Er det en reel risiko for at det norske språket vil dø ut i nær framtid?

Det er ingen reel risiko for at norsk forsvinner som språk i den nærmeste framtid. Nærmeste framtid regner jeg som de neste 30 årene, og i 2040 vil man fortsatt finne det norske språket. Dette er fordi det er nærmere fem millioner mennesker som snakker norsk, og et språk vil da ikke kunne dø ut med mindre det skjer noe veldig drastisk (som at halve til ¾ av befolkningen dør før 2020). Det er ikke slik at folk bare glemmer et språk og derfor er dette med på å minske den reelle risikoen for et slikt scenario. Man får mye innflytelse fra andre språk, spesielt gjennom fjernsynsprogrammer kommer man tett innpå engelsk. Dette kan være med på å endre språket, men jeg ser ikke på dette som noe stor trussel som gjør at det norske språket forsvinner helt. Selvsagt vil språket endre seg framover, men det skal mye til for å forsvinne helt. At dette skal skje vil ta mange tiår, og det regner ikke jeg som noe nær framtid.

Det finnes også mennesker som har lyst til å lære seg det norske språket. Turister som reiser til Norge for å se den flotte og unike naturen vil gjerne kunne kommunisere med menneskene som bor her, og dermed ser de på mulighetene til å lære norsk. Når flere og flere mennesker velger å lære norsk er dette med på at språket ikke dør ut. Man finner også folk som kan prate litt norsk dersom man reiser rundt til feriesteder i Europa (spesielt Spania). At folk her har lært seg litt av språket er med på å redusere risikoen enda mer.

Kristendommen, den tiende landeplagen

Synspunktene i teksten som samtiden oppfattet som blasfemiske var at det var en annen skrift en Bibelen som viste samtaler fra Jesu tid, når han forteller om at folk vil gi en logisk forklaring på den kristne troen, og når Øverland forteller at Gud er lik oss mennesker og sier at han har kjønnsorgan eller at han kanskje ikke har.
Stort sett alle synspunktene som Øverland har på Gud ble nok regnet som blasfemiske, han hadde mye negativt å si og nærmest mobbet ham. Spesielt da han forteller om skapelsen, og at han straffer menneskene. Han sier at han skapte verden for ca. 6000 år, og det var fordi det falt han inn å gjøre det. Deretter skapte han mennesket som nærmest et speilbilde av han selv, han er allvitende og derfor visste han at menneskene ville falle for fristelsen til Djevelen og synde. Deretter skulle de leve i noen år før de ble sendt til helvete for resten av evigheten.
Etterpå sender han sin egen sønn, for at menneskene skal drepe han slik at de kan bli frelst og få bort synden, dette er også noen Øverland peker ut som ulogisk og rart.

Flere av disse tingene ville nok blitt sett på som Gudsbespottelse i dag også, men i dag tar vi det ikke så seriøst som de fleste på den tiden gjorde det. Dette gjør at Øverland sikkert hadde blitt godtatt av flere i vår samtid, enn i hans egen samtid. Selvfølgelig er det folk som ville reagert i vår tid også, men jeg tror det er flere som ville vært likegyldige nå enn før.

Rudolf Nilsen - "Storby-natt" og "Revolusjonens røst"

Rudolf William Nilsen var en norsk dikter. Han ble født 28. februar 1901 i Kristiania (Oslo) og skrev på det som kalles riksmål. Rudolf var kommunist, og interesserte seg tidlig i politikk. Da han var 18 år, i 1919 meldte han seg inn i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. I 1923 ble Ungdomsforbundet splittet og Rudolf meldte seg inn i Norges Kommunistiske Parti.

Når Rudolf Nilsen skrev diktene sine handlet de som regel om klassekampen på 20-tallet. Han blir den dag i dag ansett som en av Norges viktigste arbeiderdiktere. I tillegg til arbeiderdiktene skrev han romantiske og upolitiske dikt der han beskrev Kristiania og skrev om menneskene som bodde der. I 1924 giftet Rudolf seg med skuespillerinnen Ella Signe Quist Kristoffersen (Ella Hval), men i 1929 døde han var tuberkulose.

Rudolf tok opp spørsmål om meningen med livet, og dette var et politisk tema som gikk igjen diktene hans.

Rudolf Nilsen skrev flere dikt og jeg skal se nærmere på to av dem; ”Storby-natt” og ”Revolusjonens røst”.

”Storby-natt” er en del av samlingen ”På stengrunn” som ble utgitt i 1925. Her skriver Rudolf Nilsen om Oslo, og hvordan arbeiderne har skapt byen til slik den er. Rudolf skriver positivt til det moderne, og har stor tro på at menneskene kan skape en bedre verden og et bedre liv ved å tenke moderne. ”Storby-natt” er et dikt som settes til moderniteten, og det ser blant annet når han prater positiv om belysningen som er i Oslo på natten (lyktestolpene), dette er et teknologisk framskritt noe som er vanlig for moderniteten. Temaet i diktet er kjærlighet, og kjærligheten som Nilsen viser er til byen han er oppvokst i og det som menneskene har klart å skape her. Diktet har tradisjonell oppbygging med strofer og verselinjer. Vi finner enderim i hver strofe som følger et mønster som går som ABAB i de 4 første verselinjene, og i de 4 siste verselinjene rimer bare den 2. og 4. Hver strofe består 8 verselinjer, og det er 4 strofer. Typisk for samtiden når diktet ble skrevet var at flere og flere flyttet til byene. Og landet opplevde en industrialisering.

”Revolusjonens røst” er også en del av samlingen ”På stengrunn”. Rudolf skriver her om den russiske revolusjon. Dette var også et framskritt som flere folk så positivt på, og flere nordmenn ble kommunister. ”Rudolf var aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen”1 I dette diktet finner vi også trekk som positivitet til framskrittet. Kommunismen hadde tanker om framskritt og likhet for alle, noe som også arbeiderne var opptatt av. I og med at Nilsen kom fra arbeidermiljøet så hadde han de samme tankene om framskritt for arbeiderne, og å revolusjonære miljøet. I diktet sier Nilsen at han vil ha de ”rene og ranke, de faste og sterke menn, de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen, og selger sin store tanke, men kjemper til døden for dem” Her prøver han å få frem at alle bør jobbe for en bedre framtid, og aldri gi slipp på sine ideer (heller realisere dem). Teamet i dette diktet er som sagt tidligere revolusjonen. Diktet består av 5 strofer. Alle strofene starter med ”gi mig”, og alle verselinjene har enderim der alle verselinjene i hver strofe rimer. Når Nilsen skriver ”Gi mig” så følger han på med adjektiver som beskriver folk, og han vil egentlig ha alle. F. eks. i første strofe sier han ”Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn…”, i andre strofe sier han ”Gi mig de kolde og kloke…” og i tredje strofe sier han ”Gi mig de bitre og steile…”

Kilder:
http://www.snl.no/modernitet lastet 7.1.11
http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/Kjaerlighet/Rudolf_Nilsen/dikt_og_foto.asp lastet 7.1.11
http://herlov.dk/nilsen.htm lastet 7.1.11
http://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Nilsen lastet 7.1.11
1: B.H Dahl m. fl, 2008, Grip Teksten VG3, Aschehoug, side177

Tankekart for Tradisjon og modernitet

Photo Story

Kilder:
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Rolf_Jacobsen/utdypning 12.11.10

B.H Dahl m. fl, 2008, Grip Teksten VG3, Aschehoug

http://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Jacobsen 12.11.10

Bilder:
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm1.static.flickr.com/26/42314465_a709cf96db.jpg%3Fv%3D0&imgrefurl=http://flickr.com/photos/izzlazz/42314465/&usg=__L9haJZXRjGCheLU7Dme3It4n_M0=&h=375&w=500&sz=80&hl=no&start=0&zoom=0&tbnid=MfCggACEt60nSM:&tbnh=98&tbnw=130&prev=/images%3Fq%3Dpelikaner%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26as_st%3Dy%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1,iur:f&itbs=1&iact=hc&vpx=769&vpy=165&dur=305&hovh=98&hovw=130&tx=60&ty=59&ei=SP_cTIuXGo7qObuxtMUO&oei=SP_cTIuXGo7qObuxtMUO&esq=1&page=1&ndsp=15&ved=1t:429,r:3,s:0 lastet 12.11.10

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm1.static.flickr.com/42/76225926_54ba9b8cc5.jpg%3Fv%3D0&imgrefurl=http://flickr.com/photos/34034335%40N00/76225926&usg=__WI0gwI-RVAjYc3mpg9o63u13CuI=&h=333&w=500&sz=107&hl=no&start=0&zoom=0&tbnid=ZguuTtdmfnpgSM:&tbnh=87&tbnw=130&prev=/images%3Fq%3Dgravemaskiner%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26as_st%3Dy%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1,iur:f&itbs=1&iact=rc&dur=439&ei=fP_cTPX8AZGWOoPpsNQO&oei=fP_cTPX8AZGWOoPpsNQO&esq=1&page=1&ndsp=19&ved=1t:429,r:0,s:0&tx=87&ty=46 lastet 12.11.10

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm1.static.flickr.com/213/513930682_64961cb07e.jpg&imgrefurl=http://flickr.com/photos/nitsrejk/513930682/&usg=__UECCYoe2lq72EN_KfpqlNKC6rBk=&h=333&w=500&sz=186&hl=no&start=57&zoom=0&tbnid=Uc4_Xu0FJyaloM:&tbnh=87&tbnw=130&prev=/images%3Fq%3Dgravemaskiner%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26as_st%3Dy%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1,iur:f0%2C1444&itbs=1&iact=rc&dur=301&ei=pv_cTJaqBYOEOoO7ycUO&oei=fP_cTPX8AZGWOoPpsNQO&esq=6&page=4&ndsp=20&ved=1t:429,r:9,s:57&tx=44&ty=58&biw=1280&bih=593 lastet 12.11.10

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm4.static.flickr.com/3188/2969374146_dc1e3e5374.jpg&imgrefurl=http://flickr.com/photos/davidfrodenilsen/2969374146/&usg=__pM_nQUxUzXg1V0PcXC3AVa0RWd4=&h=333&w=500&sz=98&hl=no&start=38&zoom=0&tbnid=gWyKDMzGm3ZdwM:&tbnh=87&tbnw=130&prev=/images%3Fq%3Dgravemaskiner%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26as_st%3Dy%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1,iur:f0%2C968&itbs=1&iact=hc&vpx=1084&vpy=262&dur=254&hovh=87&hovw=130&tx=90&ty=73&ei=xP_cTOr9FsmYOo33xcYO&oei=fP_cTPX8AZGWOoPpsNQO&esq=8&page=3&ndsp=19&ved=1t:429,r:12,s:38&biw=1280&bih=593 lastet 12.11.10

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm4.static.flickr.com/3225/2849262776_631a3ae2dd.jpg%3Fv%3D0&imgrefurl=http://flickr.com/photos/lissi/2849262776/&usg=__2oFgQQqITObLl1KugKGFx_P6Jcc=&h=375&w=500&sz=106&hl=no&start=0&zoom=0&tbnid=bqO_NyaTFLrirM:&tbnh=98&tbnw=130&prev=/images%3Fq%3Dskog%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26as_st%3Dy%26biw%3D1280%26bih%3D593%26tbs%3Disch:1,iur:f&itbs=1&iact=rc&dur=410&ei=zgDdTM2cB8OYOuj45MQO&oei=zgDdTM2cB8OYOuj45MQO&esq=1&page=1&ndsp=19&ved=1t:429,r:16,s:0&tx=87&ty=47 12.11.10

Oppsummering av møtet med Ove Sørskår

Vi var så heldige fikk en norsk buddhist på besøk i en av RLE-timene våre, og her en liten oppsummering av hva han hadde å si og hva det betydde for meg.

Han startet med å fortelle sitt navn, som var Ove Sørskår. Han fortalte at han hadde blitt interessert i buddhismen da han skulle i militæret. Han var som de fleste andre unge gutter, ikke motivert til å gå i militære, men dette var fordi han var sterk motstander til vold. Buddhismen er en religion som praktiserer ikkevold, og han dette var starten for hans interesse for religionen. Etter hvert leste han flere bøker om religionen og fant ut at dette var noe for han.
Han startet konverteringen etter en fylletur til Danmark, hvor han en dag i bakrus besøkte et buddhistisk senter i Danmark der han pratet med en munk. Han fant ut at dette var noe for han, og ville konverteres når han kom hjem.

Han fortalte at litt om hvordan det er å forholde seg til ikke-vold prinsippet som er i religionen, og han sa det var en utfordring men at han klarer å holde seg til det. Han har lært seg at alt fra fluer til rotter kan fanges og da slipper de han å drepe dem. De fanges og slippes ut igjen.
En stor utfordring var det da huset hans ble invadert av rotter, men dette klarte de også uten å bryte ikke-vold prinsippet.

I familien er det bare Ove som har konvertert. Ingen av de andre er særlig religiøse, og det er bare han som er buddhist. Han forteller at dette ikke er av noen betydning, og at familiemedlemmene respekterer hans avgjørelse.
Men da han bestemte seg i slutten av tenårene var det flere av de gammeldags tantene hans som reagerte, og ikke likte hans avgjørelse. Dette har noe med at det ikke var særlig populært på deres tid å skifte religion, og det kunne nesten bli sett på som en skam. Ove fortalte også om noen forelesningstimer han hadde på Randaberg, der han fortalte om sin religion, og der var det nesten som om elevene var ute etter å ”ta” han. Men dette har med tiden skiftet, og nå får han ingen slike bemerkninger lenger.

Han fortalte også om hvilket forhold buddhister har til sex, og det virket som et avslappet forhold der det ikke var noen begrensninger. Buddhismen er ikke en religion som er like opptatt av sex som f. eks. de med utspring i Midtøsten, og det eneste forbudet de har er at man ikke skal skade noen seksuelt.
Forholdet til alkohol var også ganske avslappet i hans retning av Buddhismen, som er den tibetanske, og han kan fint nyte alkohol uten at det går utover noe. Han fortalte til og med at han en julaften for noen år tilbake hadde havnet på sykehuset etter litt for mye ”kos”. Da hadde han visstnok fått en blanding av pinnekjøtt- og spritforgiftning. Selv om det er lov å drikke alkohol sa Ove at en buddhist ikke skal være ravende full hele tiden, men at det kan nytes. Han sa selv at han visste hvor hans grense gikk, og forholdt seg til den regelen at han ikke drakk mer enn grensen sin.

Ove fortalte også litt om det buddhistiske miljøet i vårt område. Han sa at det egentlig var litt todelt, hvor hvite buddhister tilhørte den ene gruppen og asiatiske buddhister tilhørte den andre. De hadde egne møter og møtesteder, men de inviterte hverandre og samles hele gjengen i fellesskap under noen høytider. Miljøet er bra sier han, og de har det hyggelig sammen.

Personlig synes jeg at møtet med Ove Sørskår ga meg et bedre inntrykk og forståelse av religionen. Jeg fikk se religionen med ett innenfraperspektiv, og han var flink til å forklare diverse ting og spørsmål som vi hadde. Buddhister er ikke super religiøse sånn generelt, men de er ikke likegyldig som de fleste kristne i vårt samfunn. De har en egen religion som er noen steder er litt friere enn vår, og noen plasser strengere. Det er en helt annen religion fra en annen kultur, og jeg synes den virker spennende og fascinerende. Det som satt seg fast i mitt hode etter møtet med han, som sikkert festet seg i andres hodet også, var at de skulle leve ett liv uten å utøve vold. Dette er noe som du egentlig ikke tenker så mye over, men det er nok utrolig vanskelig. Tenk hvor ofte du dreper ett lite dyr, f. eks. en mygg eller en edderkopp, og dette har de altså ikke lov til. Jeg tror ikke jeg hadde klart å leve etter dette prinsippet, men det hadde vært litt spennende å prøve det ut en dag eller to.

Bildekilde: http://www.google.no/imgres?imgurl=http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/aa/Leshan_giant_buddha.jpg&imgrefurl=http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Leshan_giant_buddha.jpg&usg=__PMsufR797JDHesEdlnkwg9T7qXI=&h=1600&w=1200&sz=2017&hl=no&start=21&zoom=0&tbnid=t79siT73Eln2iM:&tbnh=133&tbnw=100&prev=/images%3Fq%3Dbuddha%26um%3D1%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26sa%3DG%26biw%3D1280%26bih%3D593%26as_st%3Dy%26tbs%3Disch:1,iur:fmc0%2C475&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=348&vpy=271&dur=252&hovh=133&hovw=100&tx=92&ty=48&ei=DC3YTM25HMWdOs-N0awJ&oei=8izYTJz3I4KMswbrm-GECA&esq=5&page=2&ndsp=26&ved=1t:429,r:10,s:21&biw=1280&bih=593

Moderne trekk

Moderne trekk som ble vanlige rundt 1870-årene var at litteraturen handler om kontroversielle temaer og problemer i samfunnet. Samfunnet ble ofte skildret realistisk, og de ville ikke skjule hvordan det egentlig var.

Moderne trekk vi finner i de to tekstene (Om forfatterinner og Giftas) også. Begge tekstene handler om kvinners posisjon i samfunnet, og dette var noe som var et veldig kontroversielt tema på denne tiden. Kvinner ble ofte undertrykket og fikk ikke samme anerkjennelsen for samme ”yrke” som menn fikk. Camilla Colletts ”Om forfatterinner” handler om akkurat dette temaet. Hun skriver at kvinnene bare var halvfri, og bundet på mange måter. De fikk aldri samme posisjon i samfunnet selv om de var mye flinkere enn flere menn i sitt ”yrke”.
I ”Giftas” handler om ett enda mer kontroversielt tema, for her blir mannen på en måte undertrykt av kvinnen. Ingen menn ble på denne tiden undertrykt av kvinner, og forfatteren August Strindberg skriver derfor veldig kontroversielt. Det han skriver har moderne trekk ved at det handler om et kontroversielt tema, men det har en helt annen vinkling enn det ”Om forfatterinner”. Her blir rollene snudd, og det er kvinnen som er undertrykkeren. Denne teksten kan gjerne minne litt om hvordan dagens ekteskap er fordi her skal det være mer likestilling, og mannen er med å hjelper til i stedet for at kvinner skal gjøre alt arbeidet hjemme.