Norsktimene i år

Det fagstoffet vi har arbeidet med til nå er om opplysningstiden fram til realismen. Vi har arbeidet med filosofene fra opplysningstiden og tankene deres, det moderne prosjektet, essay og om det moderne gjennombruddet. Vi har arbeidet med en del tekster fra disse periodene for å forstå hva litteraturen gikk ut på i denne epoken. Vi har også prøvd å forstå hva forfatterne fra disse epokene ville ha fram og hvilke virkemidler de har brukt. Det har etter min smak ikke vært det mest interessante stoffet, men det har likevel vært greit å arbeide med. Noen av tekstene har vært litt vanskelige å forstå med tanke på spørsmålene vi har gjort, så vi kunne kanskje fått litt bedre forklaring på dem og hvordan vi kan besvare dem. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært litt lat fram til nå i skoleåret, men det skal jeg endre på. Grunnen til dette er at vi har en del andre fag enn norsk, og det er ikke alltid like enkelt å prioritere hvilket fag man skal arbeide med. VI har ikke fått noe tilbakemelding på karakterer enda og derfor vet jeg egentlig ikke hvordan jeg har prestert dette året. Etter første karakteren vil jeg derfor vurdere hvordan jeg skal arbeide videre. Tanken er å fortsette slik jeg har gjort i tidligere år, og sikte meg inn på samme eller bedre karakterer enn tidligere. Norsk er ikke mitt beste fag, men jeg skal likevel gjøre en innsats for å få en god karakter i faget da dette inneholder 3 karakterer.

Jeg tror jeg lærer best ved å gjennomgå stoffet og deretter arbeide litt med stoffet, men det må ikke bli for mye for det blir fort kjedelig og motivasjonen forsvinner da. Jeg synes vi har gjort det på en grei måte fram til nå, men det blir kanskje litt mange tekster denne uken. Å arbeide med stoffet gjør at jeg kan fokusere på det i stedet for å måtte sitte og høre på en prate hele tiden. Det er lettere å få informasjonen inn ved å lese enn ved å lytte, og dette gjør at det også blir mer interessant.
Jeg synes vi skal fortsette slik vi har gjort, men vi bør kanskje ha færre tekster å forholde oss til hver uke.

Kristendommen og de forskjellige dimensjonene

Opplevelsesdimensjon
Til mange av ritene i en religion kan det være knyttet sterke følelser, og for mange troende er det nettopp de religiøse følelsene og erfaringene som er det viktigste i religionen. Opplevelsene kan være ekstatiske, som for eksempel pinsevennenes tungetale, men også hverdagslige og enkle, som aftenbønnen ved sengekanten hver kveld. Man kan og oppleve Guds nærvær gjennom bønn eller gudstjeneste. Mange personer søker til kirken for å søke tilgivelse eller ny kraft. Bibellesning er også et vanlig alternativ for kristelig religiøs tilknytning.
(mystikk)

Materiell og estetisk dimensjon
De ulike religiøse følelsene kan uttrykkes på forskjellige måter: gjennom musikk og dans, poesi og annen litteratur, og kunstneriske uttrykk som maleri, skulptur og arkitektur. Religionene har med andre ord en estetisk dimensjon, som samtidig ofte gis konkrete, materielle uttrykk i form av bygninger og gjenstander. Denne dimensjonene er lett tilgjengelig fordi vi kan ta og føle på den, og samtidig er den viktig å studere fordi den gir oss adgang til religionens ”innside”.
Troen på at Gud ble menneske har en interessant konsekvens når det gjelder den estetiske dimensjonene i kristendommen. Kirkene er utsmykket med bilder på grunn av den rollen Jesus fra Nasaret spiller i kristendommen. ”Den opphøyde Gud, som ikke kan eller skal avbildes, har åpenbart seg gjennom Jesus Kristus. Siden Jesus var en historisk person som ble betraktet, snakket med, som spiste og sov, kan han avbildes. Kristendommens særpreg gjør med andre ord at den kristne kunsten er med på å forklare troens sentrale forhold.
Kirker som ofte er utsmykket med bilder og symboler fra frelseshistorien og kirkehistorien.

Fortellingsdimensjon
Fortellingene både uttrykker og skaper føleleser, mens ritene ofte gjenskaper fortellingene. Vi ser altså at de ulike dimensjonene i religionene er vevet tett sammen. Fortellingene er forskjellige i innhold og lengder. Noen handler om guder mens andre om mennesker. Noen av de religiøse fortellingene kalles myter. I et symbolsk språk formidler mytene sannheter om mennesket og verden, og ofte er de lagt til en urtid eller en fjern framtid hvor de grunnleggende livsvilkår blir bestemt. Myene kan derfor gi svar på spørsmål som hvorfor verden er til, hvordan det onde kom inn i verden, og hva som vil skje når verden går under.
I kristendommen har vi den bibelske fortellingen som kommer til uttrykk i fortellingsdimensjonen. Bibel oppfattes som normativ for innholdet i religionen, fordi den forteller om Guds åpenbaring i historien, med Jesus Kristus som sentrum.

Læredimensjon
Fast formulerte læresetninger om grunnleggende sannheter i religionen kalles dogmer. Det viktigste dogmet om Jesus er at han er ”sann Gud og sant menneske”. Sentralt i mange religioners lære står ulike oppfatninger av gud. Det finnes ulike begrep for å skille de ulike oppfatningene:
Panteisme: kalles oppfatningen av det guddommelige som en kraft eller et stoff som gjennomstrømmer alt og alle. Et slikt upersonlig gudsbilde finnes i deler av hinduismen og vestlig nyreligiøsitet
Monteisme: En gud – kristendommen, islam og jødedommen
Polyteisme: Tro på flere guder
Alle religioner har i sine læresystemer utviklet svar på de grunnlegge livsspørsmålene, og det betyr at religionene samtidig også er livssyn. Et livssyn kan defineres som ”en helhetsoppfatning av tilværelsen som inneholder en virkelighetsoppfatning, et menneskesyn og etikk.

Virkelighetsoppfatning:
Verden er Guds skaperverk og tilhører til sjuende og sist Gud.
Gudstro: Tro på en treenig Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Sønnen, Jesus Kristus, regnes som sann gud og sant menneske. Gjennom sin død og oppstandelse ble han også frelser.
Synet på det onde: Det finnes en ond makt som står mot Guds vilje.
Menneskesyn: Mennesket er skapt i Guds bilde og er samtidig en synder. Mann og kvinne er likeverdige.
Frelse: Mennesket blir frelst fra synden gjennom troen på Jesus.
Historiesyn: Linært historiesyn, historien beveger seg mot et endelig mål.

Etisk dimensjon
Grunnlaget for kristen etikk:
Guds vilje er grunnlaget for å skjelne mellom hva som er rett og galt godt og ond. Det betyr at alle mennesker er forpliktet av en rettsnor eller en målestokk for rett og galt, som er forankret i noe utenfor mennesket og samfunnet. Det er også en viktig tanke i Bibelen at Guds vilje er god for menneskene, og at et samfunn hvor Guds vilje blir praktisert, er et godt samfunn. Mennesket har kjennskap til hva Guds vilje innebærer dels gjennom sin fornuft og sin samvittighet, dels gjennom Bibelen.

Normalgrunnlaget: Guds vilje.
Verdier og normer: nestkjærlighet, menneskeverd, de ti bud.

Sosial dimensjon
I alle religioner søker mennesker sammen i felleskap. Selv den mest ensomme munk omfattes av den sosiale dimensjonen fordi han inngår i et større religiøst felleskap. Den sosiale dimensjonen dreier seg om de sosiale mekanismene innenfor religionene. Hvordan er reiligionsutøvelsen organisert? Hva er det som skaper felleska, og hva fører til splittelse mellom tilhengerne? Hvilke rolle spiller de religiøse lederne? Hva skiller de små og tette religiøse fellesskapene fra de åpne og store? Men ikke noe religiøst felleskap lever isolert fra samfunnet omkring, og dette vekselspillet mellom religion og samfunn er det viktig å ha klart for seg når man skal forklare hvordan religionene har utviklet seg. At religionene har innflytelse på samfunnet, vises klart av eksemplene over. Like klart er det at samfunnet også påvirker religionen, for eksempel ved at endrede kjønnsroller påvirker hvilke religiøse oppgaver menn og kvinner blir tildelt.
Felleskap av mennesker som tror på Jesus Kristus som frelser. Organisert i ulike kirkesamfunn.

Den rituelle dimensjon
Kristne utfører, som alle andre troende i en religion, noen handlinger som er knyttet til Kristendommen. Disse handlingene kalles riter, og alle disse til sammen blir kalt kult. I kristendommen har vi flere av disse, og deres mening er å sette livet i en sammenheng.
Av ritene som er i kristendommen finner vi dåp, bønn, preken, gudstjeneste med salmesang og nattverd. I tillegg feires store høytider som jul (Jesu fødsel), påske (Jesu korsfestelse) og pinse
(starten på kirken).
I kristendommen regnes livet å starte med dåp, og avsluttes med gravferd. Mellom dette går kristne gjennom igjennom en overgangsfase, hvor vi finner konfirmasjon og bryllup.

Dåp
Dåp er en av de viktigste ritene i den kristnes liv. Det er en dåp i Jesu Kristi navn, og den markerer fellesskap med Jesus og med den kristne kirken. Dåpen har bakgrunn fra det gamle testamentet, og er en videreføring av de paktene som Gud laget med menneskene på jorda. Etter at Jesus oppstod igjen, innstiftet han den kristne dåp og gjorde dåpsbefalingen til en integrert del av det store misjonsoppdraget som han ga disiplene sine.
Men dåp er også mye mer enn en symbolsk handling, dåpen er et sakrament (et kristent ritual som inngyder eller symboliserer guddommelig nåde).

Grunnen til dåpen er en viktig del av en kristens liv, er fordi dette er barnets første ”møte” med Gud. Grunnen til vi lar vannet renne over hodet til den døpte er ikke for å vaske håret, men meningen med det er å knytte barnet til Jesus. Det rennende vannet er livets symbol, og Jesus kalte seg selv for livets vann.
Draktene som brukes når mennesker døpes er hvite, som i kirken festens og gledens farger i tillegg renhetens farge og et symbol på Guds løfter. Draktene kommer i to lengder siden både barn og voksne kan døpe seg. Dåpsdrakten til et barn er ofte lenger enn selve barnet, og dette er for å symbolisere at barnet skal kunne vokse inn i troen. Til voksne brukes fotside drakter.

Gjennom dåpsseremonien kommer vi innom flere av kristendommens dimensjoner. Vi møter opplevelsesdimensjonen gjennom alle følelsene som er knyttet til dåpen. Følelser som glede gjennom sang, og trygghet fordi alle er samlet i ett fellesskap og skal innvie ett nytt menneske i dette fellesskapet. Dette gjør at den som skal bli døpt føler at han blir godtatt i fellesskapet og han får en trygghetsfølelse.
Fortellerdimensjonen kommer også til uttrykk gjennom dette kristne ritet fordi det er fortellinger om Jesus som har ”grunnlagt” dåpen. Fortellingen om at Jesus kom tilbake til Jorda etter han hadde stått opp for å gi disiplene sine en misjon om å innvie dåpen, og døpe alle som var Jesus tilhengere. Disse historiene finner vi i Matteus 28,18-20 og Markus 16,15-16.
En annen dimensjon som vi kommer innom gjennom dåpsritualet er den sosiale dimensjonen. Siden dåp ofte inngår i vanlig søndagsgudstjeneste er det ofte mange mennesker som deltar under dåpen, og dette gjør at de er mange som samles i fellesskap. Folkene i menigheten er da med på å gi dåpen mening og trygghet til den som døpes.


Kilder:
http://helgeland.nu/Bibel/Daapen.htm lastet opp 1. september
http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=3127 lastet opp 1. september
Tro og Tanke, G. Heiene m. fl., 2008, Aschehoug, side 52-56 og 151
Bildet er hentet fra http://www.google.no/imgres?imgurl=http://img.nrk.no/img/492548.jpeg&imgrefurl=http://www.nrk.no/nyheter/1.463485&usg=__GewVH4yoKwW84xukmfztBouYiJI=&h=386&w=460&sz=27&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=geCDd9bD5OMxtM:&tbnh=138&tbnw=174&prev=/images%3Fq%3Dd%25C3%25A5p%26um%3D1%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26sa%3DN%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=358&vpy=72&dur=1453&hovh=206&hovw=245&tx=162&ty=130&ei=YMN-TLfWN4eFOLS1hbwJ&oei=WMN-TKOUDImMswbby7X2Aw&esq=4&page=1&ndsp=20&ved=1t:429,r:1,s:0 1. september 2010

René Descartes

René Descartes var en fransk matematiker og filosof som levde fra 1596 til 1650.
Han blir kalt den moderne filosofiens far fordi han brakte filosofien ut av middelalderens tankesystemer.
Descartes var fra en adelig slekt og fikk sin første utdanning ved jesuittkollegiet La Flèche. Han levde sine første år en adelsmanns liv i Paris før han senere fordypet seg i studier og gikk i utenlandsk krigstjeneste. Han deltok blant annet i trettiårskrigen, og foretok andre omfattende reiser i Europa.

Descartes levde på en tid der naturvitenskaper som fysikk og matematikk var framtredende, og han var selv en betydelig matematiker. Matematikkens sannheter gir oss en annen sikkerhet enn mye annet som vi tror om verden rundt oss, og derfor prøvde Descartes å bruke matematikken på andre områder der vi leter etter kunnskap. Han ville finne ut hvorfor det var slik at matematikkens sannheter virket sikre på den andre måten.
Det var Descartes som kom opp med det vi i dag kaller det vanlige koordinatsystemet. Det egentlige navnet på systemet er kartesiske koordinatsystemet, og her er det to akser (y og x) som krysser hverandre i rettvinkel i nullpunktet (også kalt origo).

Vi kan si at Descartes kjennetegnes av tre ord; tvil, fornuft og dualisme. For å finne ut hva vi kan vite med sikkerhet så begynte han og tvile. Han bestemte seg for å forkaste alt som hadde det minste tvil i seg. Han tvilte på alt, til og med om han faktisk drømmer i søvne eller er våken når han drømmer. Men det var en ting han var helt sikker på, og det var at han tenker. Et kjent ordtak fra Descartes er ”Cogito, ergo sum”, som betyr ”Jeg tenker, altså er jeg”.
Dette brukte han som utgangspunkt til å bygge alt annet på, og han brukte fornuften til å gjøre det.

Descartes mener at vi kan bruke matematikken på alle områder når vi leter etter kunnskap. Vi må analysere problemer ned til hvert minste og enkleste spørsmål, for så å bevise og sette svarene sammen slik som vi gjør med store regnestykker. Denne måten å tro på innenfor kunnskapsteorien kalles rasjonalismen, og retningen sier at det er bare fornuften som gir oss sikker kunnskap.

Descartes kom også opp med noe som kalles dualismen. Han mente at menneskene var todelt i en åndelig og en fysisk eksistens. Men sin berømte setning: ”Cogito, ergo sum” hadde han bare bevist at han var et tankevesen eller bevissthetsvesen, og ikke noe om menneskenes fysiske eksistens.
Descartes mente at tanker, følelser og fornuft er av åndelig art, men at det også er en forbindelse mellom de to eksistensene. Når vi føler varme er det noe varmt rundt oss, og når det er noe galt med kroppen føler vi smerte. Men det var likevel et stort problem for Descartes, og mange etter ham, å forklare hvordan disse to eksistensene var forbundet.

Kilder:
http://www.snl.no/Ren%C3%A9_Descartes lastet opp 20.8.10
Grip teksten vg3, B.H. Dahl m. fl., 2008, Aschehoug, side 20

Referat fra faktastoffet om sammensatte tekster

En sammensatt tekst er sammensatt av flere ulike uttrykksmåter. Det kan f. eks. være tale, fotografi, kroppsspråk, tegninger, typografi og musikk. Alle disse uttrykksmåtene virker sammen og skaper en helhet.
Sammensatte tekster finnes i alle slags medier, og de forskjellige uttrykksmåtene kan ha stor eller liten innvirkning. En film kan f. eks. ikke funke uten både bilder og lyd, mens en regning vil ha samme mening og innvirkning selv om det er bilde med på den i tillegg til skriften.
Grunnen til at tekstene inneholder flere uttrykksmåter er fordi de har forskjellige funksjoner i teksten, og de kan være med på å komplettere hverandre. Bilde sammen med tekst når det gjelder beskrivelse av en person er det beste fordi da får vi sett hvordan personen ser ut i tillegg til at vi får fakta om den.
Vi kan analysere samspillet mellom de ulike uttrykksmåtene ved å undersøke deres funksjoner i teksten. De kan forsterke hverandre, kommentere hverandre eller kanskje motsi hverandre.
Forankring i verbalteksten finner vi mye av i nyhetssendingene, da kommer det opp bilder som uten forklaring ikke ville gitt noe mening, men når nyhetsankeret forklarer dem forstår vi hvorfor de er tatt med.
Verbalteksten og bildene kan avløse hverandre, og da mener vi at verbalteksten sier noe nytt og annet enn du kan se av bildet. Avløsning mellom verbaltekst og bilder er ikke så vanlig i informative faktatekster, men er veldig vanlig i fiksjonstekster. Ofte er det bildene som er det primære i en sammensatt tekst, mens verbalteksten blir lagt til. Det finner vi f. eks. i en musikkvideo.
Verbaltekst, lyd og bilder kan, som sagt, også motsi hverandre. Det er ofte synlig i filmer ved at musikken uttrykker det motsatte av hva bildene forteller. Filmen har kanskje bilder av en strand og glade mennesker på en solfylt dag mens musikken er skummel og uhyggelig, dette kan være et frampek at det skjer noe skummel f. eks. at det kommer en hai og spiser noen.
Musikk som motsier bildene har ofte også en ironisk funksjon, f. eks. når det er en reportasje fra Ullevål der bildene viser fotballsupportere som lager opprør, mens nasjonalsangen spilles i bakgrunnen. Da sier vi at musikken blir brukt kontrapunktisk, i motsetning til bildene.

Semiotikken er tegnlæren og her studeres det tegn, og ord og bilder blir sett på som to forskjellige språk. Det er egentlig ingen sammenheng mellom ord og bilder, f. eks. vil vi i Norge kalle vår firbeinte bjeffende venn for hunden, mens i England kaller de den dog.
Dermed vil ikke språk og ord ha noen sammenheng med virkeligheten, mens bilder vil det.

I massemediene finner vi en tendens kalt mediekonvergens, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. Et eksempel på dette er mobilen, som nå ikke bare har funksjon som et apparat til å ringe med, men som kan brukes til å høre musikk, ta bilder og å ringe. ”En annen tendens er faksjon, en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.”1 Dette skjer mye på tv der virkemidler fra spillefilmer brukes til å skape dramatikk i faktaprogrammer. Den tredje tendenser er interaktivitet, som betyr at du nå kan bestemme når du vil se fjernsynsprogrammer og høre på radio. ”En annen form for interaktivitet er at du kan delta i og kommentere det som skjer i massemediene”2

1 Grip teksten VG2, B.H.Dahl m.fl., Aschehoug, 2007, side 190
2 Grip teksten VG2, B.H.Dahl m.fl., Aschehoug, 2007, side 190

SMS-språk (oppgave 7 side 169)

Du e hen?
Koss d?
Joina?
Ska eda frokost.
Ja d e greit, ver her nere hall 5.
Sjer sje!
Nå e eg ferdi.
Chillan bare me fifa, dd?
K

Dette er meldinger som jeg har sendt til andre. Som du vi ser er grammatikk noe av det første som blir glemt når vi ungdommer (i hvert fall jeg) skriver meldinger. Komma og setninger er ikke så viktig, så lenge folk klarer å forstå hva jeg skriver og mener. Setningene er ofte veldig korte, og dersom de er lange har de en tendens til å bli veldig oppstykket.
Jeg skriver også et muntlig språk i meldingene mine, og det er ikke sikkert at folk fra andre deler av landet ville forstått hva jeg skrev. Engelsk forekommer også i meldingene, men da med sleng. Joina er fra det engelsk verbet to join, men jeg skriver det som vil du joina. Da bruker jeg bare ordet joina, og mener om personen som får meldingen vil være med meg på et eller annet. Chillan er også et engelsk ord, og det kommer fra verbet to chill. Og med det mener jeg at jeg slapper av.
Dd? Og k er forkortelser som har blitt vanlig for meg å bruke. Da trenger jeg ikke å skrive så mye, og de fleste jeg sender melding til forstår hva jeg mener. Dd betyr du da eller der da, og det bruker jeg som regel etter at noen har spurt hva jeg gjør. K er en forkortelse for det engelske ordet okey, og det brukes som en bekreftelse.

Jeg tror mitt SMS-språk er ganske normalt i forhold til resten av ungdommene som jeg kjenner. Lars skriver omtrent likt så meg i hvert fall, og det gjør alle de andre vennene mine og. Min generasjon har utviklet et ”eget språk” når det gjelder å skrive på SMS meldinger, og det dem som er voksne vil nok ikke forstå alt vi skriver. Derfor skriver jeg som regel bokmål eller lignende når jeg skal melde til foreldrene mine eller andre voksne.

Oppsummeringsspørsmål side 168

1. Kva er ein nasjonalstat?
En nasjonalstat er et begrep som brukes når det er sammenheng med stat og nasjon. I en nasjon er det mennesker som føler at de hører sammen, og når det er mennesker innenfor et geografisk området som føler denne tilhørigheten er det snakk om en nasjonalstat.

2. Korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Nasjonalmål er det eller de språkene som landets lover er skrevet på og som vanlig dagligdags kommunikasjon foregår på.

3. Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Nasjonalmål og majoritetsspråk er ikkje alltid det same. Majoritetsspråket er det som flertallet i landet snakker, og i Afrika er ikke alltid majoritetsspråket og nasjonalmålet det samme. I afrika snakker ofte flertallet et annet språk, mens nasjonalmålet gjerne er et europeisk kolonispråk (f. eks. engelsk, fransk eller portugisisk).

4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan spreie seg til nye område.
Innvandring, kommunikasjon og immigrering kan være grunner til at språk sprer seg til nye områder.

5. Gi tre døme på ordlagingselement (førestavingar eller endingar) i norsk som kjem frå tysk.
Forstavingene an-, be- og for-, og endelsene –else og -het er ordlagingselement fra tysk.

6. Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk språkhistorie?
De er viktige årstall i norsk språkhistorie fordi da fikk vi vår egen grunnlov (1814), og den ble etter hvert skrevet på norsk. Og 1905 er et viktig årstall fordi da løsreiv vi oss fra Sverige og ble en egen stat og nasjon.

7. Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Å fornorske vil si å finne eit norsk avløsningsord, f. eks. guide og service.
Norvagisering vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, f. eks. gaid og sørvis.

8. Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg ”miljøvern”?
Språkrådet mente at det var nødvendig med en aksjon for språklig ”miljøvern” slik at det norske språket ikke forsvinner. Nå har vi innført mange engelske ord i språket vårt, og det er dette Språkrådet arbeid for å hindre. De vil heller fornorske disse ordene og komme med norske avløsningsord.

Oppgaver side 337, fra Sofies Verden (1991)

Romantikken var en tidsepoke fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Den var den siste av tidsepokene som det ga mening å kalle en epoke som omfattet både diktning og filosofi, kunst, vitenskap og musikk. Slagordene her var følelse, fantasi, opplevelse og lengsel.
I romantikken var preget av jeg-dyrkelse, fordi det nå ble fritt fram for å gi sin egen fortolkning av tilværelsen. Dette førte til en oppvurdering av det kunstneriske geni. I denne perioden hadde vi f. eks. Beethoven, han var en av de store musikerne for perioden og han uttrykte sine egne følelse og lengsler gjennom musikken.
De typiske romantikerne skilte seg også ut ved at de var unge menn som hadde en utpreget anti-borgerlig livsinnstilling og mente f. eks. at politiet var ”spissborgere” eller ”fiendene”. Romantikerne levde et liv der de dyrket latskap og dovenhet.
Typisk med romantikken var også kjærlighet, og kjærlighetsdiktningen var det mye av. Også selvmord var noe som kjennetegnet perioden fordi tallet som tok selvmord økte betraktelig i romantikken. Det var spesielt brevromanen ”Unge Werthers lidelser” som kom ut i 1774 og var skrevet av Goethe, som fikk selvmordstallet til å stige. ”Den lille boken slutter med at unge Werther skyter seg fordi han ikke får den han elsker..” 1
Romantikken kan deles inn i to deler, universalromantikken og nasjonalromantikken. Først kom universalromantikken, o da var romantikerne opptatt av nature, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Etter hvert kom nasjonalromantikken, og da var romantikerne opptatt av folkets historie, folkets språk og den folkelige kulturen i en nasjon. Den som band sammen de to delene var stikkordet ”organisme”, og romantikerne så på folk og planter som levende organismer. Også naturen som helhet ble sett på som en levende organisme.

I teksten var nasjonalromantikerne opptatt av å følge den nasjonale historien, språket og kulturen. De var spesielt opptatt av at folket var en organisme som utfolder sine muligheter.

1 Grip teksten, B.H. Dahl m. fl., 2007, Aschehoug, side 336