Sammendrag Lyrikk

Lyriske tekster
Forbindelsen mellom lyrikk og musikk er svært tett. Ordet lyrikk kommer fra gresk og betyr ”sang til lyrespill”. I flere kulturer blir dikt og andre lyriske tekster fremført med en syngende, messende stemme. Mange diktere leser diktene på en måte som fremhever diktets musikalitet, og understreker da at dikt ikke skal være det samme som dagligtale.
Det er gjennom kombinasjonen dikt og musikk at mennesker over hele verden i de siste tiårene har fått et visst kjennskap til hverandres lyrikk.

Mange slags dikt
Vi har tre forskjellige typer dikt, beskrivende dikt, fortellende dikt og argumenterende dikt.
Beskrivende dikt er dikt som beskriver subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser.
Fortellende (episke) dikt er dikt som forteller en liten ”historie”.
Argumenterende dikt er dikt som argumenterer for en sak, eller flere saker. De har budskap som vil få leseren til å mene eller gjøre noe bestemt.

Skriftbildet
Dersom en tekst er trykket er det skriftbildet, typografien, som signaliserer at det er et dikt vi skal lese. Når en tekst blir trykt som et dikt må vi kalle den et dikt.
I det trykte diktet er det forfatteren selv som avgjør hvor mye som skal stå på hver linje, og linjeinndelingen er som oftest ikke tilfeldig. Korte linjer gir meningsfulle pauser, og ett enkelt ord kan få ekstra oppmerksomhet dersom det står aleine.
Det lyriske kan forekomme i andre teksttyper enn dikt, f. eks i romaner, noveller, skuespill og i filmer.

Et frosset øyeblikk
Fortellende tekster er tekster hvor handlingen spiller en viktig rolle. I dikt er det ikke slik, de er mer opptatt av å beskrive tilstander enn å beskrive handlingen.

Det allmenne – og det personlige
Dikt beskriver det allmenne og kan i tillegg være tidløse, mens fortellende tekster er mer konkrete og spesielle.
Dikt taler ofte personlig til leseren.

Et Konsentrert uttrykk
I dikt er ordene valgt med omhu, slik at linjene er ladet med innhold.
Konsentrasjonen er et særtrekk i dikt, og det henger sammen med diktets evne å allmenngjøre en sansning eller erfaring. Slik blir diktet en liten verden i seg selv.
Haiku er verdens mest konsentrerte sjanger.

Fokus på ordet
Språket er ofte det vesentlige i den lyriske teksten.
Denotasjon er den leksikalske betydningen av ordet, det er når vi slår opp i en ordbok eller i et leksikon og leser oss til ordets betydning.
Konnotasjonen er alle de forskjellige betydningene som ordene vekker i oss, og som vi ikke finner i noen ordbok.
Assosiasjon er en tanke du får når du hører et ord. Disse tankene er personlige, derfor får personer forskjellige assosiasjoner.

Rytme, rim og musikalitet
Lyrisk språkbruk skiller seg ut fra vanlig hverdagsspråk på mange måter. En av disse måtene er knyttet til bruken av musikalske elementer.
Vi har f. eks. betoning, trykket vi legger på ordet når vi uttaler det. Vi har også fast og fri rytme, som er når et mønster enten blir bygd og gjentatt, eller ikke følger noen fast struktur.
Vi har også rim, bokstavrim og lydmalende ord. Lydmalende ord er verb som etterlikner de virkelige lydene, f. eks. uler, slurper osv.

Språklige bilder
Språklige bilder har en særlig stor betydning i de lyriske tekstene. Det blir ofte brukt metaforer, klisjeer, sammenligninger og besjeling. Men også symboler forekommer.
Personifisering er en metafortype som betegner at abstrakte begreper får menneskeskikkelse, dette er også et språklig bilde som blir brukt ofte. Allegori er et språklig bilde, dette er når en tekst står for noe annet. Hvert enkelt bilde i teksten kan da ”oversettes” til dette andre planet.

Lyrisk prosa
Vi finner lyrisk språkbruk også utenom de lyriske sjangrene.
F. eks når handlingen i en fortellende tekst stopper opp for å gi leseren en naturbeskrivelse, et tankereferat, eller en personbeskrivelse.

Musikkvideoen
Dette er sjangeren hvor sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke vår oppmerksomhet.
Moderne musikkvideoer har en særpreget kunstnerisk uttrykksmåte.
det er tre hovedtyper innen for sjangeren musikkvideoer;
1. Konsertvideo
2. den fortellende musikkvideo
3. den beskrivende musikkvideo

Om å tolke lyrisk tekster
Tolkningen må forsøke å formulere hva en tekst har å si.
Punkter man bør ha med i en tolkning/analyse av dikt:
1. En presentasjon av teksten
2. Gjøre rede for motivet i teksten
3. Se på komposisjonen av stoffet
4. Ta for seg virkemidlene i teksten
5. Drøfte det leseren selv mener om diktets tema eller temaer

Sammendrag Novelle

Forteller og synsvinkel
Den som er fortelleren i en historie skal gjøre det spennende å høre på, han/henne behøver ikke å delta i handlingen. Men kan stå ”utenfor” handlingen og fortelle om personene og det som skjer.
Synsvinkelen i teksten er det perspektivet eller blikkpunktet som handlingen blir sett fra, fortelleren avgjør synsvinkelen. Vi har personal synsvinkel og autoral synsvinkel, hvor personal er når fortelleren er en jeg-person i fortellingen, eller en tredjeperson (som han eller henne). Når en fortelling har en autoral synsvinkel står fortelleren utenfor handlingen, han kan referere til handlingen uten og gå inn i tanker eller bevisstheten, eller han kan være en allvitende forteller. I fortellinger med allvitende forteller får vi innblikk i taker og bevisstheten. Her vil også synsvinkelen flytte seg mellom flere personer, og de vil bli skildret utenfra og innenfra, derfor vil disse fortellingene ha en vekslende synsvinkel også.

Handling og komposisjon
Handlingen i en fortelling er det som skjer, og den er et hovedkjennetegn ved fortellende tekster. Som oftest er mennesker de sentrale i handlingen.
Vi har ulike fortellermåter og rekkefølger på hvordan en fortelling blir fortalt, den kan gå kronologisk, i ”rett” rekkefølge, den kan inneholde retrospeksjon, som vil si at den har tilbakeblikk. Fortellinger kan også ha sirkelkomposisjon, frampek, parallellhandling og gjentakelser.Fortellinger inneholder paralleller og kontraster. Personer kan være satt opp mot hverandre, som snill og ond, fattig og rik, vakker og stygg. Også miljøet kan være satt opp mot hverandre på samme måte.
Komposisjonen, eller oppbygningen, av en fortelling har alltid en innledning, hoveddel og slutt.
- I innledningen får vi en presentasjon, av personer, miljø, mulige konflikter osv. Innledningen kan starte med en skildring, eller den kan gå rett på sak. Når den går rett på sak blir den kalt en ”in medias res”, som er latinsk og betyr ”midt inne i tingene”.
- I hoveddelen kommer det fram en konflikt, av ett eller annet slag, som blir som ett vendepunkt i fortellingen. Det er som oftest her vi får skikkelig innsikt om temaet i fortellingen.
- Avslutningen kan være av forskjellige slag. I noveller inneholder avslutningene et avgjørende vendepunkt eller informasjon som er en viktig del av fortellingen. En fortelling kan også avslutte åpent. Det gir mange muligheter for en slutt, både om handlingen vi er blitt fortalt om, og hva som kommer til å skje framover.

Person- og miljøskildring
Alle fortellinger inneholder mennesker, forholdet mellom dem, og hvordan de utvikler seg. Dette er ofte sentralt i fortellingene og. De blir beskrevet/skildret utenfra, og innenfra. Dette gir oss innsikt i fortellingen, og kan gi oss ett bilde av hvordan personene ser ut, og hvordan de tenker.
I fortellinger er det også miljøskildringer. Miljøskildringene forteller om stedet og omgivelsene hvor handlingen foregår. Disse skildringene kan også fortelle oss om hvordan hovedpersonene i fortellingen er, og hvordan teksten kommer til å bli. Bruken av miljøskildring kan være svært forskjellig fra tekst til tekst, i noen fortellinger er de detaljert, og i andre er de ikke. I film og tegneserie er miljøskildringer viktigere enn i en fortelling.

Språklige virkemidler
I alle tekster finner vi språklige virkemidler. Dette påvirker vår opplevelse av teksten. I tillegg til virkemidlene påvirker også språket, i form av ordvalg og setninger, oss når vi leser en fortelling. Metaforer og sammenligninger er en type språklige virkemidler, og det er flere ”metaforområder”. At følelser beskrives med varme er et, et annet kan være at livet er en reise.
Forfattere bruker ofte originale metaforer og sammenlikninger. Disse tilfører språket noe nytt, og dermed får forfatteren leserne til å se personer, fenomener og situasjoner på en helt ny måte. Ordvalget og formen på setningene i en tekst gir den en spesiell stiltone, som er stemningen eller atmosfæren i teksten. Stiltonen kan være ironisk, humoristisk, folkelig, muntlig osv…

Å tolke fortellende tekster
Når du tolker en tekst skal du gi uttrykk for din egen forståelse av teksten, derfor vil det ikke være et fasitsvar når det gjelder å tolke tekster. Alle tolker ting forskjellig, og dermed blir det forskjellige ”svar”. Når du tolker en tekst skal du plukke den fra hverandre og forklare hvordan innhold, komposisjon og språklige virkemidler er med på å skape mening i teksten. Dette kalles å analysere den.
Det er flere lesemåter av en tekst, og det gir oss forskjellige tolkninger. Vi har psykologisk lesemåte, og samfunnsorientert- og biografisk lesemåte. Når du skriver en tekst og skal presentere den for leseren er det ting du må ha med i presentasjonen, f. eks. tittel (eventuelt på samlingen), forfatter, hvilken type tekst det er og når den ble gitt ut. Hvert ord, bilde (i film) og hver setning i en tekst forteller oss noe. Når en skriver om skrivemåten, bør en legge vekt på å få fram det spesielle med teksten. Man må forklare hvilken virkning skrivemåten og virkemidlene har på deg som leser teksten.

Kilden er tatt ut fra side 53-69 i boka "Grip teksten" Norsk Vg1. Skrevet av Dahl m. fl. og er gitt ut av H. Aschehoug i 2006.

Ferdig ;D

Nå er jeg ferdig med boka, Kompani Orheim. Boka var ikke så verst, men er veldig glad jeg er ferdig.
Slutten på boka var litt spesiell synes jeg. Den var ganske åpen, og litt dårlig. Jeg hadde håpet at vi skulle få vite litt mer før romanen sluttet, f. eks. om hvordan begravelsen endte, hvordan Jarle hadde det videre, og andre slike ting. Men den gang ei...
Det beste med boka synes jeg var da Jarle reiste til Arendal, det var liksom et vendepunkt hvor han viste at han ikke var redd for å kjøre noe han ikke hadde lov til. Han reiste sammen med Helge mot noe han trodde på, og var villig å kjempe for. Jarle traff mange ungdommer som var lik han selv, og ikke minst møtte han Anja (som han ble forelsket i, og reiste for å besøke seinere i boka, men vi vet jo alle hvordan det gikk).
Boka kunne være ekstremt kjedelig til tider, men av og til kom det noen innskudd som var verdt å lese seg fram til. Som det ene da Terje sprakk (igjen) når de var på ferie, på Hardangervidda. Noe annet var om Sara kom til å gå fra Terje. Det lurte jeg på konstant, og var glad da jeg fikk vite at hun endelig tok mot til seg og gikk i fra han.
Likevel er jeg glad boka er ferdig, og gleder meg til dette emnet er over slik at vi kan begynne på noe nytt.. Forandringer fryder vet du;)

Kompani Orheim

Nå har jeg lest litt i boka, Kompani Orheim, og har laget meg noen formeninger om den.
Boka handler om hovedpersonene Jarle, Terje og Sara Orheim, en liten familie som bor på Madla i Stavanger. Til og begynne med så det ut som en helt vanlig og grei familie, men etterhvert begynner det og rote seg til. Terje begynner å drikke, Jarle havner i feil venngjeng, Sara tør ikke gå i mot Terje.. osv.
Jeg trodde at det skulle bli en dødskjedelig bok å lese, men den ble ikke så gale som jeg trodde (heldigvis). Når du forventer det verste av boka, slik jeg gjorde, så blir det en positiv overraskelse når den ikke er slik du forventer. Boka er faktisk interresant til tider, litt action er det også, og det er bra.
Jeg trodde Jarle skulle være en god gutt, men utover i boka så har jeg skiftet min mening. Han har forandret seg veldig, og han er ikke helt min type lenger. Men det er litt kult at han endelig tør gå i mot faren sin, og at han tør ta tak i ting. F. eks. det med rasisme mot innvadrere.
Helge liker jeg ikke i det hele tatt! Han virker som en bortskjemt gutt, som får alt han peker på og har det veldig lett.
Det for være nok for denne gang!;)