1. Kva er ein nasjonalstat?
En nasjonalstat er et begrep som brukes når det er sammenheng med stat og nasjon. I en nasjon er det mennesker som føler at de hører sammen, og når det er mennesker innenfor et geografisk området som føler denne tilhørigheten er det snakk om en nasjonalstat.
2. Korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Nasjonalmål er det eller de språkene som landets lover er skrevet på og som vanlig dagligdags kommunikasjon foregår på.
3. Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Nasjonalmål og majoritetsspråk er ikkje alltid det same. Majoritetsspråket er det som flertallet i landet snakker, og i Afrika er ikke alltid majoritetsspråket og nasjonalmålet det samme. I afrika snakker ofte flertallet et annet språk, mens nasjonalmålet gjerne er et europeisk kolonispråk (f. eks. engelsk, fransk eller portugisisk).
4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan spreie seg til nye område.
Innvandring, kommunikasjon og immigrering kan være grunner til at språk sprer seg til nye områder.
5. Gi tre døme på ordlagingselement (førestavingar eller endingar) i norsk som kjem frå tysk.
Forstavingene an-, be- og for-, og endelsene –else og -het er ordlagingselement fra tysk.
6. Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk språkhistorie?
De er viktige årstall i norsk språkhistorie fordi da fikk vi vår egen grunnlov (1814), og den ble etter hvert skrevet på norsk. Og 1905 er et viktig årstall fordi da løsreiv vi oss fra Sverige og ble en egen stat og nasjon.
7. Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Å fornorske vil si å finne eit norsk avløsningsord, f. eks. guide og service.
Norvagisering vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, f. eks. gaid og sørvis.
8. Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg ”miljøvern”?
Språkrådet mente at det var nødvendig med en aksjon for språklig ”miljøvern” slik at det norske språket ikke forsvinner. Nå har vi innført mange engelske ord i språket vårt, og det er dette Språkrådet arbeid for å hindre. De vil heller fornorske disse ordene og komme med norske avløsningsord.
tirsdag 20. april 2010
tirsdag 9. mars 2010
Oppgaver side 337, fra Sofies Verden (1991)
Romantikken var en tidsepoke fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Den var den siste av tidsepokene som det ga mening å kalle en epoke som omfattet både diktning og filosofi, kunst, vitenskap og musikk. Slagordene her var følelse, fantasi, opplevelse og lengsel.
I romantikken var preget av jeg-dyrkelse, fordi det nå ble fritt fram for å gi sin egen fortolkning av tilværelsen. Dette førte til en oppvurdering av det kunstneriske geni. I denne perioden hadde vi f. eks. Beethoven, han var en av de store musikerne for perioden og han uttrykte sine egne følelse og lengsler gjennom musikken.
De typiske romantikerne skilte seg også ut ved at de var unge menn som hadde en utpreget anti-borgerlig livsinnstilling og mente f. eks. at politiet var ”spissborgere” eller ”fiendene”. Romantikerne levde et liv der de dyrket latskap og dovenhet.
Typisk med romantikken var også kjærlighet, og kjærlighetsdiktningen var det mye av. Også selvmord var noe som kjennetegnet perioden fordi tallet som tok selvmord økte betraktelig i romantikken. Det var spesielt brevromanen ”Unge Werthers lidelser” som kom ut i 1774 og var skrevet av Goethe, som fikk selvmordstallet til å stige. ”Den lille boken slutter med at unge Werther skyter seg fordi han ikke får den han elsker..” 1
Romantikken kan deles inn i to deler, universalromantikken og nasjonalromantikken. Først kom universalromantikken, o da var romantikerne opptatt av nature, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Etter hvert kom nasjonalromantikken, og da var romantikerne opptatt av folkets historie, folkets språk og den folkelige kulturen i en nasjon. Den som band sammen de to delene var stikkordet ”organisme”, og romantikerne så på folk og planter som levende organismer. Også naturen som helhet ble sett på som en levende organisme.
I teksten var nasjonalromantikerne opptatt av å følge den nasjonale historien, språket og kulturen. De var spesielt opptatt av at folket var en organisme som utfolder sine muligheter.
1 Grip teksten, B.H. Dahl m. fl., 2007, Aschehoug, side 336
I romantikken var preget av jeg-dyrkelse, fordi det nå ble fritt fram for å gi sin egen fortolkning av tilværelsen. Dette førte til en oppvurdering av det kunstneriske geni. I denne perioden hadde vi f. eks. Beethoven, han var en av de store musikerne for perioden og han uttrykte sine egne følelse og lengsler gjennom musikken.
De typiske romantikerne skilte seg også ut ved at de var unge menn som hadde en utpreget anti-borgerlig livsinnstilling og mente f. eks. at politiet var ”spissborgere” eller ”fiendene”. Romantikerne levde et liv der de dyrket latskap og dovenhet.
Typisk med romantikken var også kjærlighet, og kjærlighetsdiktningen var det mye av. Også selvmord var noe som kjennetegnet perioden fordi tallet som tok selvmord økte betraktelig i romantikken. Det var spesielt brevromanen ”Unge Werthers lidelser” som kom ut i 1774 og var skrevet av Goethe, som fikk selvmordstallet til å stige. ”Den lille boken slutter med at unge Werther skyter seg fordi han ikke får den han elsker..” 1
Romantikken kan deles inn i to deler, universalromantikken og nasjonalromantikken. Først kom universalromantikken, o da var romantikerne opptatt av nature, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Etter hvert kom nasjonalromantikken, og da var romantikerne opptatt av folkets historie, folkets språk og den folkelige kulturen i en nasjon. Den som band sammen de to delene var stikkordet ”organisme”, og romantikerne så på folk og planter som levende organismer. Også naturen som helhet ble sett på som en levende organisme.
I teksten var nasjonalromantikerne opptatt av å følge den nasjonale historien, språket og kulturen. De var spesielt opptatt av at folket var en organisme som utfolder sine muligheter.
1 Grip teksten, B.H. Dahl m. fl., 2007, Aschehoug, side 336
tirsdag 9. februar 2010
Referat av sakprosatekster og handlingsreferat av noveller
Eg har nå lese 3 sakprosatekster og 3 handlingsreferat av novellene, og skal nå skriva referat til kvar av sakprosatekstene og 3 handlingsreferat av novellene.
Den fyrste er skreve av Are Kalvø og heitar ”Det folk vil ha”.
Den handlar om alle de folka som ”representerar” befolkninga i vårt land gjennom spørjeundersøkinga. Han fortel om kor lei han er av at folk som politikarar står og seier kva heile befolkninga vil ha, eller at folk som intervjuarane treffer skal representere oss og seie kva vi vil. Ofte er desse folka imot også, og som regel er det mange eldre folk som blir spurt i spørjinga.
Kalvøs synspunkt er at han ikkje vil at politikarane eller andre ukjente skal snakke på vegne av oss, fordi vi er en stor befolkning og alle har forskjellige meiningar. Synspunktet hans kjem fram fordi han gjentar at folk ikkje er like og i kvart fall ikkje like dei som blir intervjua på nyheitene eller deltar i spørjeundersøkinga.
Den andre teksten er også skreve av Are Kalvø og den heitar ”Gjer leksene dine gut”.
Denne teksten handlar om at når du har noko du skal gjere bør du starte i god tid, slik at du slipp å gjere rett før leveringsfristen fordi da stressar du og gjer småfeil som kunne vore luka bort. Altså handlar den om å disponera tida si.
Are sitt hovudsynspunkt er at folk skal disponera tida si, og ikkje venta til siste kvell før en startar. Han har gjort det før, og då lønna det seg ikkje for då måtte han droppe ting for å gjer oppgåva.
Grunnen til Are skriv om disponering av tida er fordi han meinar det var slik dei gjorde på klimamøtet i 2009, då hadde dei ikkje planlagt det skikkeleg og dei måtte sitta til langt på natt for å bli ferdig.
Den siste teksten er skreve av Kjartan Fløgstad og heitar ”Ikkje Amerika, men Amerika”.
Denne teksten handlar om at det er vanskelig å læra om Sør-Amerika, i kvart fall vanskeligare enn Nord-Amerika. Elevane får meir tid til å arbeida med Nord-Amerika og dette kontinentet har ikkje så mange forskjellige land, og heller ikkje så ulik kultur som den vi har i Noreg. Mens Sør-Amerika og Mellom-Amerika har fleire små land, som er vanskelige å skilja mellom. Derfor meiner Fløgstad at sør og mellom Amerika burde vore eit valfritt ”sidemål” i geografifaget. Han vil også at ein skal ha ein prøveperiode kor ein stryk Sør-Amerika frå verdskartet og berre fokuserar på Nord Amerika. Hovudsynspunktet til Fløgstad er at han vil ha bort Sør-Amerika frå undervisninga og han seie at vi like gjerne kan sletta kontinentet frå verdskartet. Truleg er denne teksten skrevet med ein del ironi, og metaforar (Nord Amerika – bokmål og Sør Amerika – sidemål), for sjølvsagt kan ein ikkje berre sletta eit kontinent (nynorsk) som er der, og som har så mykje historie som det Sør-Amerika (nynorsken) har.
Få meg på, for faen handlar om ei som drømmar om å vera på tv. Ho går rundt og tenkar på kva ho skal seie, men ingenting skjer og ho endar på jobb igjen.
Temaet er kven er folk flest, det er ikkje alltid folk kan vera det dei har lyst til. Ho her har lyst å vera kjendis på tv, men ho må på jobb.
Nygift handlar om ei som les eit vekeblad. Der finner ho ei novelle som ho les for ei gamal dame på gamleheimen kor ho jobbar. Den handlar om ein mann og om bryllaupsreisa hans og kona, og ho får forstillingar om at det er mannen hennas det står om. Ho blir til slutt sjalu og irritert fordi ho meinar det er mannen hennas og at han må ha treffet ho som skriv novella etter dei har blitt gift. Når ho har lest ferdig novella har den gamle dama ho les for sovna, og då ringer ho for å sjekke om mannen hennes er heime. Klokka er halv fire, men likevel ringer ho og det viser at ho ikkje stoler på han og at ho er sjalu.
Tema kan vera sjalusi og tillit.
Den grøne kommoden handlar om eit par kor dama vil gjera det slutt. Ho seie at ho gjer det slutt med han, men alt mannen bryr seg om er den grøne kommoden som dei har hatt i huset. Ho har vore utro, men han bryr seg ikkje noko serlig at ho går. Kommoden er eit minne av dei to, noko dei hadde felles og mange av hans minner er knyta til den kommoden. Det er grunnen til han vil ha den.
Temaet har noe med eit forhold å gjera, om minner (som kommoden er) og om kven som eigentleg har makta.
Verkemidlet som blir brukt er symbola (kommoden symboliserar forholdet og minna deira).
Den fyrste er skreve av Are Kalvø og heitar ”Det folk vil ha”.
Den handlar om alle de folka som ”representerar” befolkninga i vårt land gjennom spørjeundersøkinga. Han fortel om kor lei han er av at folk som politikarar står og seier kva heile befolkninga vil ha, eller at folk som intervjuarane treffer skal representere oss og seie kva vi vil. Ofte er desse folka imot også, og som regel er det mange eldre folk som blir spurt i spørjinga.
Kalvøs synspunkt er at han ikkje vil at politikarane eller andre ukjente skal snakke på vegne av oss, fordi vi er en stor befolkning og alle har forskjellige meiningar. Synspunktet hans kjem fram fordi han gjentar at folk ikkje er like og i kvart fall ikkje like dei som blir intervjua på nyheitene eller deltar i spørjeundersøkinga.
Den andre teksten er også skreve av Are Kalvø og den heitar ”Gjer leksene dine gut”.
Denne teksten handlar om at når du har noko du skal gjere bør du starte i god tid, slik at du slipp å gjere rett før leveringsfristen fordi da stressar du og gjer småfeil som kunne vore luka bort. Altså handlar den om å disponera tida si.
Are sitt hovudsynspunkt er at folk skal disponera tida si, og ikkje venta til siste kvell før en startar. Han har gjort det før, og då lønna det seg ikkje for då måtte han droppe ting for å gjer oppgåva.
Grunnen til Are skriv om disponering av tida er fordi han meinar det var slik dei gjorde på klimamøtet i 2009, då hadde dei ikkje planlagt det skikkeleg og dei måtte sitta til langt på natt for å bli ferdig.
Den siste teksten er skreve av Kjartan Fløgstad og heitar ”Ikkje Amerika, men Amerika”.
Denne teksten handlar om at det er vanskelig å læra om Sør-Amerika, i kvart fall vanskeligare enn Nord-Amerika. Elevane får meir tid til å arbeida med Nord-Amerika og dette kontinentet har ikkje så mange forskjellige land, og heller ikkje så ulik kultur som den vi har i Noreg. Mens Sør-Amerika og Mellom-Amerika har fleire små land, som er vanskelige å skilja mellom. Derfor meiner Fløgstad at sør og mellom Amerika burde vore eit valfritt ”sidemål” i geografifaget. Han vil også at ein skal ha ein prøveperiode kor ein stryk Sør-Amerika frå verdskartet og berre fokuserar på Nord Amerika. Hovudsynspunktet til Fløgstad er at han vil ha bort Sør-Amerika frå undervisninga og han seie at vi like gjerne kan sletta kontinentet frå verdskartet. Truleg er denne teksten skrevet med ein del ironi, og metaforar (Nord Amerika – bokmål og Sør Amerika – sidemål), for sjølvsagt kan ein ikkje berre sletta eit kontinent (nynorsk) som er der, og som har så mykje historie som det Sør-Amerika (nynorsken) har.
Få meg på, for faen handlar om ei som drømmar om å vera på tv. Ho går rundt og tenkar på kva ho skal seie, men ingenting skjer og ho endar på jobb igjen.
Temaet er kven er folk flest, det er ikkje alltid folk kan vera det dei har lyst til. Ho her har lyst å vera kjendis på tv, men ho må på jobb.
Nygift handlar om ei som les eit vekeblad. Der finner ho ei novelle som ho les for ei gamal dame på gamleheimen kor ho jobbar. Den handlar om ein mann og om bryllaupsreisa hans og kona, og ho får forstillingar om at det er mannen hennas det står om. Ho blir til slutt sjalu og irritert fordi ho meinar det er mannen hennas og at han må ha treffet ho som skriv novella etter dei har blitt gift. Når ho har lest ferdig novella har den gamle dama ho les for sovna, og då ringer ho for å sjekke om mannen hennes er heime. Klokka er halv fire, men likevel ringer ho og det viser at ho ikkje stoler på han og at ho er sjalu.
Tema kan vera sjalusi og tillit.
Den grøne kommoden handlar om eit par kor dama vil gjera det slutt. Ho seie at ho gjer det slutt med han, men alt mannen bryr seg om er den grøne kommoden som dei har hatt i huset. Ho har vore utro, men han bryr seg ikkje noko serlig at ho går. Kommoden er eit minne av dei to, noko dei hadde felles og mange av hans minner er knyta til den kommoden. Det er grunnen til han vil ha den.
Temaet har noe med eit forhold å gjera, om minner (som kommoden er) og om kven som eigentleg har makta.
Verkemidlet som blir brukt er symbola (kommoden symboliserar forholdet og minna deira).
fredag 8. januar 2010
torsdag 3. desember 2009
Oppsummeringsspørsmål side 198
1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?
Innenfor semiotikken studerer vi tegn. Semiotikken er tegnlære, og her blir ord og bilder sett på som tilhørende to forskjellige "språk". Ord blir kalt for symboler og bilder blir kalt for ikoner i semiotikken.
2. Forklar forskjellen på symboler og ikoner.
Som sagt er forskjellen på symboler og ikoner at symboler er ord, mens ikoner er bilder (i hvert fall i semiotikken).
Flere forklaringer på de to tingene finner du her og her
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst er en tekst som inneholder en blanding av ord og bilder. De fleste tekstene som omgir oss i hverdagen er sammensatte tekster, f. eks. er læreboka en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Forankring er å forsterke noe. Når vi analyserer sammensatte tekster undersøker vi hvilke funksjoner ordene, bildene og lyden har i teksten. Dersom de forsterker hverandre sier vi at ordene, bildene og lyden forankrer hverandre.
Forankringsfunksjonen er spesielt viktig i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
At verbaltekst og bilder avløser hverandre vil si at verbalteksten sier noe nytt og annet enn det som kan ses ut i fra bildet. Dette er veldig vanlig i fiksjonstekster, og eksempler finner vi i spillefilmer (hvor vi venter at det personene sier skal fortelle oss mer enn det vi selv kan se av filmbildene) og tegneserier (hvor prateboblene inneholder verbaltekst som gir oss noe nytt i forhold til det tegningene sier). Det kan også gå motsatt vei, der verbalteksten er det primære og vi legger til bilder som avløser teksten. Det er vanlig i musikkvideoer.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er at flere medier og funksjoner smelter sammen. Et eksempel er telefonen, som før var et apparat til å snakke med hverandre i, mens nå kan en bruke mobilen til å fotografere, spille musikk og surfe på internett. Altså er telefonen et medium hvor flere funksjoner er smeltet sammen.
Faksjon er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster. For eksempel på TV ser vi at virkemidler fra spillefilmer brukes for å skape dramatikk i faktaprogrammer.
7. På hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En kan være aktiv når en bruker massemediene ved interaktivitet. Da deltar du i og kommenterer det som skjer i massemediene.
F. eks. i nettaviser kan du si din mening og kommentere saker, du kan bli med i diskusjonsgrupper, og i noen fjernsynssendinger inviteres seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål som sms-meldinger. Dermed åpner massemediene for mer toveiskommunikasjon.
8. Hva er en jingel og en vignett, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennemerke for en kanal.
En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, både nyhetssendinger og underholdningsprogrammer. Jingler og vignetter brukes for å skape struktur og rytme i programmet. Disse kan gjentas flere ganger i løpet av et program, og disse er kjennemerker for lytteren og de bygger opp identiteten for kanalen og det enkelt programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Musikk, miljølyd, kontenum, rene lydeffekter. Lydeffekter brukes som opplagt av et kasseapparat i en sak om penger. Miljølyd er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.
10. Hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et svært nettverk som våre personlige PC-er og maskiner som tilhører stor institusjoner som banker, regjeringer og mediebedrifter, deltar i. Flere hundre millioner datamaskiner er koblet sammen i internett.
World Wide Web, WWW eller verdensveven, inneholder en uoversiktlig mengde nettsteder (web-sider). Disse kan søkes opp ved søkeord, og ett nettsted kan knyttes til et annet ved en lenke.
11. Forklar begrepet hypertekst.
”Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.”[i]
De enkelte delene av teksten er flettet sammen, som i et vev, i en hypertekst. Hypertekststrukturen gjør at verdensveven kan brukes på andre måter enn andre medier, her kan du selv bestemme veien mellom de ulike nettsidene.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Med at et bilde ikke er nøytralt mener vi at det signaliserer en holdning. Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og kan komponeres på mange måter.
Innenfor semiotikken studerer vi tegn. Semiotikken er tegnlære, og her blir ord og bilder sett på som tilhørende to forskjellige "språk". Ord blir kalt for symboler og bilder blir kalt for ikoner i semiotikken.
2. Forklar forskjellen på symboler og ikoner.
Som sagt er forskjellen på symboler og ikoner at symboler er ord, mens ikoner er bilder (i hvert fall i semiotikken).
Flere forklaringer på de to tingene finner du her og her
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst er en tekst som inneholder en blanding av ord og bilder. De fleste tekstene som omgir oss i hverdagen er sammensatte tekster, f. eks. er læreboka en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Forankring er å forsterke noe. Når vi analyserer sammensatte tekster undersøker vi hvilke funksjoner ordene, bildene og lyden har i teksten. Dersom de forsterker hverandre sier vi at ordene, bildene og lyden forankrer hverandre.
Forankringsfunksjonen er spesielt viktig i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
At verbaltekst og bilder avløser hverandre vil si at verbalteksten sier noe nytt og annet enn det som kan ses ut i fra bildet. Dette er veldig vanlig i fiksjonstekster, og eksempler finner vi i spillefilmer (hvor vi venter at det personene sier skal fortelle oss mer enn det vi selv kan se av filmbildene) og tegneserier (hvor prateboblene inneholder verbaltekst som gir oss noe nytt i forhold til det tegningene sier). Det kan også gå motsatt vei, der verbalteksten er det primære og vi legger til bilder som avløser teksten. Det er vanlig i musikkvideoer.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er at flere medier og funksjoner smelter sammen. Et eksempel er telefonen, som før var et apparat til å snakke med hverandre i, mens nå kan en bruke mobilen til å fotografere, spille musikk og surfe på internett. Altså er telefonen et medium hvor flere funksjoner er smeltet sammen.
Faksjon er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster. For eksempel på TV ser vi at virkemidler fra spillefilmer brukes for å skape dramatikk i faktaprogrammer.
7. På hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En kan være aktiv når en bruker massemediene ved interaktivitet. Da deltar du i og kommenterer det som skjer i massemediene.
F. eks. i nettaviser kan du si din mening og kommentere saker, du kan bli med i diskusjonsgrupper, og i noen fjernsynssendinger inviteres seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål som sms-meldinger. Dermed åpner massemediene for mer toveiskommunikasjon.
8. Hva er en jingel og en vignett, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennemerke for en kanal.
En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, både nyhetssendinger og underholdningsprogrammer. Jingler og vignetter brukes for å skape struktur og rytme i programmet. Disse kan gjentas flere ganger i løpet av et program, og disse er kjennemerker for lytteren og de bygger opp identiteten for kanalen og det enkelt programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Musikk, miljølyd, kontenum, rene lydeffekter. Lydeffekter brukes som opplagt av et kasseapparat i en sak om penger. Miljølyd er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.
10. Hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et svært nettverk som våre personlige PC-er og maskiner som tilhører stor institusjoner som banker, regjeringer og mediebedrifter, deltar i. Flere hundre millioner datamaskiner er koblet sammen i internett.
World Wide Web, WWW eller verdensveven, inneholder en uoversiktlig mengde nettsteder (web-sider). Disse kan søkes opp ved søkeord, og ett nettsted kan knyttes til et annet ved en lenke.
11. Forklar begrepet hypertekst.
”Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.”[i]
De enkelte delene av teksten er flettet sammen, som i et vev, i en hypertekst. Hypertekststrukturen gjør at verdensveven kan brukes på andre måter enn andre medier, her kan du selv bestemme veien mellom de ulike nettsidene.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Med at et bilde ikke er nøytralt mener vi at det signaliserer en holdning. Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og kan komponeres på mange måter.
”Et bilde fra en konflikt, en krig eller katastrofe vil alltid signalisere en holdning. Bilder av personer viser ofte følelser som glede, skuffelse, sinne og fortvilelse.”[i]
torsdag 15. oktober 2009
Oppgave 4 side 230
Hva er hensikten med teksten min? - Formidle en reiseopplevelse
Hvem er mottakeren? - Leserne av bloggen.
Hvilken sjanger skal jeg velge? - Fortelling
Hva slags innhold? - Motivet i teksten er en tur til Evje, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
Hvilken oppbygning? - Kronologisk
Hva slags språk og virkemidler? - Direkte språk
Hva må jeg kunne eller lære? - Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan få lesernes oppmerksomhet.
Turen til Evje
Da var dagen kommet, den dagen vi skulle reise. Vi skulle på klassetur til Evje.
Det var sommer så vi forventet bra vær og masse sol. Alle hadde gledet seg lenge til denne turen, og vi hadde spart opp masse penger.
Så kom bussen, og vi stablet inn alle de store sekkene som vi hadde med oss. Disse ble lagt i et siderom i bussen, og vi inntok våre plasser inni bussen. Alle i klassen hadde med seg masse snop, mat og brus fordi det skulle være en lang busstur.
Da vi kom fra til Evje ble vi delt inn på forskjellige rom. Deretter gikk vi for å pakke ut tingene våres. Når tingene var på plass gikk vi ut, og der oppdaget vi en sandvolleyball bane og et bordtennisbord. Vi delte inn i lag og begynte å spille sandvolleyball.
Det ble fort kveld og det var først om kvelden folk begynte å spille bordtennis.
Den første dagen fløy forbi, og før vi visste det var vi i seng.
Dagen etter var det klart for klatring. Vi måtte gå et stykke før vi kom til et fjell hvor vi kunne klatre. Det så ganske skummelt ut og klarte opp, fordi fjellet var ganske bratt. Det tok litt tid før første mann begynte å klatre opp. Etter alle hadde gjort det, fant vi ut at det ikke var så skummelt allikevel.
Senere på dagen skulle vi på rafting. For de av dere som ikke vet hva det er, så er rafting en båttur ned et stryk i elva. Vi sitter flere personer i en halvveis stor gummibåt, og ror nedover elva til vi finner bratte og utfordrene stryk. Det var ingen av oss som hadde prøvd dette før, så opplevelsen var helt ny. Rafting er egentlig ikke noe farlig, men dersom båten veltet, eller at en person datt ut, kunne det være litt farlig fordi det var mye strømminger i vannet.
I begynnelsen var det noen rolige nedover ”bakker” slik at vi skulle bli vandt med det. Etter vi passerte første ”bakken” skulle alle reise seg og juble, og da vi reiste oss var det en som falt uti. Før vi begynte å rafte så hadde vi lært hva vi skulle gjøre hvis en datt uti, og vi brukte denne metoden og dro han opp. Det var ingen krise fordi elva hadde ikke mye strømninger i dette partier, og derfor var det mange som lo.
Etter hvert som vi padlet oss nedover kom de store ”bakkene”. Disse var utfordrene, men jeg tror alle synes det var kjekt. Til og med han som falt uti.
Den tredje dagen var vi på kanotur. Det var rolig på elven vi padlet i, og alle var ivrige etter å ta turen ut. Vi delte oss inn i trioer som skulle sitte i kanoen. Når vi la ut på padle tur kjente vi straks at det var ganske ustabilt å sitte i kanoen, og det måtte være mye lettere å falle uti her enn det var i gummibåten. Selvfølgelig var det noen som falt uti med en gang. Det var lederen og 2 andre, og da begynte alle å le, til og med dem som nå lå uti vannet.
De tre badenymfene klarte å klatre opp i kanoen, og vi fortsatte turen uten flere uhell. Jeg følte at alle klarte seg bra resten av turen, og vi fikk en fin opplevelse på elven.
Etter turen gikk vi å la oss, og nesten dag reiste vi hjem. Turen var over for denne gang, men jeg tror alle hadde en fin opplevelse, og synes at det var en utrolig kjekk tur å reise på.
Hvem er mottakeren? - Leserne av bloggen.
Hvilken sjanger skal jeg velge? - Fortelling
Hva slags innhold? - Motivet i teksten er en tur til Evje, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
Hvilken oppbygning? - Kronologisk
Hva slags språk og virkemidler? - Direkte språk
Hva må jeg kunne eller lære? - Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan få lesernes oppmerksomhet.
Turen til Evje
Da var dagen kommet, den dagen vi skulle reise. Vi skulle på klassetur til Evje.
Det var sommer så vi forventet bra vær og masse sol. Alle hadde gledet seg lenge til denne turen, og vi hadde spart opp masse penger.
Så kom bussen, og vi stablet inn alle de store sekkene som vi hadde med oss. Disse ble lagt i et siderom i bussen, og vi inntok våre plasser inni bussen. Alle i klassen hadde med seg masse snop, mat og brus fordi det skulle være en lang busstur.
Da vi kom fra til Evje ble vi delt inn på forskjellige rom. Deretter gikk vi for å pakke ut tingene våres. Når tingene var på plass gikk vi ut, og der oppdaget vi en sandvolleyball bane og et bordtennisbord. Vi delte inn i lag og begynte å spille sandvolleyball.
Det ble fort kveld og det var først om kvelden folk begynte å spille bordtennis.
Den første dagen fløy forbi, og før vi visste det var vi i seng.
Dagen etter var det klart for klatring. Vi måtte gå et stykke før vi kom til et fjell hvor vi kunne klatre. Det så ganske skummelt ut og klarte opp, fordi fjellet var ganske bratt. Det tok litt tid før første mann begynte å klatre opp. Etter alle hadde gjort det, fant vi ut at det ikke var så skummelt allikevel.
Senere på dagen skulle vi på rafting. For de av dere som ikke vet hva det er, så er rafting en båttur ned et stryk i elva. Vi sitter flere personer i en halvveis stor gummibåt, og ror nedover elva til vi finner bratte og utfordrene stryk. Det var ingen av oss som hadde prøvd dette før, så opplevelsen var helt ny. Rafting er egentlig ikke noe farlig, men dersom båten veltet, eller at en person datt ut, kunne det være litt farlig fordi det var mye strømminger i vannet.
I begynnelsen var det noen rolige nedover ”bakker” slik at vi skulle bli vandt med det. Etter vi passerte første ”bakken” skulle alle reise seg og juble, og da vi reiste oss var det en som falt uti. Før vi begynte å rafte så hadde vi lært hva vi skulle gjøre hvis en datt uti, og vi brukte denne metoden og dro han opp. Det var ingen krise fordi elva hadde ikke mye strømninger i dette partier, og derfor var det mange som lo.
Etter hvert som vi padlet oss nedover kom de store ”bakkene”. Disse var utfordrene, men jeg tror alle synes det var kjekt. Til og med han som falt uti.
Den tredje dagen var vi på kanotur. Det var rolig på elven vi padlet i, og alle var ivrige etter å ta turen ut. Vi delte oss inn i trioer som skulle sitte i kanoen. Når vi la ut på padle tur kjente vi straks at det var ganske ustabilt å sitte i kanoen, og det måtte være mye lettere å falle uti her enn det var i gummibåten. Selvfølgelig var det noen som falt uti med en gang. Det var lederen og 2 andre, og da begynte alle å le, til og med dem som nå lå uti vannet.
De tre badenymfene klarte å klatre opp i kanoen, og vi fortsatte turen uten flere uhell. Jeg følte at alle klarte seg bra resten av turen, og vi fikk en fin opplevelse på elven.
Etter turen gikk vi å la oss, og nesten dag reiste vi hjem. Turen var over for denne gang, men jeg tror alle hadde en fin opplevelse, og synes at det var en utrolig kjekk tur å reise på.
mandag 5. oktober 2009
Kva betyding har tekster frå middelalderen for oss i dag?
No har vi lest tekstar frå middelalderen, og eg vil snakka litt om kva verdi dei kan ha for oss som levar i dag.
For det første gjer dei oss innsikt i korleis dei skreiv og kva som var viktig for folk på den tida. Det betyr at dei er viktige for at vi skal kunne forstå og lære korleis samfunna var før. Me kan og sjå at det var særtrekk i dei forskjellige litteraturstilane, slik som det også er i dag, og at dei brukte mye rim og rytme som gjorde at tekstane var lette og hugsa. Oftast jekk historiene munnleg frå person til person, og då var det best om dei hadde rim som gjorde dei lettare og hugsa. Eg synas sjølv at vi bør ta vare på alle tekstar frå tidlegare tidar fordi dei kan læra oss mykje om historia, og dei lærar oss også om språkutviklinga. F. eks. kan vi sjå at språket var norrønt, og likna ganske mykje på islandsk. Altså kan vi sei at gammalt norsk eigentleg er islandsk.
Tekstar frå middelalderen handlar om gudar og heltar, og eddadikta er gode eksempla på det. Ut i frå å ha lest nokon eddadikt kan eg sei at folk i middelalderen virka veldig opptatt av gudar, og dei fortalte historia om dei i form av eddadikt. Men me skal merka oss at det ikkje var same religionen på den tida, då hadde dei gudar som Tor med hammaren, Frøya og Odin (som er på bildet, sammen med sin faste følgesvenn Sleipner), mens når har me 5 verdensreligionar kor dei har forskjellige gudar.
Eg har lest eit utdrag frå Egilssoga, og eg skal nå snakka litt om kva verdi den teksten har for oss i dag. I utdraget blir vi kjent med Egil som var en sterk gut, og han kunne bli hissig og da hadde han lett for og sloss. I utdraget las eg også at dei hadde ein form for ball-leik på Kvitåvollane i starten av vinteren, og her ser vi kanskje eit av utspringa til det vi i dag kallar fotball eller handball. Vi ser også at idrett var ein viktig del av livet også då.
I utdraget forteljas det at Egil hogg ei øks i hjernen på ein anna gut. Dette ville i dag virka heilt brutal, men det virka som om det ikkje var så uvanleg på den tida. Det var jo vikingtid og kanskje folk var vane med å sjå slike ting. I dag finnes det jo også folk som gjør slik, men nå bler dei straffa på ein annan (og strengare) måte enn før. Ikkje for å forsvara dei som gjør slikt, men grunnen til dei gjør det kan kanskje ha med at folk tidlegare ikkje såg på det som veldig brutalt. Ikkje veit eg.
Oppsettet i teksten er litt annleis enn det vi er vane til i dag, og det er en såkalla sagastil oppsett. Ved å studere slike tekstar kan vi lære mykje av litteraturutviklinga, og det meiner eg er bra. Til slutt vil eg konkludera med at Egilssoga har ein viktig verdi for oss i dag, og den kan fortelja oss mykje om korleis samfunnet var på den tida. I tillegg forteljar den oss om korleis litteraturen var på den tida. Min personlege meining er derfor at tekstane frå middelalderen er viktig for oss som lever i dag.
Nå skal eg byta tema og snakka litt om korleis det var å bruka wiki i denne arbeidsperioden.Først vi eg sei at eg synas bruk av wiki i vårt arbeid med litteratur og litteraturhistorie har vore kjekt. Eg følte det var meir motiverande å arbeide på ein annleis måte enn før, og eg trur ikkje eg er aleine om å synes det. Eg følte også at arbeidet gikk bra, og at vi i tillegg kunne vi bruke forskjellige nettenester var både lærerikt og gøy (når eg seie nettenester meinar eg f. eks. tidslinje på dipity.com).
På framføringane av wikiane kunne vi sjå at dei hadde eit særpreg, og at dei fleste gruppene hadde lagt ned mykje energi og tid i sitt arbeid, noko som igjen gjorde at resultata blei bra. Eg hadde verkeleg sansen for å arbeida på denne måten, og håper at vi kan gjere det meir og ofte.
For det første gjer dei oss innsikt i korleis dei skreiv og kva som var viktig for folk på den tida. Det betyr at dei er viktige for at vi skal kunne forstå og lære korleis samfunna var før. Me kan og sjå at det var særtrekk i dei forskjellige litteraturstilane, slik som det også er i dag, og at dei brukte mye rim og rytme som gjorde at tekstane var lette og hugsa. Oftast jekk historiene munnleg frå person til person, og då var det best om dei hadde rim som gjorde dei lettare og hugsa. Eg synas sjølv at vi bør ta vare på alle tekstar frå tidlegare tidar fordi dei kan læra oss mykje om historia, og dei lærar oss også om språkutviklinga. F. eks. kan vi sjå at språket var norrønt, og likna ganske mykje på islandsk. Altså kan vi sei at gammalt norsk eigentleg er islandsk.
Tekstar frå middelalderen handlar om gudar og heltar, og eddadikta er gode eksempla på det. Ut i frå å ha lest nokon eddadikt kan eg sei at folk i middelalderen virka veldig opptatt av gudar, og dei fortalte historia om dei i form av eddadikt. Men me skal merka oss at det ikkje var same religionen på den tida, då hadde dei gudar som Tor med hammaren, Frøya og Odin (som er på bildet, sammen med sin faste følgesvenn Sleipner), mens når har me 5 verdensreligionar kor dei har forskjellige gudar.
Eg har lest eit utdrag frå Egilssoga, og eg skal nå snakka litt om kva verdi den teksten har for oss i dag. I utdraget blir vi kjent med Egil som var en sterk gut, og han kunne bli hissig og da hadde han lett for og sloss. I utdraget las eg også at dei hadde ein form for ball-leik på Kvitåvollane i starten av vinteren, og her ser vi kanskje eit av utspringa til det vi i dag kallar fotball eller handball. Vi ser også at idrett var ein viktig del av livet også då.
I utdraget forteljas det at Egil hogg ei øks i hjernen på ein anna gut. Dette ville i dag virka heilt brutal, men det virka som om det ikkje var så uvanleg på den tida. Det var jo vikingtid og kanskje folk var vane med å sjå slike ting. I dag finnes det jo også folk som gjør slik, men nå bler dei straffa på ein annan (og strengare) måte enn før. Ikkje for å forsvara dei som gjør slikt, men grunnen til dei gjør det kan kanskje ha med at folk tidlegare ikkje såg på det som veldig brutalt. Ikkje veit eg.
Oppsettet i teksten er litt annleis enn det vi er vane til i dag, og det er en såkalla sagastil oppsett. Ved å studere slike tekstar kan vi lære mykje av litteraturutviklinga, og det meiner eg er bra. Til slutt vil eg konkludera med at Egilssoga har ein viktig verdi for oss i dag, og den kan fortelja oss mykje om korleis samfunnet var på den tida. I tillegg forteljar den oss om korleis litteraturen var på den tida. Min personlege meining er derfor at tekstane frå middelalderen er viktig for oss som lever i dag.
Nå skal eg byta tema og snakka litt om korleis det var å bruka wiki i denne arbeidsperioden.Først vi eg sei at eg synas bruk av wiki i vårt arbeid med litteratur og litteraturhistorie har vore kjekt. Eg følte det var meir motiverande å arbeide på ein annleis måte enn før, og eg trur ikkje eg er aleine om å synes det. Eg følte også at arbeidet gikk bra, og at vi i tillegg kunne vi bruke forskjellige nettenester var både lærerikt og gøy (når eg seie nettenester meinar eg f. eks. tidslinje på dipity.com).
På framføringane av wikiane kunne vi sjå at dei hadde eit særpreg, og at dei fleste gruppene hadde lagt ned mykje energi og tid i sitt arbeid, noko som igjen gjorde at resultata blei bra. Eg hadde verkeleg sansen for å arbeida på denne måten, og håper at vi kan gjere det meir og ofte.
Kilder:
B.H. Dahl med flere, 2007, Grip Teksten Vg2, Aschehoug, side 26-40 og 279-281
Bildet er cc-lisensiert og lastet opp den 5. oktober 2009 fra denne siden
B.H. Dahl med flere, 2007, Grip Teksten Vg2, Aschehoug, side 26-40 og 279-281
Bildet er cc-lisensiert og lastet opp den 5. oktober 2009 fra denne siden
Abonner på:
Innlegg (Atom)