Oppsummering av møtet med Ove Sørskår

Vi var så heldige fikk en norsk buddhist på besøk i en av RLE-timene våre, og her en liten oppsummering av hva han hadde å si og hva det betydde for meg.

Han startet med å fortelle sitt navn, som var Ove Sørskår. Han fortalte at han hadde blitt interessert i buddhismen da han skulle i militæret. Han var som de fleste andre unge gutter, ikke motivert til å gå i militære, men dette var fordi han var sterk motstander til vold. Buddhismen er en religion som praktiserer ikkevold, og han dette var starten for hans interesse for religionen. Etter hvert leste han flere bøker om religionen og fant ut at dette var noe for han.
Han startet konverteringen etter en fylletur til Danmark, hvor han en dag i bakrus besøkte et buddhistisk senter i Danmark der han pratet med en munk. Han fant ut at dette var noe for han, og ville konverteres når han kom hjem.

Han fortalte at litt om hvordan det er å forholde seg til ikke-vold prinsippet som er i religionen, og han sa det var en utfordring men at han klarer å holde seg til det. Han har lært seg at alt fra fluer til rotter kan fanges og da slipper de han å drepe dem. De fanges og slippes ut igjen.
En stor utfordring var det da huset hans ble invadert av rotter, men dette klarte de også uten å bryte ikke-vold prinsippet.

I familien er det bare Ove som har konvertert. Ingen av de andre er særlig religiøse, og det er bare han som er buddhist. Han forteller at dette ikke er av noen betydning, og at familiemedlemmene respekterer hans avgjørelse.
Men da han bestemte seg i slutten av tenårene var det flere av de gammeldags tantene hans som reagerte, og ikke likte hans avgjørelse. Dette har noe med at det ikke var særlig populært på deres tid å skifte religion, og det kunne nesten bli sett på som en skam. Ove fortalte også om noen forelesningstimer han hadde på Randaberg, der han fortalte om sin religion, og der var det nesten som om elevene var ute etter å ”ta” han. Men dette har med tiden skiftet, og nå får han ingen slike bemerkninger lenger.

Han fortalte også om hvilket forhold buddhister har til sex, og det virket som et avslappet forhold der det ikke var noen begrensninger. Buddhismen er ikke en religion som er like opptatt av sex som f. eks. de med utspring i Midtøsten, og det eneste forbudet de har er at man ikke skal skade noen seksuelt.
Forholdet til alkohol var også ganske avslappet i hans retning av Buddhismen, som er den tibetanske, og han kan fint nyte alkohol uten at det går utover noe. Han fortalte til og med at han en julaften for noen år tilbake hadde havnet på sykehuset etter litt for mye ”kos”. Da hadde han visstnok fått en blanding av pinnekjøtt- og spritforgiftning. Selv om det er lov å drikke alkohol sa Ove at en buddhist ikke skal være ravende full hele tiden, men at det kan nytes. Han sa selv at han visste hvor hans grense gikk, og forholdt seg til den regelen at han ikke drakk mer enn grensen sin.

Ove fortalte også litt om det buddhistiske miljøet i vårt område. Han sa at det egentlig var litt todelt, hvor hvite buddhister tilhørte den ene gruppen og asiatiske buddhister tilhørte den andre. De hadde egne møter og møtesteder, men de inviterte hverandre og samles hele gjengen i fellesskap under noen høytider. Miljøet er bra sier han, og de har det hyggelig sammen.

Personlig synes jeg at møtet med Ove Sørskår ga meg et bedre inntrykk og forståelse av religionen. Jeg fikk se religionen med ett innenfraperspektiv, og han var flink til å forklare diverse ting og spørsmål som vi hadde. Buddhister er ikke super religiøse sånn generelt, men de er ikke likegyldig som de fleste kristne i vårt samfunn. De har en egen religion som er noen steder er litt friere enn vår, og noen plasser strengere. Det er en helt annen religion fra en annen kultur, og jeg synes den virker spennende og fascinerende. Det som satt seg fast i mitt hode etter møtet med han, som sikkert festet seg i andres hodet også, var at de skulle leve ett liv uten å utøve vold. Dette er noe som du egentlig ikke tenker så mye over, men det er nok utrolig vanskelig. Tenk hvor ofte du dreper ett lite dyr, f. eks. en mygg eller en edderkopp, og dette har de altså ikke lov til. Jeg tror ikke jeg hadde klart å leve etter dette prinsippet, men det hadde vært litt spennende å prøve det ut en dag eller to.

Bildekilde: http://www.google.no/imgres?imgurl=http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/aa/Leshan_giant_buddha.jpg&imgrefurl=http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Leshan_giant_buddha.jpg&usg=__PMsufR797JDHesEdlnkwg9T7qXI=&h=1600&w=1200&sz=2017&hl=no&start=21&zoom=0&tbnid=t79siT73Eln2iM:&tbnh=133&tbnw=100&prev=/images%3Fq%3Dbuddha%26um%3D1%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26sa%3DG%26biw%3D1280%26bih%3D593%26as_st%3Dy%26tbs%3Disch:1,iur:fmc0%2C475&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=348&vpy=271&dur=252&hovh=133&hovw=100&tx=92&ty=48&ei=DC3YTM25HMWdOs-N0awJ&oei=8izYTJz3I4KMswbrm-GECA&esq=5&page=2&ndsp=26&ved=1t:429,r:10,s:21&biw=1280&bih=593

Norsktimene i år

Det fagstoffet vi har arbeidet med til nå er om opplysningstiden fram til realismen. Vi har arbeidet med filosofene fra opplysningstiden og tankene deres, det moderne prosjektet, essay og om det moderne gjennombruddet. Vi har arbeidet med en del tekster fra disse periodene for å forstå hva litteraturen gikk ut på i denne epoken. Vi har også prøvd å forstå hva forfatterne fra disse epokene ville ha fram og hvilke virkemidler de har brukt. Det har etter min smak ikke vært det mest interessante stoffet, men det har likevel vært greit å arbeide med. Noen av tekstene har vært litt vanskelige å forstå med tanke på spørsmålene vi har gjort, så vi kunne kanskje fått litt bedre forklaring på dem og hvordan vi kan besvare dem. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært litt lat fram til nå i skoleåret, men det skal jeg endre på. Grunnen til dette er at vi har en del andre fag enn norsk, og det er ikke alltid like enkelt å prioritere hvilket fag man skal arbeide med. VI har ikke fått noe tilbakemelding på karakterer enda og derfor vet jeg egentlig ikke hvordan jeg har prestert dette året. Etter første karakteren vil jeg derfor vurdere hvordan jeg skal arbeide videre. Tanken er å fortsette slik jeg har gjort i tidligere år, og sikte meg inn på samme eller bedre karakterer enn tidligere. Norsk er ikke mitt beste fag, men jeg skal likevel gjøre en innsats for å få en god karakter i faget da dette inneholder 3 karakterer.

Jeg tror jeg lærer best ved å gjennomgå stoffet og deretter arbeide litt med stoffet, men det må ikke bli for mye for det blir fort kjedelig og motivasjonen forsvinner da. Jeg synes vi har gjort det på en grei måte fram til nå, men det blir kanskje litt mange tekster denne uken. Å arbeide med stoffet gjør at jeg kan fokusere på det i stedet for å måtte sitte og høre på en prate hele tiden. Det er lettere å få informasjonen inn ved å lese enn ved å lytte, og dette gjør at det også blir mer interessant.
Jeg synes vi skal fortsette slik vi har gjort, men vi bør kanskje ha færre tekster å forholde oss til hver uke.

Oppgaver side 337, fra Sofies Verden (1991)

Romantikken var en tidsepoke fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Den var den siste av tidsepokene som det ga mening å kalle en epoke som omfattet både diktning og filosofi, kunst, vitenskap og musikk. Slagordene her var følelse, fantasi, opplevelse og lengsel.
I romantikken var preget av jeg-dyrkelse, fordi det nå ble fritt fram for å gi sin egen fortolkning av tilværelsen. Dette førte til en oppvurdering av det kunstneriske geni. I denne perioden hadde vi f. eks. Beethoven, han var en av de store musikerne for perioden og han uttrykte sine egne følelse og lengsler gjennom musikken.
De typiske romantikerne skilte seg også ut ved at de var unge menn som hadde en utpreget anti-borgerlig livsinnstilling og mente f. eks. at politiet var ”spissborgere” eller ”fiendene”. Romantikerne levde et liv der de dyrket latskap og dovenhet.
Typisk med romantikken var også kjærlighet, og kjærlighetsdiktningen var det mye av. Også selvmord var noe som kjennetegnet perioden fordi tallet som tok selvmord økte betraktelig i romantikken. Det var spesielt brevromanen ”Unge Werthers lidelser” som kom ut i 1774 og var skrevet av Goethe, som fikk selvmordstallet til å stige. ”Den lille boken slutter med at unge Werther skyter seg fordi han ikke får den han elsker..” 1
Romantikken kan deles inn i to deler, universalromantikken og nasjonalromantikken. Først kom universalromantikken, o da var romantikerne opptatt av nature, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Etter hvert kom nasjonalromantikken, og da var romantikerne opptatt av folkets historie, folkets språk og den folkelige kulturen i en nasjon. Den som band sammen de to delene var stikkordet ”organisme”, og romantikerne så på folk og planter som levende organismer. Også naturen som helhet ble sett på som en levende organisme.

I teksten var nasjonalromantikerne opptatt av å følge den nasjonale historien, språket og kulturen. De var spesielt opptatt av at folket var en organisme som utfolder sine muligheter.

1 Grip teksten, B.H. Dahl m. fl., 2007, Aschehoug, side 336

Referat av sakprosatekster og handlingsreferat av noveller

Eg har nå lese 3 sakprosatekster og 3 handlingsreferat av novellene, og skal nå skriva referat til kvar av sakprosatekstene og 3 handlingsreferat av novellene.

Den fyrste er skreve av Are Kalvø og heitar ”Det folk vil ha”.
Den handlar om alle de folka som ”representerar” befolkninga i vårt land gjennom spørjeundersøkinga. Han fortel om kor lei han er av at folk som politikarar står og seier kva heile befolkninga vil ha, eller at folk som intervjuarane treffer skal representere oss og seie kva vi vil. Ofte er desse folka imot også, og som regel er det mange eldre folk som blir spurt i spørjinga.
Kalvøs synspunkt er at han ikkje vil at politikarane eller andre ukjente skal snakke på vegne av oss, fordi vi er en stor befolkning og alle har forskjellige meiningar. Synspunktet hans kjem fram fordi han gjentar at folk ikkje er like og i kvart fall ikkje like dei som blir intervjua på nyheitene eller deltar i spørjeundersøkinga.
Den andre teksten er også skreve av Are Kalvø og den heitar ”Gjer leksene dine gut”.
Denne teksten handlar om at når du har noko du skal gjere bør du starte i god tid, slik at du slipp å gjere rett før leveringsfristen fordi da stressar du og gjer småfeil som kunne vore luka bort. Altså handlar den om å disponera tida si.
Are sitt hovudsynspunkt er at folk skal disponera tida si, og ikkje venta til siste kvell før en startar. Han har gjort det før, og då lønna det seg ikkje for då måtte han droppe ting for å gjer oppgåva.
Grunnen til Are skriv om disponering av tida er fordi han meinar det var slik dei gjorde på klimamøtet i 2009, då hadde dei ikkje planlagt det skikkeleg og dei måtte sitta til langt på natt for å bli ferdig.
Den siste teksten er skreve av Kjartan Fløgstad og heitar ”Ikkje Amerika, men Amerika”.
Denne teksten handlar om at det er vanskelig å læra om Sør-Amerika, i kvart fall vanskeligare enn Nord-Amerika. Elevane får meir tid til å arbeida med Nord-Amerika og dette kontinentet har ikkje så mange forskjellige land, og heller ikkje så ulik kultur som den vi har i Noreg. Mens Sør-Amerika og Mellom-Amerika har fleire små land, som er vanskelige å skilja mellom. Derfor meiner Fløgstad at sør og mellom Amerika burde vore eit valfritt ”sidemål” i geografifaget. Han vil også at ein skal ha ein prøveperiode kor ein stryk Sør-Amerika frå verdskartet og berre fokuserar på Nord Amerika. Hovudsynspunktet til Fløgstad er at han vil ha bort Sør-Amerika frå undervisninga og han seie at vi like gjerne kan sletta kontinentet frå verdskartet. Truleg er denne teksten skrevet med ein del ironi, og metaforar (Nord Amerika – bokmål og Sør Amerika – sidemål), for sjølvsagt kan ein ikkje berre sletta eit kontinent (nynorsk) som er der, og som har så mykje historie som det Sør-Amerika (nynorsken) har.

Få meg på, for faen handlar om ei som drømmar om å vera på tv. Ho går rundt og tenkar på kva ho skal seie, men ingenting skjer og ho endar på jobb igjen.
Temaet er kven er folk flest, det er ikkje alltid folk kan vera det dei har lyst til. Ho her har lyst å vera kjendis på tv, men ho må på jobb.
Nygift handlar om ei som les eit vekeblad. Der finner ho ei novelle som ho les for ei gamal dame på gamleheimen kor ho jobbar. Den handlar om ein mann og om bryllaupsreisa hans og kona, og ho får forstillingar om at det er mannen hennas det står om. Ho blir til slutt sjalu og irritert fordi ho meinar det er mannen hennas og at han må ha treffet ho som skriv novella etter dei har blitt gift. Når ho har lest ferdig novella har den gamle dama ho les for sovna, og då ringer ho for å sjekke om mannen hennes er heime. Klokka er halv fire, men likevel ringer ho og det viser at ho ikkje stoler på han og at ho er sjalu.
Tema kan vera sjalusi og tillit.
Den grøne kommoden handlar om eit par kor dama vil gjera det slutt. Ho seie at ho gjer det slutt med han, men alt mannen bryr seg om er den grøne kommoden som dei har hatt i huset. Ho har vore utro, men han bryr seg ikkje noko serlig at ho går. Kommoden er eit minne av dei to, noko dei hadde felles og mange av hans minner er knyta til den kommoden. Det er grunnen til han vil ha den.
Temaet har noe med eit forhold å gjera, om minner (som kommoden er) og om kven som eigentleg har makta.
Verkemidlet som blir brukt er symbola (kommoden symboliserar forholdet og minna deira).

Oppgave a og c side 281

a) Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
I dette utdraget, fra Egilssoga, får vi vite at Egil var en ”kranglete” fyr, som kunne bli svært hissig. I tillegg var han stor for alderen og ganske sterk.

c) Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne mange trekk fra sagastilen i dette utdraget. Blant annet at synsvinkelen er autoral og refererende ved at forteller står utenfor handlingen og snakker om Egil. Vi ser også at framstillingen veksler mellom referat og scener. Her er et eksempel: ”Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok. Egil kvad da eit vers: Det mælte mi moder, at eg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingar, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.” Vi ser at det fortelles i referat først, før vi ser en scene når Egil sier noe.
Et annet sjangertrekk som vi ser i utdraget er personskildring. Skildringen vi finner er av Egil, og det står: ”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil.” Her kan vi se at Egil blir skildret som en strid og ilsken person, altså en som liker og sloss og som er veldig hissig.
I utdraget brukes det også underdrivelse, dvs. at fortellermåten er objektiv og kjølig selv når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger. Et eksempel er:”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho satt fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.”
Utdraget er ikke så langt, og det er ikke mange replikker. Ingen av dem jeg fant var det vi kaller treffende og velformulerte, men elementer av underdrivelse.
Det siste trekket ved sagastilen er at setningsoppbygningen består av korte setninger, altså er leddsetninger lite brukt. Vi finner eksempler som: ”Tord heitte son til Grane på Granastad; han såg ut til å bli ein særs dugande mann og var ung av år. Han tykte så godt om Egil Skallagrimsson…” ”Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar. Da det leid på vinteren, hende det ofte at Egil og Tord stod to-saman imot Skallagrim. Det var ein gong mot slutten av same vinteren at det var ball-leik sør i Sandvik på Borg.”

Kildekritikk, er det viktig?

Med kildekritikk mener vi at vi skal være kritisk til de kildene finner. Dvs. at vi ikke kan bruke kildene vi finner før vi har vurdert dem og funnet dem ”verdige” til å være med i tekstene som vi skal skrive.

Grunnet til at vi må være kritisk til kildene våre er for da slipper vi å skrive feil informasjon i teksten. Hvis vi bruker fakta fra en side uten å ha vurdert dem, kan vi gi helt feil informasjon til leserne våre, og det ville vært dumt. Det ville blitt det samme som å lyve! Vi fikk i oppgave og lese om kildekritikk, og jeg fant et bra eksempel på en potensiell dårlig kilde. I kilden jeg fant var det skrivefeil og slurv som forfatteren ikke hadde giddet å rette:
” André Bjerke
André Bjerke sin bagrunn og litt om han selv.
André Bjerke ble født i Oslo i 1918. Barndomshjemmet hans ligger i Schøningsgate. Bjerke hadde en veldig "litterær oppvekst;" Faren hans Eljert Bjerke var det samme som sin sønn ble, forfatter. André vokste også opp i et veldig litterært Oslomiljø. I 1929 begynte han i første gym på Fagerborg skole. Her begynte han tidlig å skrive, som redaktør av FGS- avisen (skoleavisen). Han fikk mange stygge komentarer om at han ble redaktør bare fordi han ville bli kjent som faren Eljert Bjerké. Men han var jo ikke noe bra forfatter sa de til ham. Men da hans første utgave av avisen (som også ble kalt Spindelvev) kom ut, ble han nærmest hyllet av elevene. Bjerke skrev utrolig bra mente elevene og lærerne. Til og med de de som slang dritt til han før. Her en skildring fra et referat av et møte han skrev om (det er en som leser litt utydelig): ...Han leste med en stemme som nærmest minnet om en forkjørlet tåke-lurs fortvilende kamp for tilværelsen. Som dere sikkert ser her, var utrolig god til å skildre og uttrykke seg. I skrivingen brukte han også mye fremmedord, noe som han også brukte mye i sine bøker som voksen. Det var tydelig en forfatter i blodet til André. ”[i]
Som du ser i teksten er det en del skrivefeil, og derfor bør en være kritisk til å bruke den som en kilde. Forfatteren kan ha brukt lite tid på kildene han har funnet, og kan ha gitt blaffen i feilene som han har gjort når han skrev teksten. Dette kan vise oss at han ikke bryr seg så mye om stoffet. En av fire regler til kildekritikk er nøyaktighet, og forfatteren til teksten om André Bjerke har ikke vært nøyaktig nok. Dette er et faresignal til at teksten ikke er helt egnet.

Nå skal jeg fortelle litt om noen huskeregler til kildekritikk.Det er fire at huskereglene, og de kan settes sammen til navnet Tone. Regel nr. 1 er troverdighet, og den går ut på om at vi må sjekke om kilden er pålitelig. Det ser vi f. eks. ved å sjekke hvem som har skrevet teksten, eventuelt hvem som eier nettsiden som vi har funnet kilden på. Når vi sjekke om kilden er pålitelig er det lurt å sjekke om en kan få kontakt med forfatteren, f. eks. ved at det står navn og/eller e-mailadresse eller telefonnummer. Regel nr. 2 er objektivitet, og det vil si om forfatteren som har skrevet teksten er objektiv eller uttrykket sine egne synspunkter og vinkler saken i en spesiell retning. F. eks. at en som skriver en artikkel om Viking bare skriver det positive, og ingenting negativt om fotballklubben. Regel nr. 3 er nøyaktighet, men den kan jeg henvise til lenger oppe i teksten min og derfor går jeg ikke innpå den nå.Regel nr. 4 er egnethet, og den går ut på å sjekke om kilden er egnet til å bruke. Den kan en gjøre f. eks. ved å se hvilken målgruppe teksten er skrevet for og sjekke om innholdet er relevant til det du skal skrive om i din tekst. Den siste som går på egnethet er å sjekke om språket er for vanskelig eller for lett. Med vanskelig språk kan kilden være uegnet av og til fordi da forstår en ikke hele teksten i kilden, men i motsatt tilfelle (med for lett språk) kan den også være uegnet fordi da forteller kilden bare overflatisk om emnet, og utdyper det ikke godt nok. [ii]

Dette var noen huskereglene som kjennetegner god kildekritikk.

Som dere ser har jeg tatt med et bilde, og dere lurer nok på hva motivet har med kildekritikk å gjøre. Svaret er svært lite, men det dere ser på bildet er en vannkilde og det er jo også en form for kilde, derfor tok jeg bildet med.
Vannkilden som dere ser på bildet er fra et fint gammelt fort i India kalt Ratangad. Fortet er ca. 400 år gammelt, og er en turistattraksjon i India.

Mine kilder:
[i] Hågesen, Kim (2006), ”André Bjerke”http://www.daria.no/skole/?tekst=6922 Lastet ned 25. august 2009
[ii] http://files.itslearning.com/data/124/C81214/ims_import_4/CM478158/CM478158_8588_2.html%20Lastet%20ned%2025. august 2009
(Bildet) http://www.flickr.com/photos/acharekar/2929048163/ Lasted ned 26. august 2009