med USAs høyesterett. Argumentasjonen er både relevant og holdbar. Den er holdbar fordi den forteller fakta, altså det som faktisk skjedde, og den er relevant fordi den handler om det samme så resten av teksten gjør (om dommen til Beazley).
Påstanden i avsnitt fem er at det å utsette dødsdommen til Beazley er oppsiktsvekkende. Forfatteren bruker tidligere fakta som begrunnelse til dette. Texas har siden 1989 henrettet sju av USAs fjorten mindreårige dødsdømte. Påstanden er holdbar fordi den viser til fakta fra USAs historie, og den er relevant fordi den forteller om det teksten handler om.
b)
”… fattet håp om at også dødens delstat, Texas, begynner og ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.” Når forfatteren bruker denne setningen har han mange ord som viser til at han ikke vil at Beazley skal bli henrettet. Han bruker ord som urettferdig om rettsystemet i USA, og viser at han er motstander til systemet.
”Beazley fikk dødsdom etter et voldsomt press fra Luttings sønn, som selv sitter som føderal dommer i Virginia.” Her og viser han at han er negativ til dødsdommen. Han prøver å vise at Luttings sønn har brukt sin posisjon i rettsystemet til å få streng straff på Beazley.
”… den første forsvareren til Beazley, Robin Norris, ikke gadd å forhøre de to kameratene til Beazley.” ” … brukte aldri Beazleys alder som argument mot dødsstraffen.” Her viser også forfatteren til det negative som Beazleys forsvarer har gjort, eller rettere sagt ikke gjort. Forfatteren mener at forsvareren ikke gjorde alt han kunne for å unngå at Beazley fikk dødsstraff. Totalt sett kan vi si at forfatteren er motstander til dødsdommen, og det kommer frem i hans måte å skrive på.
I avsnitt 1 er påstanden at rettsystemet i Texas er urettferdig. Jeg vurderer argumentasjonen som relevant fordi teksten handler om en dødsdom. Argumentasjonen er også holdbar fordi jeg vurderer den som nok til at den får være med i teksten. Grunnen til forfatteren sier at rettsystemet er urettferdig, er fordi den har dømt en person (Napoleon Beazley) til døden og han skal dø snart.
I andre avsnitt påstår forfatteren at motstanden mot henrettelsen av Beazley kommer av at han var mindreårig når han begikk drapet. Argumentasjonen er relevant til teksten, men jeg vurderer den ikke som holdbar. Grunnen til det er at Beazley begikk drapet, og selv om han var mindreårig har han fortsatt drept en person. Å være ung skal ikke være noen unnskyldning. Forfatteren viser til loven i andre land som en begrunnelse til motstanden mot henrettelsen. Forfatteren skriver at det ikke er tillatt med dødsstraff for mindreårige kriminelle i andre land.
Påstanden i tredje avsnitt er at Luttings sønn (Lutting var mannen som Beazley drepte) var veldig delaktig i dommen. Påstanden sier at han ga et stort press slik at Beazley fikk dødsdom. Forfatteren bruker Luttings sønns posisjon i rettsystemet som begrunnelse til påstanden. Argumentasjonen er relevant til innholdet i teksten, og jeg mener den er holdbar. Grunnen til at den holder er at siden sønnen til Lutting er en føderal dommer kan han ha påvirkning på utfallet av dommen mot Beazley.
I fjerde avsnittet er påstanden at ankedomstolen i Texas har brutt med USAs høyesterett. Argumentasjonen er både relevant og holdbar. Den er holdbar fordi den forteller fakta, altså det som faktisk skjedde, og den er relevant fordi den handler om det samme så resten av teksten gjør (om dommen til Beazley).
Påstanden i avsnitt fem er at det å utsette dødsdommen til Beazley er oppsiktsvekkende. Forfatteren bruker tidligere fakta som begrunnelse til dette. Texas har siden 1989 henrettet sju av USAs fjorten mindreårige dødsdømte. Påstanden er holdbar fordi den viser til fakta fra USAs historie, og den er relevant fordi den forteller om det teksten handler om.
b)
”… fattet håp om at også dødens delstat, Texas, begynner og ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.” Når forfatteren bruker denne setningen har han mange ord som viser til at han ikke vil at Beazley skal bli henrettet. Han bruker ord som urettferdig om rettsystemet i USA, og viser at han er motstander til systemet.
”Beazley fikk dødsdom etter et voldsomt press fra Luttings sønn, som selv sitter som føderal dommer i Virginia.” Her og viser han at han er negativ til dødsdommen. Han prøver å vise at Luttings sønn har brukt sin posisjon i rettsystemet til å få streng straff på Beazley.
”… den første forsvareren til Beazley, Robin Norris, ikke gadd å forhøre de to kameratene til Beazley.” ” … brukte aldri Beazleys alder som argument mot dødsstraffen.” Her viser også forfatteren til det negative som Beazleys forsvarer har gjort, eller rettere sagt ikke gjort. Forfatteren mener at forsvareren ikke gjorde alt han kunne for å unngå at Beazley fikk dødsstraff. Totalt sett kan vi si at forfatteren er motstander til dødsdommen, og det kommer frem i hans måte å skrive på.
Abonner på:
Innlegg (Atom)