Begreper med forklaring fra side 85-99

Dramaturgi
-hvordan handlingen er bundet sammen
Komposisjon
- hvordan teksten er satt sammen
Funksjon
- hvilken virkning har forskjellige ting
Planting
- når en person gjør noe dagligdags i filmen (som blir et frampek på noe)
Høsting
- når tilskueren forstår hva frampeket pekte til
Aristotelesk dramaturgi
- kallenavn på det mønsteret vi bruker når vi bygger opp en tekst eller et skuespill
Standarddramaturgi
- et annet kallenavn på mønsteret
Presentasjonen
- første delen i handlingen. Her presenteres personer osv.
Huskeregel med p-er
- første del av handlingen skal gi en presentasjon av person, plass og problem
Konflikten
- andre del i handlingen. Her møter vi problemet som er viktig for resten av handlingen. I denne delen starter spenningen.
Det første vendepunktet
- det som innleder konnfliktdelen
Peripeti
- betyr ”der handlingen slår om til motsetningen si”, og er vendepunktet mellom del to og del tre.
Det andre vendepunktet
- er det vanlige navnet på vendepunktet mellom del to og del tre. Inneholder forutsetningen for at konflikten etter hvert blir løst.
Løsningen
- er den tredje delen av handlingen, og er en følge av hva som skjer i det andre vendepunktet.
Flerhandlingsdramaturgi (multiplot)
- stykker eller filmer hvor ulike handlinger skjer på samme tid, og blir etter hvert flettet inn i hverandre i filmfortellingen.
Tilstandsdramaturgi (syklisk dramaturgi)
- stykker eller filmer som ikke er opptatt av å fortelle om handlingen, men som heller skildrer noe som skjer om og om igjen.
Sirkelkomposisjon
- tiden framstår ikke som en vannrett linje, men som en sirkel hvor fortellingen ”biter seg selv i halen”.
Det vestlige teateret
- teateret som blir i hovedsak spilt i vesten
Globalisering
- at et fenomen strekker seg ut på kloden, at det blir globalt.
Bollywood-film
- film fra bollywood. Svært utbredd i Midtøsten. Er en blanding av melodrama og musikal, og handler om kjærlighet og intriger.
Anslaget
- er den aller første sekvensen som blir vist i en film (under eller rett etter fortekstene).Er kort, ofte bare 1 minutt. Skal få seerne til å følge med videre (vekke oppmerksomheten deres)
Pitch
- er det første manusutkastet, og er et kort handlingsreferat på ca. 10-20 linjer
Synopsis
- blir utarbeidet etter pitchen, og ligner på en kort novelle.
Treatment
- er det neste stadiet, og ligner på en lang novelle.
Storyboard
- er den spesielle og mediespesifikke uttrykksmåten i filmspråket. Er stadiet etter treatment. I storyboardet blir de sentrale scenene presentert med bildeskisser.
Ultratotalt bildeutsnitt
- gir stor oversikt i filmen
Ultranært bildeutsnitt
- går tett innpå motivet, og kan i begynnelsen virke forvirrende.
Totalbilde
- her ser vi f. eks. mennesker på avstand
Halvtotal (halvnære) bilde
- her er avstanden til personen vi ser ganske kort, lik den avstanden vi pleier ha til folk vi sitter og snakker med.
Nærbilde
- er et av de aller viktigste virkemidlene som er å finne i filmer. Dette får tilskueren til å identifisere seg med personene. Hvis nærbildet filmer en kroppsdel eller gjenstand er det for at vi skal legge merke til den bestemte tingen.
Undervinklet kamera
- når kamera filmer fra en lav vinkel.Dette får personene i bildet til å virke sterke eller truende.
Overvinklet kamera
- når kamera filmer fra en høy vinkel. Dette får personene i bildet til å virke små og puslete.
Innstillinger
- en innstilling er en sammenhengene filmbit fra kameraet blir satt i gang til det blir stoppet.
Klipperytme
- blir utgjort av den gjennomsnittlige lengden på innstillingene i en film.

Personskildringer av personer i "Byterminalen"

Welat:
I filmen får vi se hvordan Welat ser ut. Welat er en mørkhudet mann, og vi kan nesten høre på navnet at han ikke er norsk. I teksten får vi et inntrykk av at Welat kan mange praktiske ting, det sies at han er en altmuligmann. Videre merker vi at han er en hyggelig mann som prøver å hjelpe de han kan. Dette får vi også se i filmen, da legger vi også merke til at han smiler mye. Senere i stykket kommer ungdommer og ødelegger roen på byterminalen, de nasker i kiosken og mobber Gretelill. Da kommer Welat, modig og snill som han er, til unnsetning. Det ender med at Welat blir banket opp. I filmen virker dette mer alvorlig enn i teksten, fordi på film får vi se akkurat hva som skjer mens når vi leser teksten må vi lage oss et bilde av det, og det er ikke alltid at bildet blir helt korrekt. Welat har flyktet fra krig, og etter å ha blitt banket opp får han et ”flashback” på hvordan krigen var. Han drømmer at han er tilbake, og må skade de onde for å holde seg selv i live. Når han våkner igjen er han såret, og lei seg. Marianne spør om hun skal ringe politiet, men han svarer henne surt. I filmen får vi se ansiktet som det egentlig er, og det ser surt ut. Marianne går, og da innser Welat hva han har gjort, og han løper etter henne for å si at han er lei seg for han svarte slik. Dette viser hvordan Welat er, han er godhjertet og klarer ikke være sur på noen. Welat blir framstilt som en veldig omtenksom person. Når Cecilie tar en overdose er han raskt der for å støtte henne. Dette er et godt eksempel som viser hvor omtenksom han er.

Liv:
I teksten møter vi også Liv. Hun blir framstilt som en veldig glad person, og en kan lett merke at hun er forelsket. Hun er på byterminalen og venter på at bussen med sin elskede skal ankomme. Det er ikke noen spesiell beskrivelse av Liv utseende i teksten, det eneste som står er at hun er ”fjåg”. I filmen får vi et mye bedre inntrykk av hvordan Liv ser ut. Hun har brunt hår som er oppsatt, og går i en kjole. Når bussen som Liv venter på ankommer terminalen, kommer det en mann med et brev til henne. Brevet er fra mannen som Liv venter på. Han har skrevet at han har funnet en annen, og at de ikke kan ses mer. Liv blir lei seg, fordi hun har fått hjertet sitt knust. I filmen ser vi tydelig at hun er såret, hun kaster blomsterbuketten i bosset for å demonstrere sitt sinne. Liv kan virke attraktiv i teksten, det er fordi rett etter hun har lest brevet er det to menn der for å trøste henne.

Cecilie:
Cecilie er en annen karakter som blir fremstilt i stykket. Hun er en jente som har havnet på skråplanet, og driver med narkotika. Vi merket raskt i teksten at Cecilie bor på gata og har mange problemer. Alle på byterminalen kjenner henne, og derfor regner jeg med at hun er der ofte. Cecilie snakker ganske frekt, og ser ingen lyspunkter i livet.I filmen får vi et bilde av hvordan Cecilie ser ut. Hun har lyst langt hår, som er ganske rotete. I tillegg ser vi tydelige tegn på at hun driver med rusmidler. Utover i stykket møter vi faren til cecilie. Han prøver å hente henne hjem, slik at han kan hjelpe henne, men hun vil ikke. I slutten av stykket tar Cecilie en overdose og hun havner livløs på en båre.

Tankekart om dramatiske tekster

Kommentarer til scenene i "Byterminalen"

Scene 1: Byterminalen er ikke et sted man pleier snakke om, man pleier helst å unngå denne plassen. Derfor får denne scenen meg til å tenke på alle de gangene jeg har gått av noe stopp før selve terminalen, slik at jeg har sluppet og gått gjennom den.

Scene 2: Jeg oppfatter Welat som en hyggelig mann, som er litt ensom. Når du jobber på byterminalen slik som han treffer du alltid folk, både gamle kjente og nye, det er sikkert en av grunnene til han forsatt jobber der.

Scene 3: I denne scenen får jeg et inntrykk av hvordan narkomane folk oppfører seg.

Scene 4: Hvis du vil rekke noe i livet nytter det ikke å være for sein, verden venter ikke på en person. Derfor er det viktig å alltid være ute i god tid.

Scene 5: Det finnes hyggelige folk selv på mørke plasser.

Scene 6: Jeg får inntrykk av at Morten er en tidligere rusmisbruker som ikke helt hva han skal gjøre med livet nå som han er "ren".

Scene 7: Folk som henger på byterminalen er dem som føler seg aleine. Men når de er der nede treffer de flere som har de samme problemene som dem, slik blir de ikke aleine lenger.

Scene 8: Her ser vi et eksempel hvor en fortvilet far prøver å få datterens liv på rett kjøl. Han prøver å få henne med hjem hvor hun kan være trygg, og hvor han kan ha kontroll over henne.

Scene 9: Det kommer alltid nye busser.

Scene 10: Før i tiden var folk ikke like kravstore som i dag. De hadde ikke behov for alt det tullet vi bruker masse penger på nå, de levde med det de absolutt trengte og sparte resten av pengene. Kanskje ting var bedre før i tiden.Scene 11: Teateret er en fin plass hvor hyggelige mennesker møtes i en sal for å se på det samme arrangementet. Dette får meg til å tenke på mine yngre år da jeg var å så på teaterstykker.

Scene 12: Høy promille og aggresjon er ingen god kombinasjon. Folk bør ikke drikke for mye alkohol, da klarer de ikke kontrollere hva de gjør og vi kan få flere tilfeller hvor mennesker blir utsatt for blind vold.

Scene 13: Når Welat forteller hva han har flyktet fra minner det meg om krigen som foregår i Midt-Østen. Der flykter folk fra vold og trang, og søker et fredeligere land.

Scene 14: Den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves. Til slutt kommer det gode, uansett om det tar 10 minutt eller flere år.

Scene 15: Selv om Cecilie var en rusmisbruker og trodde hun ikke hadde noe godt i livet, er det ennå personer som bryr seg.

Analyse-disposisjon av "Ompa til du dør"

Innledning
- tittel på teksten - Ompa til du dør
- skrevet av - Jan Ove Ottesen
- utgivelses år - 2002
- formen - tradisjonelt dikt

Motiv
- jakten på Sven Korner

Komposisjon
- 6 strofer
- 3 strofer består av 7 verselinjer
- 1 strofe består av 2 verselinjer
- 1 strofe består av 6 verselinjer
- 1 strofe består av 4 verselinjer
- Gjentakelse
- Sven Korner var i aviså på mandag
- eg vett kva du har i vente
- varmt der nere
-verselinje 3-6 i strofe 5 er gjentakelse på at Sven Korner skal til helvete
- Paralleller
- spele poker med revolver, har ingen respekt for Fredrik Meltzer (de spiller poker mens de også ikke har respekt, dette skjer på likt)
- Kontraster
- himmelen/ der nere (himmel og helvete)
- helvete/tensing (tensing er navnet på et kristent ungdomskor)
- ska ner/far min e Gud (ner er helvete og Gud er himmelen)

Virkemidler
- Metaforer
- Christiania, det gamle navnet på Oslo (metafor for det gamle)
- konstabel, gammelt ord på politimann (også metafor for det gamle)
- tusen spenn, gammelt ord for penger (også metafor for det gamle)
- Fredrik Meltzer, han som laget det norske flagget (metafor for Norge)
- pipa som alle skal følge (metafor for hans måte eller vei som alle skal følge)
- der nere (metafor for helvete)
- folde hender (metafor for å be)
-5-7 verselinje i strofe 1 (metafor for korrupsjon eller bestikkelse)
- pipa, da mener de sekkepipe (pipe blir da en slags metafor for sekkepipa)
- Kontraster - se lenger oppe
- Enderim
- litt enderim
- verselinje 6 og 7 i strofe 1 (spart-snart)
- verselinje 3 og 4 i strofe 2 (ting-Tensing)
- verselinje 6 og 7 i strofe 4 (blør-dør)
- verselinje 1 og 2 i strofe 6 (ei-vei)
- verselinje 3 og 4 i strofe 6 (av-far)

Tema
- hevn
- Sven Korner har drept Victoria, derfor skal han tas og han kommer til helvete når han dør

Viktigste virkemidler
- metaforene
- henger sammen med motivet og temaet